Hudtransplantasjon ved plastikk- og håndkirurgisk poliklinikk

• Ved poliklinisk behandling: Oppmøte til timen. Du trenger ikke å faste
• Ved dagkirurgisk behandling: Oppmøte til avtalt til. Du må være fastende fra midnatt. Se informasjon om faste.
  
• Ved innleggelse: Oppmøte dagen før operasjonen.  Du skal ikke faste oppmøtedagen.

Ved de fleste sår benyttes et delhudstransplantat. Et delhudstransplantat består av overhud (epidermis) og deler av lærhuden (dermis) som høstes fra en såkalt donorflate med frisk hud (oftest låret eller setet). Etter at huden er fjernet blir den meshet, det vil si at den kjøres gjennom en maskin som lager små snitt i transplantatet og dermed gjør at det kan strekkes og dekke et betydelig større område. Ulempen med dette er at transplantatet får et rutemønstret utseende som i enkelte tilfeller kan oppfattes som kosmetisk skjemmende av pasienten.

Transplantatet legges over sårdefekten og festes med stifter eller sting. Det legges en stabil bandasje bestående av skumgummi eller kompresser over transplantatet, denne stiftes eller sys fast for å sikre at transplantatet får godt kontakt med vevet og ikke forskyves, og for å hindre væskeansamling mellom transplantatet og vevet. Dette kalles en buttonering.

Ved sår i ansiktet benyttes ofte fullhudstransplantater fordi man da får et bedre kosmetisk resultat. Et fulllhudstransplantat består av alle hudlagene og høstes gjerne fra halsen eller innsiden av overarmen, fordi huden i disse områdene ligner mest på huden i ansiktet. Dessuten er det ofte nok hud her til at donorområdet kan sys igjen. Transplantatet meshes ikke, slik at det rutemønstrede arret unngås, men det hender at det skjæres noen striper i det slik at væske som samler seg under skal slippe gjennom. Fullhudstransplantatet sys fast i sårkantene og buttoneres på lik linje med et delhudstransplantat, men skal normalt ikke avbuttoneres før den sjette eller syvende dagen etter operasjonen. Resten av behandlingen følger samme prosedyre som ved delhudstransplantasjon.

Avhengig av hvor stort område som skal transplanteres, lokalitet til sår og/eller donorflate og pasientens tilstand for øvrig tar en hudtransplantasjon alt fra en halv time til flere timer.

Gjør det vondt?

Buttoneringen skal som regel sitte på i fire - fem dager etter hudtransplantasjonen. Av og til gjør forhold under og/eller etter operasjonen at man velger å ta av denne bandasjen tidligere enn normalt, dette kan for eksempel skyldes mistanke om infeksjon eller blødning/væskeansamling under transplantatet.

Etter at transplantatet er 'avbuttonert' skiftes bandasjene hver eller annenhver dag. Hvor ofte den skiftes og hvilke bandasjer som benyttes avhenger av hvor godt transplantatet har festet seg. En til to uker etter avbuttonering er transplantatet normalt fullstendig tilhelet og bandasjering ikke lenger nødvendig.

På donorflaten, som kan sammenlignes med et skrubbsår legges det spesialbandasjer og dette tilheler av seg selv i løpet av 14 - 21 dager.

Bevegelsesrestriksjoner

Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en hudtransplantasjon for å gi det nye transplantatet tid og ro til å feste seg i vevet. Dette gjelder alle transplantater på bena, over ledd eller i andre områder der huden er utsatt for mye strekk og drag i forbindelse med bevegelse. Størrelsen på et transplantat i seg selv kan også føre til at restriksjoner er nødvendige.

Bevegelsesrestriksjoner består oftest i et sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at pasienten de første 5 dagene etter transplantasjonen må holde sengen, gjerne med det transplanterte området hevet. Etter avbuttonering vurderes det i hvilken grad bevegelsesrestriksjonene kan oppheves, mobilisering skjer alltid gradvis.

Oppfølging

Avhengig av årsaken til hudtransplantasjonen følges pasienter opp ved plastikkirurgisk poliklinikk, hos fastlege eller av hjemmesykepleien. Dette besluttes av kirurg i det enkelte tilfelle.