HELSENORGE
Nevrosenteret

Hjerneslag

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.


Innledning

I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):

  • Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
  • Lammelse i arm og/eller ben på en side
  • Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale



Henvisning og vurdering



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.        

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.     



Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

Gå til EKG

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.
    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om CT-undersøkelse av hodet

CT-undersøkelse av hodet

CT står for computer tomografi og er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler.

CT er godt eget til å få fram endringer i hjernen. CT av hodet er spesielt nyttig for å undersøke:

  • Blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar)
  • Hjerneskader
  • Svulster
  • Slag

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette avhenger av hva vi skal se etter på bildene.

  1. Før

    Noen undersøkelser kan innebære forberedelser hjemme. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt når timen blir avtalt.

    For enkelte pasienter med redusert nyrefunksjon kan det bli aktuelt med tiltak dersom det skal gis kontrast. Dette vil det opplyses om ved innkalling.

    Faste medisiner tar du som normalt med mindre du har fått beskjed om annet ved innkalling.

    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt muntlig når timen blir avtalt.

    Vi ber deg fjerne øredobber og smykker før du kommer til undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen av CT-maskinen. Dette er en runding som er åpen i begge ender. Du blir ikke stengt inne i en tunnel.Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    En bildeserie tar bare noen sekunder. Enkelte ganger tas det flere serier.

    For enkelte undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastmiddel. Hvis du skal ha kontrast, settes (injiseres) kontrastvæsken inn ved hjelp av en kanyle som vi legger inn i blodåren før undersøkelsen.

    Dersom du skal ha kontrast blir du på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier og astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter undersøkelsen. Vi tar ut kanylen når ventetiden er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert ved innkalling.

    Svar på undersøkelsen
    Bildene blir gransket av røntgenlege i etterkant av undersøkelsen. Radiologiske undersøkelser krever ofte spesialkompetanse, og det vil variere hvor lang tid det tar å undersøke bildene.

    Svaret blir sendt til legen som henviste deg. Vi anbefaler at legen går gjennom resultatet med deg, men det vil også være tilgjengelig på helsenorge.no.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det liten risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene er tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Ved uttalte plager ta kontakt med henvisende lege.

Gå til CT-undersøkelse av hodet

 

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.



Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les mer om Trombolysebehandling

Trombolysebehandling

 

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Ved symptomer på hjerneslag der det kan være aktuelt med trombolysebehandling gjør vi først en rask nevrologisk undersøkelse. Etter CT- eller MR-undersøkelse avklarer vi om du skal starte med trombolysebehandling. I noen tilfeller blir det tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

    Trombolysebehandlingen blir gitt intravenøst via venekanyle, vanligvis i armen/på hånden. Under og rett etter behandlingen blir blant annet puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor (hjerneovervåking).

  3. Etter

    For å følge med på hvordan behandlingen virker gjennomfører vi hyppige nevrologiske undersøkelser. Intensiteten av den første hjerneovervåkingen avhenger av din tilstand og resultater av undersøkelser. Overvåkingen blir som regel redusert gradvis i løpet av det første døgnet. Trombolysebehandling innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%).

    For sikkerhets skyld anbefaler vi sengeleie den første tiden. Bildekontroll (CT eller MR) blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette er for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling og for å vurdere endelig infarktstørrelse.

    Oppfølgingen er avhengig av den kliniske situasjonen og av resultatene av undersøkelsene vi har gjort. Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. Vi kartlegger dine rehabiliteringsbehov og den første rehabiliteringen starter allerede på sykehuset.

Gå til Trombolysebehandling

Hjerneblødning

Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

Det finnes forskjellige typer hjerneblødning: 

Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll. 

Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin. 

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten. 
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.



Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 

Les mer om Rehabilitering etter hjerneslag (hjerneblødning, hjerneinfarkt)

Rehabilitering etter hjerneslag (hjerneblødning, hjerneinfarkt)

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning, behandling og rehabilitering. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

Definisjon av rehabilitering

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3
  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg
    • individuell plan dersom du har dette
    • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din.
    • ortopediske hjelpemidler og behandlingshjelpemidler dersom du har det
    • treningstøy og eventuelt badetøy
    Vi trenger informasjon om
    • du har behov for spesialkost
    • du har behov for tolk
    • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass
    Tenk gjennom målene du har for oppholdet

    Dine mål for oppholdet er viktig for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din, og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget for hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

    Formulere mål

    Du utarbeider dine mål i samarbeid med det tverrfaglige teamet i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i prosessen.

    Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi kunne hjelpe deg med å konkretisere dem ytterligere sammen med deg. En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på og er motivet for å oppnå målene dine. Det tverrfaglige teamet vil så langt som mulig bistå deg i denne prosessen.

  2. Under

    Under et rehabiliteringsopphold er det nødvendig å prioritere noen behandlingstiltak framfor andre. Derfor må behandlingen utformes med utgangspunkt i tett dialog mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet. Lengden på rehabiliteringsopphold varierer og tilpasses individuelt.

    Du vil under oppholdet ha en kontaktlege og koordinator. Dette får du informasjon om når du blir innlagt. Avhengig av ditt rehabiliteringsbehov vil aktuelle faggrupper involveres og kartlegge din helsetilstand og eventuelt følge deg opp videre i løpet av innleggelsen. I tillegg til lege og sykepleier vil faggruppene bestå av hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog, sosionom og synspedagog.

    Etter kartleggingen er gjennomført vil det avholdes et målmøte der mål for oppholdet avklares og en rehabiliteringsplan utarbeides. Du vil også få en timeplan (dagsplan eller ukeplan). For noen pasienter kan det være aktuelt å motta rehabiliteringstilbudet som dagpasient.

    Sykepleiere og hjelpepleier gjennomfører trening og rehabilitering i daglige gjøremål gjennom hele døgnet, og gjennomfører tiltak som er anbefalt av de øvrige faggruppene. Daglige gjøremål kan være stell, spising, forflytning, påkledning og lignende. Behandling av de øvrige faggruppene foregår på dagtid på hverdager.

    Ved behov vil det avholdes møter med teamet og pasient/pårørende/kommune/andre aktuelle instanser. Vi anbefaler å ha med deg pårørende på møtene.

    Avdelingen har egne barneansvarlige. Ved behov tilbyr vi egne samtaler med barn som pårørende.

  3. Etter

    De fleste pasienter som har hatt rehabiliteringsopphold etter hjerneslag hos oss, vil ha behov for videre rehabilitering etter utskrivelse. Dette vil vanligvis være tilbud i regi av kommunen, og kan foregå for eksempel i en rehabiliteringsinstitusjon eller i hjemmet. Hjemkommunen vil kontaktes tidlig i forløpet slik at de blir informert om nytilkommet hjelpebehov, og for å planlegge videre rehabiliteringsforløp. Kommunen kan beslutte at du vil bli fulgt opp av IKART, interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam.

    Etter endt opphold vil det utarbeides en tverrfaglig rapport og medisinsk epikrise som beskriver rehabiliteringsoppholdet og din situasjon, i tillegg til anbefaling for videre oppfølging. Du vil motta en kopi av rapporten, og denne vil også bli sendt til fastlegen din, og med ditt samtykke til andre aktuelle samarbeidspartnere, f.eks koordinerende enhet. Disse dokumentene kan du også finne på helsenorge.no. ved å logge inn på Min side (under Pasientjournal).

    Vanligvis blir du kalt inn til poliklinisk kontroll ved avdelingen ca. 3 måneder etter utskrivelse. Det vil da blant annet vurderes hvorvidt du er aktuell for andre rehabiliteringstilbud ved avdelingen, som:

    Les mer om egentrening etter hjerneslag

Gå til Rehabilitering etter hjerneslag (hjerneblødning, hjerneinfarkt)

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt



Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 



Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?