HELSENORGE
Velg språk
Føde- og barselseksjonen

Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.


Innledning

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter fødselen i gang, framskynder vi fødselen før kroppen egentlig er klar. Å få fødselen i gang kan for enkelte kvinner ta flere dager, for andre bare noen timer.


Henvisning og vurdering

Oppstår det sykdom eller komplikasjoner i svangerskapet, vil du bli henvist til sykehuset fra jordmorden eller legen din. Fødselen kan bli satt i gang dersom dette blir vurdert som den beste behandlingen for deg og/eller barnet.


Før

Et svangerskap blir definert som overtidig fra og med dag 294 (fullførte 42 uker), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Helsedirektoratet anbefaler trivselskontroll (terminkontroll) hos en spesialist i fødselshjelp når svangerskapet har nådd 41 uker.

Du får tilbud om trivselskontroll (terminkontroll) på fødepoliklinikken ved fødeavdelingen når du er 4-7 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid. Du må selv ta kontakt med sykehuset den 3. dagen etter ultralydtermin for å avtale trivselskontroll.

Gravide med kjent risiko i svangerskapet får time til igangsetting i samråd med jordmor eller lege, som vil informere deg om du selv skal bestille time for igangsetting.

Bestille trivselskontroll (terminkontroll)

Terminkontroller utføres på hverdager. Du ringer selv for å bestille time når du er 40 + 6 (3 dager over termin) på telefon 47 66 04 12 (mellom kl. 10-14). 

Hva skjer under trivselskontrollen?

Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor eller lege ved kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært.

Vanlig svangerskapskontroll inngår i undersøkelsen. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

  • CTG-registrering der vi registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
  • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
Vaginalundersøkelse kan noen ganger være aktuelt å gjøre.

Ofte setter vi opp en ny time for vurdering og eventuelt igangsetting, om ikke fødselen starter av seg selv.

Under

Ulike metoder for å sette i gang fødsel

Vi bruker ulike metoder for å fremskynde en fødsel. En individuell vurdering avgjør hvilken metode som blir brukt. 

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg. For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor utføre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlingen oftest å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.

Modning av livmorhalsen ved hjelp av ballongkateter

Hva skjer under behandlingen?
Et mykt silikonkateter føres inn gjennom livmorhalsen. En ballong fylles på innsiden som legger press mot livmorhalsen og fører til modning/åpning. Det kan også plasseres en ballong i skjeden utenfor livmorhalsen, slik at de to ballongene presses mot hverandre og fører til modning/åpning av livmorhalsen. 

Hvordan virker kateteret?
Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og å modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvor lenge varer behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Du kan reise hjem med kateteret og komme tilbake til avtalt tid neste dag. Dersom kateteret faller ut, du får rier eller det renner fostervann, tar du kontakt med fødeavdelingen. I noen tilfeller ønsker vi at du skal bli på fødeavdelingen eller på pasienthotellet etter at induksjonen er startet. 

Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden, eller det kan bli gitt som en tablett.

Hva skjer under behandlingen?
Det blir tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet.

Hvor lenge varer behandlingen?
Hver 2. time blir det vurdert om behandlingen har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier/sammentrekninger, vil styrken og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.

Ny tablett som du svelger blir gitt hver andre time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange tabletter som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor eller lege vil fortløpende vurdere effekten av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling og oppfølging, og sette i verk tiltak.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

 

Før behandlingen starter, vil lege eller jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Stikke hull på fosterhinnen - ta fostervannet

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg kan amniotomi, å «ta vannet», stimulere til rier. Det vil si at jordmor eller lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut.

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet oxytocin. Det er hormonet oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.
Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
 
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. 

Etter

Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

Om fødselen ikke starter

Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

Les mer om Keisersnitt

Keisersnitt

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Medisinske årsaker inkluderer også psykiske lidelser.

  1. Før

    Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre keisersnitt. Legen vurderer også om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Det blir alltid tatt hensyn til kvinnens ønske i denne vurderingen.

