Høyt stoffskifte

Behandlingsprogram, Endokrinologisk seksjon

 

Høgt stoffskifte (hypertyreose) skuldast overproduksjon av hormonene thyroksin og triiodthyronin.  Desse hormona kontrollerer stoffskiftet.

Les meir om Høyt stoffskifte
Informasjon frå helsenorge.no

Høyt stoffskifte

Høyt stoffskifte skyldes overproduksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen, og dette fører til at kroppen går på høygir. Behandlingen tar sikte mot å normalisere stoffskiftet og fjerne plagene.

​Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) er en liten kjertel ved strupehodet på halsen. Den produserer hormoner (tyroksin T4 og triiodthyronin T3) som føres med blodet til celler i hele kroppen. Hormonene kontrollerer stoffskiftet.

Noen sykdommer i skjoldbruskkjertelen kan føre til overproduksjon av hormoner. Kroppen går da på høygir.

I Norge er den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte Graves sykdom. Graves sykdom gjør at skjoldbruskkjertelen blir overstimulert av antistoffer fra kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret). Dette kalles TRAS-antistoff.

Det kan også oppstå godartede knuter i skjoldbruskkjertelen som gjør at hormonproduksjonen løper løpsk. Dette kalles på fagspråket toksisk knutestruma.

Cirka 3 prosent av befolkningen rammes av høyt stoffskifte i løpet av livet. Størstedelen av disse er kvinner.

Ubehandlet høyt stoffskifte er ubehagelig, men øker også risikoen for utvikling av beinskjørhet og en hjerterytmeforstyrrelse kalt atrieflimmer eller forkammerflimmer.

Symptomer på høyt stoffskifte

​Noen opplever at symptomene utvikler seg raskt og er lette å beskrive, og søker derfor lege raskt. Andre opplever gradvis utvikling av symptomene over tid, og det går derfor lenge før de får konstatert høyt stoffskifte.

De vanligste symptomer er

  • indre uro og eventuelt angst

  • søvnvansker

  • ufrivillig stirrende blikk

  • smerter bak øynene, eventuelt utstående øyne

  • struma – hevelse på halsen grunnet forstørret skjoldbruskkjertel

  • hjertebank, brystsmerter eller tung pust

  • svettetendens

  • vekttap

  • diaré

  • uregelmessige menstruasjoner

  • smerter i ledd

  • skjelvinger og muskelsvakhet

Du kan enkelt få tatt en blodprøve for å finne ut om stoffskiftet er høyt, lavt eller normalt.

Les meir om Høyt stoffskifte (hyperthyreose) (helsenorge.no)

Innleiing

 

Målet med behandlinga er å normalisere stoffskiftet, anten ved hjelp av medisinar, radiojod eller operasjon.

Tilvising og vurdering

 

Nokre pasientar bør visast til hormonspesialist (endokrinolog). Dette blir gjort av fastlegen. Viss det ikkje er spesielt alvorlege symptom, kan det ta noko tid før du kjem til utgreiing eller behandling. Graviditet, augeproblem eller kraftige symptom/svært høge hormonnivå gjer at ein skal komme til raskt.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Tilvisinga må innehalde opplysningar om: 

  • grad av hypetyreose og resultat av TRAS-måling
  • andre sjukdommar, spesielt hjartesjukdom eller risiko for hjartesjukdom
  • graviditet
  • fertilitetsproblem
  • undersøking av skjoldbruskkjertelen

 

1. Utgreiing

 

Fastlegen din tar blodprøvar som måler stoffskiftehormon og andre stoff som kan seie noko om årsaka til at du har høgt stoffskifte.

Viss det blir funne knutar i skjoldbruskkjertelen, blir du vist til ultralydsundersøking og det vil bli vurdert behov for å ta prøve frå knuten (såkalla finnålspunksjonscytologi).

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen kan vere aktuelt for å avklare årsak til sjukdomen. Undersøkinga inneber å sprøyte små mengder radioakitvt stoff inn i blodet og ta bilder av skjoldbrukskjertelen. Undersøkinga skal ikkje gjerast ved graviditet.


2. Behandling

Det er tre moglege behandlingar; medisinar, radiojod eller kirurgi. Du vil få informasjon frå legen om kva behandling som er aktuell for deg.

Medisinar:  Reduserer produksjonen av stoffskiftehormon i skjoldbrukskjertelen. Betring av symptoma skjer som regel innan 2-3 veker. Vanlegvis vil ein forsøke å avslutte behandlinga etter 12-18 månadar. Blodprøvar og storleiken på skjoldbrukskjertelen vil seie noko om sjukdomsaktiviteten og dermed noko om tidspunkt for å forsøke å slutte med medisinar. 30-50 % av pasientane vil ikkje ha noko tilbakefall. Etter avslutta medikamentell behandling, bør blodprøvar kontrollerast etter 4-6 veker, og deretter med tre månedars intervall det første året, samt ved symptom på oppblussing av sjukdomen.

Dersom det er teikn til ny sjukdomsaktivitet, kan behandling med radiojod eller operasjon vurderast.

Radiojod: Pasienten får ein tablett som inneheld radioaktivt jod. Stoffet samlar seg i skjoldbrukskjertelen, der strålinga vil få vev til å skrumpe inn. Behandlinga er anbefalt for pasientar med lite struma (liten forstørringe av skjoldbruskkjertelen og ukomplisert hyperthyreose). Behandlinga skal ikkje gis til gravide, eller kvinner som planlegg å bli gravidedei første seks månadane etter behandlinga.

Kirurgi: Operasjon for å fjerne skjoldbrukskjertelen, vanlegvis heile. Denne behandlinga er å føretrekke for pasientar som har teikn til utståande auger som følge av for høgt stoffskifte eller stor forstørring av skjoldbruskkjertelen. Pasienten bør ha normalt stoffskifte før operasjonen og blir derfor først behandla med medisinar.  Etter operasjonen treng pasienten vanlegvis behandling med stoffskiftehormon (tyroksin) resten av livet. For å sikre rett dosering, blir blodprøvane kontrollerte med 4-6 vekers mellomrom til rett dose funne.

Operasjon kan og vera aktuelt ved svangerskapsønske.

3. Oppfølging

Oppfølginga er avhengig av kva behandling du får.

Pasientar som får medikamentell behandling må vere merksame på følgjande:

  • Ved infeksjon og feber må du ta kontakt med lege for kontroll av kvite blodlekamar. Det kan vere aktuelt med behandlingspause til svaret er klart.
  • Unngå soleksponering.
  • Unngå uttalt fysisk belastning så lenge du har symptom på høgt stoffskifte.
  • Høgt stoffskifte kan gjere at du tåler mindre alkolhol.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.