Høyt stoffskifte

Behandlingsprogram, Endokrinologisk seksjon

Høyt stoffskifte (hypertyreose) skyldes overproduksjon av hormonene thyroksin og triiodthyronin.  Disse hormonene kontrollerer stoffskiftet.

Les mer om Høyt stoffskifte
Informasjon fra helsenorge.no

Høyt stoffskifte

Høyt stoffskifte skyldes for høy produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Dette fører til at alle cellene i kroppen går på ”høygir”. Behandlingen tar sikte mot å normalisere stoffskiftet, fjerne plagene og behandle sykdommen i skjoldbruskkjertelen.

​Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) er en liten kjertel ved strupehodet på halsen.​​ Den er så liten i størrelse at den vanligvis ikke kan sees eller kjennes med fingrene.

Skjoldbruskkjertelen produserer stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og triiodthyronin (T3) under nøye kontroll av TSH fra hypofysen, som er kroppens hormontermostat. Stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen føres med blodet til alle celler i kroppen og kontrollerer stoffskiftet i cellene.

Noen sykdommer i skjoldbruskkjertelen kan føre til for høy produksjon av stoffskiftehormoner. Alle cellene i kroppen jobber da for mye og personen blir syk.

Cirka 3 prosent av befolkningen rammes av høyt stoffskifte i løpet av livet. Størstedelen er kvinner.

Graves sykdom

I Norge er Graves sykdom den vanligste årsaken til høyt stoffskifte. Sykdommen skyldes at skjoldbruskkjertelen blir overstimulert på grunn av høyt TRAS-antistoff (Thyroideareseptor-antistoff). TRAS produseres av kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret), og Graves sykdom er derfor en autoimmun sykdom.


Ved ubehandlet høyt stoffskifte som skyldes Graves sykdom kan man etter hvert bli svært syk.

Toksisk knutestruma eller toksisk adenom

Iblant er årsaken til høyt stoffskifte godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, som produserer litt for mye stoffskiftehormon. Man har da toksisk knutestruma eller toksisk adenom – hvis det bare er én knute.

Personer med toksisk knutestruma kan ofte ha bare lett forhøyet stoffskifte, og dette kan vare over år, før sykdommen blir oppdaget. I denne situasjonen er det økt risiko for utvikling av beinskjørhet og hjertesykdom med hjerterytmeforstyrrelser (atrieflimmer) og hjertesvikt. 

Symptomer på høyt stoffskifte

​Noen opplever at symptomene utvikler seg raskt og er lette å beskrive, og søker derfor lege raskt. Andre opplever gradvis utvikling av symptomene over tid (gjennom flere år), og det kan da gå lenge før de får konstatert høyt stoffskifte.

Vanlige symptomer på høyt stoffskifte er:

  • indre uro og eventuelt angst
  • søvnproblemer
  • hjertebank, brystsmerter, tung pust
  • økt svette
  • vekttap
  • urolig mage – diaré
  • uregelmessig menstruasjon
  • smerter i ledd
  • skjelvinger, muskelsvakhet
  • dårligere kondisjon
  • struma – hevelse på halsen grunnet forstørret skjoldbruskkjertel
  • ufrivillig stirrende blikk
  • smerter og press bak øynene, hevelse rundt øynene, dobbeltsyn

Du kan enkelt få tatt en blodprøve for å finne ut om stoffskiftet ditt er høyt, lavt eller normalt.

Les mer om Høyt stoffskifte (hyperthyreose) (helsenorge.no)

Innledning

Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet, enten ved hjelp av medisiner, radiojod eller operasjon.

Henvisning og vurdering

Noen pasienter henvises til hormonspesialist (endokrinolog). Dette blir gjort av fastlegen. Hvis det ikke er spesielt alvorlige symptomer, kan det ta noe tid før du kommer til utredning eller behandling. Graviditet, øyeproblem eller kraftige symptomer/svært høye hormonnivå gjør at man skal komme raskt til utredning.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om: 

  • grad av hypertyreose og TRAS-måling
  • andre sykdommer, spesielt hjertesykdom eller risiko for hjertesykdom
  • graviditet
  • fertilitetsproblem
  • undersøkelse av skjoldbruskkjertelen

 

Utredning

Fastlegen din tar blodprøver som måler stoffskiftehormon og andre stoffer som kan si noe om årsaken til at du har høyt stoffskifte.

Hvis det blir funnet knuter i skjoldbruskkjertelen blir du henvist til ultralydundersøkelse og det vil bli vurdert behov for å ta prøve fra knuten (såkalt finnålspunksjonscytologi).

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen kan være aktuelt for å avklare årsaken til sykdommen. Undersøkelsen innebærer å sprøyte små mengder radioaktivt stoff inn i blodet og ta bilder av skjoldbruskkjertelen. Undersøkelsen skal ikke gjøres ved graviditet.

Behandling

Det er tre mulige behandlinger; medisiner, radiojod eller kirurgi. Du vil få informasjon fra legen om hvilken behandling som er aktuell for deg.

Medisiner: Reduserer produksjonen av stoffskiftehormon i skjoldbruskkjertelen. Bedring av symptomene skjer som regel innen 2-3 uker. Vanligvis vil man forsøke å avslutte behandlingen etter 12-18 måneder. Blodprøver og størrelsen på skjoldbruskkjertelen vil si noe om sykdomsaktiviteten og dermed noe om tidspunkt for å forsøke å slutte med medisiner. 30-50 % av pasientene får ikke tilbakefall. Etter avsluttet medikamentell behandling, bør blodprøver kontrolleres etter 4-6 uker, og deretter med tre måneders intervall det første året, samt ved symptomer på oppblussing av sykdommen.

Dersom det er tegn til ny sykdomsaktivitet, kan behandling med radiojod eller operasjon vurderes.

Radiojod: Pasienten får en tablett som inneholder radioaktivt jod. Stoffet samler seg i skjoldbruskkjertelen, der strålingen vil få vev til å skrumpe inn. Behandlingen er anbefalt for pasienter med lite struma (liten forstørrelse av skjoldbruskkjertelen og ukomplisert hypertyreose). Behandlingen skal ikke gis til gravide, eller til kvinner som planlegger å bli gravide de første seks månedene etter behandlingen.

Kirurgi: Operasjon for å fjerne skjoldbruskkjertelen, vanligvis hele. Denne behandlingen er å foretrekke for pasienter som har tegn til utstående øyne som følge av for høyt stoffskifte eller stor forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Pasienten bør ha normalt stoffskifte før operasjonen og blir derfor først behandlet med medisiner. Etter operasjonen trenger pasienten vanligvis behandling med stoffskiftehormon (tyroksin) resten av livet. For å sikre rett dosering blir blodprøvene kontrollert med 4-6 ukers mellomrom til man finner rett dose.

Operasjon kan og være aktuelt ved svangerskapsønske.

Oppfølging

Oppfølgingen er avhengig av hvilken behandling du får.

Pasienter som får medikamentell behandling må være oppmerksomme på følgende:

  • Ved infeksjon og feber må du ta kontakt med lege for kontroll av hvite blodlegemer. Det kan være aktuelt med behandlingspause frem til prøvesvaret er klart.
  • Unngå soleksponering.
  • Unngå fysisk belastning så lenge du har symptomer på høyt stoffskifte.
  • Høyt stoffskifte kan gjøre at du tåler mindre alkohol.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Koronavirus: Timeavtale eller på besøk hos oss?

Vi har besøkskontroll på sykehuset. Dette gjør vi for å redusere risikoen for smitte blant pasienter og helsepersonell.

Les mer om hvordan du går frem hvis du har timeavtale eller skal på besøk hos oss.

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?