HIV

Behandlingsprogram, Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner

Hiv er en kronisk virusinfeksjon hvor Hiv-viruset angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.

Les mer om Hiv og aids - symptomer og forløp
Informasjon fra helsenorge.no

Hiv og aids - symptomer og forløp

Hiv er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Aids er diagnosen som brukes ved langtkommet hivinfeksjon med komplikasjoner.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Det finnes ingen kurerende behandling for hivinfeksjon. Viruset kan føre til alvorlig sykdom og død, men med dagens behandling er leveutsiktene svært gode sammenlignet med tidligere. Med effektiv behandling, kan de fleste med hivinfeksjon (humant immunsviktvirus) leve et langt liv med redusert risiko for alvorlige sykdomskomplikasjoner.

Her kan menn som har sex med menn hurtigteste seg for hiv, helt gratis.

Slik smitter hiv-viruset

Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. De kroppsvæskene som inneholder nok virus til å overføre smitte er blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) kan også inneholde virus, men spiller liten rolle i smitteoverføring.

Seksuell kontakt

Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten. Over 90 prosent av smitte skjer ved seksuell kontakt. På verdensbasis er heteroseksuell smitte langt på vei det vanligste. Viruset overføres ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person.

Slimhinner finnes i skjeden, urinrøret, endetarmen, munnen og øynene. Smitte ved seksuell kontakt kan derfor skje ved vaginalt/analt samleie eller munnsex. Analt samleie regnes som mest risikofylt, men også ved munnsex er det mulig å bli smittet med hiv.

Hiv smitter lettere fra mann til kvinne enn omvendt. Blant menn som har sex med menn, er den mottakende part, det vil si den personen som mottar sæd, mest utsatt.

Å ha en annen seksuelt overførbar sykdom (klamydia, gonoré, herpes, syfilis eller andre sykdommer med sår eller puss) øker risikoen for overføring av hiv ved seksuell kontakt. Risikoen for smitte øker også​ ved samtidig skjedekatarr forårsaket av sopp.

Hivsmittede som er velbehandlet med antivirale medisiner vil ha svært lave virusmengder i blodet. Det har vist seg i praksis at velbehandlede ikke smitter sine seksualpartnere.

Smitte via blod

Hiv finnes i blod. Det kan overføres ved blodoverføring, en risiko som nå praktisk talt er eliminert i Norge på grunn av testing av blodgivere og varmebehandling av en rekke blodprodukter. Hiv kan også smitte ved rikelige blodmengder i kontakt med slimhinner eller synlig skadet hud.

Hiv kan spres blant sprøytebrukere ved deling av sprøyter, spisser eller annet utstyr. Dette gjelder både når det settes «stoff» eller dopingmidler. Det er svært viktig aldri å dele sprøyte eller spisser.

Fra mor til barn

Risikoen for overføring av smitte fra mor til barn ved svangerskap, fødsel og amming er cirka 30 prosent. Denne risikoen kan reduseres til under 1 prosent ved antiviral behandling av den gravide og barnet de første ukene etter fødselen, samt ved at barnet ikke ammes.

Les mer om Hiv og aids - symptomer og forløp (helsenorge.no)

1. Utredning

For å påvise hiv må du ta en blodprøve. Det kan ta opptil 12 uker etter risikosituasjon før smitten påvises. Det betyr at hvis du har vært i en risikosituasjon må du bruke beskyttelse i 12 uker og teste deg igjen på nytt da.

Dersom du ønsker å ta en hivtest kan du be om det hos fastlegen din. Dersom du ønsker å teste deg mer anonymt, kan du teste deg ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus eller andre klinikker for kjønnssykdommer. Helseutvalget og Aksept i Oslo har også tilbud om anonym hurtigtest. Helseutvalget tilbyr også hjemmetesting av hiv.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

2. Behandling

Det finne effektiv behandling mot hiv som reduserer risikoen for immunsvikt betydelig. I Norge er all behandling av hiv gratis. Behandlingen helbreder ikke sykdommen, men bremser produksjonen av nye viruspartikler nesten fullstendig slik at viruset nærmest blir borte fra blodet. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av tre ulike medisiner, ofte i form av 1-3 piller per dag.

Les mer om HIV behandling

HIV behandling

Hiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.

Alle hiv-positive i Norge blir tilbudt behandling så fort diagnosen er stilt og vi har fått litt oversikt over deg og livet ditt. Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer.

Målet med hiv-behandlingen er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig. Hvis man lykkes med å få virusnivået i blodet ned, noe de aller fleste lykkes med, vil immunforsvaret bli tilnærmet normalt igjen. Faren for hiv-relaterte sykdommer og plager vil da være veldig liten.

Medisiner som brukes til å redusere virusnivået ved en virusinfeksjon, kalles antiviral medisiner. Disse medisinene helbreder ikke virussykdommen, men bremser utviklingen av den. For å redusere virusnivået ved en hiv-infeksjon, brukes en kombinasjon av flere ulike antivirale medisiner.

  1. Før

    Hiv - behandling krever ingen spesiell forberedelse utover at du må innstille deg mentalt på å ta medisiner regelmessig livet ut. Regelmessig bruk er viktig for å unngå at viruset blir motstandsdyktig eller resistente mot medisinen.

  2. Under

    Moderne hiv-behandling er basert på en kombinasjon av minst tre medisiner – såkalt kombinasjonsbehandling. Medisinene tar du hjemme. Behandlingen varer livet ut. De fleste greier seg i dag med 1-3 tablett(er) 1 gang daglig, med eller uten mat. Dette er kombinasjonstabletter som inneholder flere virkestoffer i en og samme tablett. Ved kombinasjonsbehandling benyttes medisiner fra minst to grupper av hivmedisiner, oftest 2 NRTI + enten en integrasehemmer, en NNRTI eller en proteasehemmer.

    Gjør det vondt ?

    Selve behandlingen gjør ikke vondt, men du kan oppleve bivirkninger (se avsnittet "Vær oppmerksom").

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Det er gjort store fremskritt i behandling av hiv, men selv livslang behandling kurerer ikke infeksjonen. Personer som lever med hiv må gå regelmessig til kontroll for å sjekke at behandlingen virker, at den ikke forårsaker bivirkninger og for å få resept.

  3. Etter

    Hiv-behandlingen varer livet ut. Det er viktig å følge behandlingsopplegget nøye for å opprettholde et optimalt nivå av medisinen i kroppen, samtidig som det reduserer risikoen for resistensutvikling. Hvis det blir for liten mengde medisin i kroppen, vil ikke lenger behandlingen hindre viruset i å formere seg. Det kan føre til resistens, noe som innebærer at medisinene ikke lenger gir samme effekt.

    Hvis du tar medisinene hver dag, er risikoen veldig liten for at viruset skal bli resistent.

    Kontroll - oppfølging

    Du må komme til kontroll ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk jevnlig i årene som kommer. I begynnelsen er det mange blodprøver, målinger og registreringer. Du trenger også en del informasjon og - ikke minst - muligheter til å stille spørsmål. Det første halve året blir det derfor hyppige kontroller, både hos lege og sykepleier. Etter oppstart hivbehandling er det ofte kontroll hos sykepleier etter 4 uker og til legen etter 6 uker. Hvis alt går på skinner, og du ikke har flere tilleggsproblemer, holder det ofte med kontroll 1-2 ganger per år. En av disse kan ofte være hos en sykepleier.

    De viktigste blodprøvene er måling av virusnivået (=hiv-RNA) og antall CD4-celler. Virusnivået angir mengden hiv-virus i blodet. Målet med behandlingen er å komme ned til et ikke-målbart virusnivå (hivrna 0). Det betyr ikke at viruset er borte, men at virusnivået i blodet er så lavt at testen ikke kan påvise det. Antall CD4-celler viser hvor godt immunforsvaret fungerer. Når CD4 nivået er over 500 er det innenfor normalområdet. Det tas også en del andre klinisk kjemiske blodprøver årlig som lever/ nyreprøver, kolesterol osv.

    Rutinen er at vi sender deg innkalling til time i posten, med time til rutineprøverto uker før. Du får en sms-påminnelseto dager før lege/sykepleier-konsultasjonen, men dessverre får du ikke påminnelse før blodprøven. Det er likevel viktig at du kommer på riktig dag. På torsdager lager vi klar blodprøverekvisisjoner for hele kommende uke. Hvis legen har sagt du skal ta noen tilleggsprøver, eller du er med i et forskningsprosjekt, hekter vi dette på da. Hvis du kommet uten avtale blir det derfor veldig besværlig for oss å finne ut hvilke prøver du skal ta. Vi ber deg derfor om selv å legge inn en påminnelse på din egen mobil om timen du har for blodprøver.

    Ofte stilte spørsmål

    Hva gjør jeg dersom jeg har glemt å ta medisinene mine en dag?Det varierer litt med hvilke medisiner du bruker og står oftest detaljert i Spør om detaljer på apoteket når du henter ut medisinen!

    Hva gjør jeg når jeg trenger ny resept?Du må alltid sørge for at legen sender e-resept til apoteket når du er på legekontroll. Som oftest får du resept for 1 år. Apoteket gir deg som oftest beskjed om at resepten må fornyes når du henter ut de siste 3 pakkene.

    Må jeg bestille time for å ta blodprøver?Ja, det må du dessverre. Siden det er omkring 1700 hivpasienter som går til kontroller hos oss, må vi ha et system på dette. Det betyr at hvis du kommer for å ta rutineprøver uten avtale eller rekvisisjon får du antagelig ikke tatt det den dagen.

    Mer informasjon

    Norsk forening for infeksjonsmedisinFolkehelseinstituttet HivNorgeAkseptHelseutvalgetAidsmap

Vær oppmerksom

I likhet med alle andre medisiner kan hiv-medisiner gi bivirkninger, men bivirkningene er som regel få og milde.De vanligste bivirkningene er trøtthet, svimmelhet, kvalme, oppkast, diaré, søvnproblemer og hodepine. Disse bivirkningene avtar eller forsvinner som regel etter få uker. Enkelte hiv-medisiner kan gi bivirkninger som oppstår først etter lengre tids behandling. Hvis bivirkningene blir for vanskelig å håndtere, kan du i de fleste tilfeller bytte ut ett eller flere av medisinene i kombinasjonsbehandlingen. Snakk med legen eller sykepleieren din hvis du opplever bivirkninger.

Du skal aldri avbryte hiv-behandlingen på egen hånd uten å konferere med behandlende lege.

Forholdsregler

De fleste med hiv-infeksjon står på behandling, har et normal immunforsvar og behøver derfor ikke å ta spesielle hensyn i hverdagen. For å være best mulig beskyttet mot infeksjoner er det lurt å ta i mot vaksiner du får tilbud om.

Når du er i utlandet er god håndhygiene og beskyttelse mot myggstikk spesielt viktig. Det er også viktig at du ivaretar din egen seksuelle helse på en god måte. Lær deg detaljer om hvordan syfilis, chlamydia og gonore smitter, og hvordan du kan beskytte deg mot å få det. Du bør også kjenne til hvilke symptomer disse sykdommene kan gi. Oppsøk lege så fort du får sår eller plager som kan være tegn på kjønnssykdom. Da blir det ofte tatt en pinneprøve fra hals, anus og evt vagina, i tillegg til en urinprøve. Du kan også ha syfilis, chlamydia eller gonore uten å merke noe selv. Hvis du har et aktivt seksualliv med flere partnere bør du derfor teste deg jevnlig (hver 3.-6. mnd), selv om du ikke har plager. Vi sjekker rutinemessig alle for syfilis og hepatitt B og C en gang i året.

Hvis du ennå ikke står på hivbehandling er det spesielt viktig at du søker lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Hvis dette viser seg å være AIDS er det helt avgjørende at du kommer raskt i gang med behandling.

Gå til HIV behandling

 

 

 

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

 

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du bør alltid søke lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Dette er spesielt viktig hvis du ikke står på hivbehandling enda, siden det kan være symptomer på AIDS. Hvis du har CD4 lavere enn 200 må du bruke antibiotikatabletter (Baktrim) for å beskytte deg mot alvorlige bakterieinfeksjoner.

Arrangementer

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner
Besøkstider
tirsdag Tre tirsdager i måneden: 16.30-21.00
onsdag - torsdag 08.00-15.00
Telefon
915 80 241
mandag - fredag 08.00-15.00
Hjalmar Johansens gate 2
Besøksadresse
Hjalmar Johansens gate 2, 4019 Stavanger(Kart)

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Selvtest

​Har du ingen plager, men ønsker sjekk for seksuelt overførbare sykdommer? Da kan du ringe oss for avtale om selvtest.

Timeavtale

​For timeavtale må du ringe oss på telefon 915 80 241. For behandling for kjønnsvorter trenger du henvisning fra fastlege.

Toalettbesøk

Når du skal testes hos oss, må det ha gått minst to timer siden forrige toalettbesøk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.