Hepatitt B kronisk
Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon, med sparsomme symptomer, som du aldri kan bli kvitt helt. Hovedmålet med behandling av kronisk hepatitt B er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. All hepatitt B-behandling blir derfor en form for forebyggende behandling.
Alle som har blitt smittet med hepatitt B-virus vil ha litt virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. Risikoen for å få oppbluss av hepatitt B eller komplikasjoner i form av skrumplever og leverkreft er avhengig av flere faktorer.
Du har økt risiko for skrumplever og leverkreft hvis du:
- har høye nivåer av hepatitt B-virus i blodet
- har leverkreft i familien
- har annen sykdom som stresser leveren slik som diabetes og fedme
- har høyt alkoholforbruk
- har andre kroniske virussykdommer som påvirker leveren slik com hepatitt C eller hiv
- bruker immunhemmende medisiner
Før
For å bestemme om behandling skal igangsettes må det tas blodprøver. Det vil også gjøres en fibroscan måling for å vurdere om det er tegn til arrvev i leveren. Noen ganger er det nødvendig med en leverbiopsi.
Under
Behandlingen består av tabletter som må tas daglig og er vanligvis langvarig (mange år). Interferon injeksjoner blir svært sjelden brukt. Blodprøver kontrolleres under behandlingen.
I noen få tilfeller kan behandlingen avsluttes etter bestemte kriterier.
Noen må undersøkes regelmessig med ultralyd av leveren (hver 6. måned), også dette etter bestemte kriterier.
Oppfølging
Uansett om du står på behandling eller ikke, må du til blodprøvekontroll minst 1 gang per år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1-2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.
Kilder for informasjon
Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)
Ofte stilte spørsmål
- Skal jeg gå til kontroller hos dere eller hos fastlegen?
De fleste med kronisk hepatitt B innkalles til en spesialistpoliklinikk for kontroll. Hvis du blir klassifisert som «inaktiv bærer» kan du følges opp av fastlegen, men da må du selv bestille deg time én gang i året. - Hva gjør jeg hvis fastlegen min ikke vet hvilke prøver som skal tas når jeg kommer dit på kontroll?
Når du er ferdig utredet og legen her mener du kan følges opp av fastlegen får både du og fastlegen din en oppsummering av tilstanden din – inkludert i hvilke stadium du er i – og en liste over de prøvene som skal tas. For «inaktive bærere» er det Hgb, hvite blodceller, boldplater (trombocytter), ASAT, ALAT og HBV DNA 1 gang per år. Hvis ALAT stiger igjen, og forblir høy uten at dere finner en annen forklaring, bør du henvises tilbake til oss. - Jeg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problemer for behandlingen?
Nei, på ingen måte. Siden du allerede bruker medisiner mot hiv, bruker du sannsynligvis ett av midlene som virker på hepatitt B også: tenofovir.
Kontakt
Sydbygget
Gastromedisinsk avdeling
Oppmøtested
Poliklinikk:
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Bruk hovedinngangen på hovedsykehuset på Våland. Gå inn til venstre og følg skiltene.
Sengepost 4H:
Sydbygget. Benytt hovedinngangen og ta første heis til 4. etasje.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger