Infeksjonsmedisinsk seksjon

HIV behandling

Hiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået ditt så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer. Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.

Innledning

Alle hiv-positive i Norge blir tilbudt behandling så fort diagnosen er stilt og vi har fått litt oversikt over deg og livet ditt.

Målet med hiv-behandlingen er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig. Hvis man lykkes med å få virusnivået i blodet ned, noe de aller fleste lykkes med, vil immunforsvaret bli tilnærmet normalt igjen. Faren for hiv-relaterte sykdommer og plager vil da være veldig liten.

Medisiner som brukes til å redusere virusnivået ved en virusinfeksjon, kalles antiviral medisiner. Disse medisinene helbreder ikke virussykdommen, men bremser utviklingen av den. For å redusere virusnivået ved en hiv-infeksjon, brukes en kombinasjon av flere ulike antivirale medisiner.

Før

Hiv - behandling krever ingen spesiell forberedelse utover at du må innstille deg mentalt på å ta medisiner regelmessig livet ut. Regelmessig bruk er viktig for å unngå at viruset blir motstandsdyktig eller resistente mot medisinen.

Under

Moderne hiv-behandling er basert på en kombinasjon av minst tre medisiner – såkalt kombinasjonsbehandling. Medisinene tar du hjemme. Behandlingen varer livet ut. De fleste greier seg i dag med 1-3 tablett(er) 1 gang daglig, med eller uten mat. Dette er kombinasjonstabletter som inneholder flere virkestoffer i en og samme tablett. Ved kombinasjonsbehandling benyttes medisiner fra minst to grupper av hivmedisiner (oftest 1 eller 2 NRTI + en integrasehemmer).

Gjør det vondt ?

Selve behandlingen gjør ikke vondt, men du kan oppleve bivirkninger.

Bivirkninger

I likhet med alle andre medisiner kan hiv-medisiner gi bivirkninger, men bivirkningene er som regel få og milde. De vanligste bivirkningene er trøtthet, svimmelhet, kvalme, oppkast, diaré, søvnproblemer og hodepine. Disse bivirkningene avtar eller forsvinner som regel etter få uker. Enkelte hiv-medisiner kan gi bivirkninger som oppstår først etter lengre tids behandling. Hvis bivirkningene blir for vanskelig å håndtere, kan du i de fleste tilfeller bytte ut ett eller flere av medisinene i kombinasjonsbehandlingen. Snakk med legen eller sykepleieren din hvis du opplever bivirkninger.

Du skal aldri avbryte hiv-behandlingen på egen hånd uten å konferere med behandlende lege.

Hvor lenge varer behandlingen?

Det er gjort store fremskritt i behandling av hiv, men selv livslang behandling kurerer ikke infeksjonen. Personer som lever med hiv må gå regelmessig til kontroll for å sjekke at behandlingen virker, at den ikke forårsaker bivirkninger og for å få resept.

Etter

Hiv-behandlingen varer livet ut. Det er viktig å følge behandlingsopplegget nøye for å opprettholde et best mulig nivå av medisinen i kroppen, samtidig som det reduserer risikoen for resistensutvikling. Hvis det blir for liten mengde medisin i kroppen, vil ikke lenger behandlingen hindre viruset i å formere seg. Det kan føre til resistens, noe som innebærer at medisinene ikke lenger gir samme effekt.

Hvis du tar medisinene hver dag, er risikoen veldig liten for at viruset skal bli resistent.

Kontroll - oppfølging

Du må komme til kontroll ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk jevnlig i årene som kommer. I begynnelsen er det mange blodprøver, målinger og registreringer. Du trenger også en del informasjon og - ikke minst - muligheter til å stille spørsmål. Det første halve året blir det derfor hyppige kontroller, både hos lege og sykepleier. Etter oppstart av hiv-behandling er det ofte kontroll hos sykepleier etter 4 uker og til legen etter 6 uker. Hvis alt går på skinner, og du ikke har flere tilleggsproblemer, holder det ofte med kontroll 1-2 ganger per år. En av disse kan ofte være hos en sykepleier.

De viktigste blodprøvene er måling av virusnivået (=hiv-RNA) og antall CD4-celler. Virusnivået angir mengden hiv-virus i blodet. Målet med behandlingen er å komme ned til et ikke-målbart virusnivå (hivrna 0). Det betyr ikke at viruset er borte, men at virusnivået i blodet er så lavt at testen ikke kan påvise det. Antall CD4-celler viser hvor godt immunforsvaret fungerer. Når CD4 nivået er over 500 er det innenfor normalområdet. Det tas også en del andre klinisk kjemiske blodprøver årlig som lever/ nyreprøver, kolesterol osv.

Vi sender deg innkalling til time for rutineprøver to uker før kontroll. Du får en sms-påminnelse fire dager før lege/sykepleier-konsultasjonen, men dessverre får du ikke påminnelse før blodprøven. Det er likevel viktig at du kommer på riktig dag. På torsdager lager vi klar blodprøverekvisisjoner for hele kommende uke. Hvis legen har sagt du skal ta noen tilleggsprøver, eller du er med i et forskningsprosjekt, hekter vi dette på da. Hvis du kommet uten avtale blir det derfor veldig besværlig for oss å finne ut hvilke prøver du skal ta. Vi ber deg derfor om selv å legge inn en påminnelse på din egen mobil om timen du har for blodprøver.

Ofte stilte spørsmål

Hva gjør jeg dersom jeg har glemt å ta medisinene mine en dag?
Det varierer litt med hvilke medisiner du bruker og står oftest detaljert i Spør om detaljer på apoteket når du henter ut medisinen.

Hva gjør jeg når jeg trenger ny resept?
Du må alltid sørge for at legen sender e-resept til apoteket når du er på legekontroll. Som oftest får du resept for 1 år. Apoteket gir deg som oftest beskjed om at resepten må fornyes når du henter ut de siste 3 pakkene.

Må jeg bestille time for å ta blodprøver?
Ja, det må du. Siden det er omkring 1700 hivpasienter som går til kontroller hos oss, må vi ha et system på dette. Det betyr at hvis du kommer for å ta rutineprøver uten avtale eller rekvisisjon får du antagelig ikke tatt det den dagen.

Mer informasjon

Norsk forening for infeksjonsmedisin Folkehelseinstituttet HivNorge Aksept Helseutvalget Aidsmap

Vær oppmerksom

Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.

Forholdsregler

De fleste med hiv-infeksjon står på behandling, har et normal immunforsvar og behøver derfor ikke å ta spesielle hensyn i hverdagen. For å være best mulig beskyttet mot infeksjoner er det lurt å ta i mot vaksiner du får tilbud om.

Når du er i utlandet er god håndhygiene og beskyttelse mot myggstikk spesielt viktig. Det er også viktig at du ivaretar din egen seksuelle helse på en god måte. Lær deg detaljer om hvordan syfilis, chlamydia og gonore smitter, og hvordan du kan beskytte deg mot å få det. Du bør også kjenne til hvilke symptomer disse sykdommene kan gi. Oppsøk lege så fort du får sår eller plager som kan være tegn på kjønnssykdom. Da blir det ofte tatt en pinneprøve fra hals, anus og evt vagina, i tillegg til en urinprøve. Du kan også ha syfilis, chlamydia eller gonore uten å merke noe selv. Hvis du har et aktivt seksualliv med flere partnere bør du derfor teste deg jevnlig (hver 3.-6. mnd), selv om du ikke har plager. Vi sjekker rutinemessig alle for syfilis og hepatitt B og C en gang i året.

Hvis du ennå ikke står på hivbehandling er det spesielt viktig at du søker lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Hvis dette viser seg å være AIDS er det helt avgjørende at du kommer raskt i gang med behandling.

Kontaktinformasjon

Buss

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Kart

Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus, Våland (sus.no/kart)

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min).

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Helse Stavanger har beredskapsplaner for å ivareta pasienttransport under covid-19. Under pandemien oppfordres det til å bruke eget kjøretøy til og fra behandling hvis det er mulig. Dersom reisen er over ti kilometer hver vei, dekkes tilleggsutgifter som parkering, bom og bilferge uten krav til dokumentasjon. For reiser under ti kilometer, dekkes utgifter hvis behovet er dokumentert av behandler.

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Besøkstider

Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00

Internett/wifi

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Isolasjon/smitte

Flere av våre pasienter er isolert på grunn av smitte - og det vises med en lapp på døren. Å være isolert innebærer å ligge alene på rom uten mulighet til å gå ut. Både personal og besøkende som skal inn på rommet må kles opp i smitteutstyr. Personalet vil veilede og informere pårørende om prosedyrer med tanke på dette.

Mattilbud

Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøkende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.

Pårørende på 3F

Vi ber om at pårørende som ønsker pasientopplysninger ringer etter kl 12.30. Da er legevisitten ferdig og ansvarlig sykepleier er oppdatert med tanke på behandlingen. Det er ønskelig at pårørende holder hverandre oppdatert om pasientens tilstand, slik at ikke alle ringer avdelingen.