Hjerneslag

Behandlingsprogram, Nevrosenteret

Et hjerneslag inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen er brutt. Hvis hjernecellene er for lenge uten tilførsel av blod, vil de dø og funksjonen som kodes av området går tapt.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Innledning

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt) eller hjerneblødning, det vil si at en blodåre sprekker. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):

  • Facialisparese: Plutselig ansiktslammelse på den ene siden.
  • Lammelse i arm og/eller fot på en side
  • Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale.

1. Utredning

2. Behandling

Behandlingen er forskjellig om det er hjerneinfarkt eller hjerneblødning.

På sykehuset blir det raskt tatt et bildet av hjernen (CT eller MR) for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Dersom det foreligger et infarkt og du har kommet raskt inn til sykehuset kan vi gi blodproppoppløsende medisin (intravenøs trombolyse) som kan minimere utfallene. Noen ganger kan store blodpropper fjernes mekanisk ved å gå inn i blodårene med en kateter (trombektomi). Ved hjerneblødning er det viktig med god overvåking og senkning av blodtrykket. I sjeldne tilfeller kan det også bli nødvendig med en operasjon.

Les mer om Trombolysebehandling

Trombolysebehandling

 

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

     

    Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

    I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

     

    Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

  3. Etter

     

    Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontroll blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Gå til Trombolysebehandling

Les mer om Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

Blodtrykk er trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene. Grensene for normal og akseptabel blodtrykk er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om aktiv behandling gis (trombolyse/trombektomi ved hjerneinfarkt).

I noen tilfeller kan det være behov for  å senke blodtrykket med medikamenter i akutt fase.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

    Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

  3. Etter

    Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Gå til Blodtrykksbehandling

Videre behandling etter hjerneinfarkt

De fleste blir behandlet med blodfortynnende medisiner: Enten platehemmende medisin eller antikoagulasjon. Kolesterolsenkende medisin (statin) som har også vist seg til å være fordelaktig ved normale kolesterolverdier.
Alle pasienter får så en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse.

Blodtrykkskontroll er viktig og mange vil utskrives med blodtrykksmedisin. Det er viktig at du og fastlegen følger opp blodtrykket nøye.

Rehabilitering etter hjerneslag

Alle pasienter får en tverrfaglig vurdering på Slagposten (fysioterapi, ergoterapi, evt. logopedi). I tillegg kobler vi inn ernæringsfysiolog, sosionom eller prest hvor det er nødvendig eller ønsket. Dersom du har funksjonsutfall får du rehabilitering allerede på Slagposten. Videre opptrening – enten hjemme eller i institusjon – blir planlagt individuelt etter dine muligheter og behov. Ofte er en langvarig treningsprosess nødvendig og forbedring av funksjoner kan komme senere i rehabiliteringsfasen, også etter utskrivelse.

3. Oppfølging

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen. Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at disse blir hentet på apoteket samme dag som du drar hjem.

Det er viktig at du får en god oppfølging av din fastlege. Fastlegen skal koordinere tiltakene som er igangsatt av sykehuset. Ofte blir utfall eller problemer først oppdaget etter utskrivelsen når du er i ditt vanlige miljø og ikke lengre skjermet på sykehuset. Fastlegen kan da sette i gang tiltak og koble inn igjen sykehuset dersom behov.

Alle pasienter blir fulgt opp etter 3 måneder av en sykepleier som ringer deg. Sykepleieren vil stille spørsmål om funksjon og opplevelse. Du vil og innkalles til en poliklinisk kontroll ved Slagpoliklinikken dersom du har behov for det.

Risikofaktorer for hjerneslag

Mange risikofaktorer for hjerneslag kan det gjøres noe med og gjentagelsesrisiko for hjerneslag kan senkes betydelig.

Røyking

Røyking dobler hjerneinfarktrisiko og det anbefales på det sterkeste absolutt røykestopp. Det kan være vanskelig å stumpe røyken for godt, imidlertid bør det prøves så godt som overhodet mulig. Fastlegen kan hjelpe når det skulle være vanskelig, og det finnes både medikamentelle og ikke medikamentelle hjelpemidler.

Røyketelefonen på 800 400 85 eller nettsiden www.slutta.no  kan være viktige hjelpemiddeler i avvenningsfasen.

Bevegelse

Å være aktiv er viktig etter hjerneslag. Derfor bør hjerneslagpasienter prøve å mosjonere etter evne. Ellers skal hjerneinfarktpasienter leve så normalt som mulig, spise variert og delta aktivt i samfunnet.

Førerkort

Lovgivningen i Norge er tydelig: Pasienter som har gjennomgått hjerneslag har ikke lov å kjøre bil eller annen kjøretøy i tre måneder, uansett invaliditetsgrad. Etter tre måneder skal fastlegen vurdere motorisk og kognitiv funksjon før hjerneslagpasienter får lov å kjøre igjen. Ved tvilstilfeller bør hjerneslagpasienter henvises til nevrologisk poliklinikk eller Lassa rehabilitering til førerkortvurdering.

Pasienter etter gjennomgått TIA har ikke lov å kjøre bil eller annen kjøretøy i 2-4 uker (avhengig av fare for tilbakefall). Pasienter med TIA trenger ikke vurderes av fastlege før de kan gjenoppta kjøringen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.