    Husk å ta med helsekort for gravide og blodprøvesvar. Dersom du bruker medisiner er det viktig at medisinlisten er oppdatert.

    Har du vært behandlet ved sykehus utenfor Norden, eller vært i flyktningeleir i løpet av det siste året?

    Hvis ja, ta kontakt med din fastlege så snart som mulig for å ta prøver for MRSA/VRE/ESBL. For mer informasjon om MRSA/VRE/ESBL , se www.fhi.no, søk på informasjon til pasient med MRSA/VRE/ESBL.

  2. Under

    Planlagt keisersnitt

    Om det blir bestemt at du skal ha keisersnitt, blir barnet født litt før termin - termindato bestemt på ultralyd i uke 18. Dato for når keisersnittet skal bli utført, blir bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

    Når datoen for keisersnitt er bestemt, får du informasjon om når du skal møte på sykehuset, forberedelser du må gjøre i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at du møter på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Etter dette kan noen dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens andre blir på sykehuset fram til operasjonsdagen.

    Før operasjonen

    HygieneFor å forebygge infeksjon i operasjonsområdet, må du dusje på operasjonsdagen. Vær spesielt nøye med underlivet, navle, hender og føtter. Ikke bruk bodylotion. Ta av alle smykker hjemme. Piercing bør fjernes 4 uker før operasjonsdagen. Fjern neglelakk. For å redusere risiko for infeksjon er det viktig at du ikke selv fjerner hår nedentil eller operasjonsområde 4 uker før operasjonen.

    FastingFor at vi skal kunne gi deg bedøvelse, er det viktig at du er fastende, dvs. at du ikke må spise eller røyke etter midnatt. Du kan drikke vann, te, kaffe, saft, brus, og juice uten fruktkjøtt, fritt frem til klokken 06.30 operasjons­dagen.

    Klyx (avføringsmiddel)Dersom du har tendens til treg mage, anbefaler vi at du tar et klyx/microlax kvelden før operasjonen.

    Klexane/FragminDersom du bruker Klexane/Fragmin inntil 40mg daglig i svangerskapet skal du ikke ta denne om morgenen operasjonsdagen. Dersom du bruker mer enn 40 mg daglig skal du ikke ta Klexane/Fragmin kvelden før operasjonsdagen eller om morgenen på operasjonsdagen.

    OperasjonsdagenDu skal møte på fødeavdelingen til avtalt tidspunkt (dette avtales på forundersøkelsen).Vanligvis blir du tatt inn på operasjonsstuen mellom kl.07.35 og kl.11.00. Du kan ha med frisk partner/person som står deg nær inn på operasjonsstuen.

    Bedøvelse

    Ved planlagt keisersnitt er det vanligste at du får epidural- eller spinalbedøvelse. Vi gir bedøvelsen på operasjonsstuen. Du kan da være våken under operasjonen, men ser ikke hva legene gjør og kjenner ingen smerte. Du får høre barnets første skrik, får se og om mulig holde barnet umiddelbart etter det er født. Ledsageren din får også være med under operasjonen og får oppleve dette sammen med deg.

    Når barnet er født

    Med det samme barnet er født, blir det tørket og lagt på brystet ditt, dersom du og barnet er i form til det. Det er godt for mor og barn å ligge hud mot hud. Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen er viktig for å etablere amming og tilknytning. Ved keisersnitt forsøker vi så langt det er mulig å legge til rette for dette.

    Akutt keisersnitt

    Om det oppstår komplikasjoner under fødselen, kan det bli aktuelt å utføre et akutt keisersnitt. Det er alltid en fødselslege som vurderer om det skal utføres keisersnitt og i hvilken grad dette haster.

    Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for deg og din ledsager, er den tiden personalet har til å forberede og informere dere om hva som skal skje. Om din eller barnets situasjon er slik at inngrepet må skje med en gang, er rask handling viktig. Det gjør at informasjon underveis kanskje ikke blir optimal. Du får da en samtale etter operasjonen der du får informasjon og forklaring på hva som skjedde og hvorfor.

    Bedøvelse

    Når akutt keisersnitt er bestemt, blir du så raskt som mulig kjørt i seng til operasjonsstuen. Anestesilege og fødselslege bestemmer hvilken bedøvelse du skal ha. Du er våken under operasjonen, og ledsageren din kan som oftest være med.

    Om du må få narkose, kan det ikke være andre enn helsepersonell tilstede på operasjonsstuen. Da vil ledsageren din måtte vente på fødeavdelingen. Det tar kort tid fra operasjonen starter til barnet er født. Hele operasjonen kan ta ca. 30-60 minutter. Om barnet ikke trenger ekstra oppfølging etter operasjonen, kan ledsager ha barnet hos seg til operasjonen er over.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Vanligvis får du da barnet hos deg. Vi ønsker å tilrettelegge for amming så tidlig som mulig etter inngrepet. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og kan bli flyttet til barselavdeling 7G. På 7G er det flest tosengsrom, hvor du deler rom med en annen kvinne.

    Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra dine og barnets behov. Hvor lenge du må bli på sykehuset kan variere, vanligvis noen dager.

    Operasjonssåret

    Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er:

    • Rødflammet og irritert hud rundt såret
    • Hevelse
    • Væske fra såret
    • Feber
    • Smerter
    Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema ca. 4-6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.

    De fleste får et operasjonsår på tvers nederst på magen like ved hårgrensen. Når vi syr huden, brukes en tråd som løser seg opp av seg selv. I tillegg blir det plastret med steri-strips (kirurgisk tape). Disse bør være på i ca. 2 uker, eller til de løsner av seg selv. Du kan dusje allerede dagen etter operasjonsdagen.

    Smertestillende

    Du vil trenge smertelindring for operasjonssåret ditt på barselavdelingen og du vil få dette etter behov. Mange har også luftsmerter etter keisersnittet. Det at du beveger deg kan hjelpe for dette. Dette gjør at tarmene kommer fortere i gang etter operasjonen, og du får mindre luftsmerter. Dessuten forebygger det blodpropp. Du vil i tillegg få sprøyter med blodfortynnende.

    Om du reiser hjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta, så det er vanligvis ikke behov for smertelindring utover 5 -7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertestillende du kan bruke.

    Råd fra fysioterapeuten

    PustenSårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene. Det kan hjelpe å utføre disse pusteøvelsene:

    1. Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 ganger.
    2. Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5-10 ganger.
    3. Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen.
    4. Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.

    BlodomløpetFor å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidlig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.

    1. Bøy og strekk i anklene.
    2. Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
    3. Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.

    Gjør hver øvelse 5-10 ganger, helst flere ganger for dagen.

    Etter en operasjon er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.

    De seks første ukene etter operasjonen

    Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første ukene etter operasjonen.

    • Unngå tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask.
    • Unngå tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende.
    • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker.
    • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser.
    Aktivitet og hvile i barseltiden

    I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.

    Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.

    Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treninga med en gang etter fødselen.

    Reaksjoner etter keisersnitt

    Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan òg få en psykisk og/eller fysisk reaksjon.

    Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler du ikke greier å tømme blæren skikkelig.

Gå til Keisersnitt



Kontaktinformasjon

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Kart

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Fødetelefonen 51 51 92 09

Alle fødende bør ringe fødetelefonen før de drar inn til sykehuset.

Det er erfarne jordmødre som svarer når du ringer Fødetelefonen. Her vil vi lytte til det du forteller, gi deg råd og sammen med deg planlegge hva som skal skje videre. Fødetelefonen er for akutte problemstillinger (tilsvarende nødtelefon 113).

Du kan dessverre ikke bruke denne tjenesten til rådgiving som ikke haster og kan vente til du tar kontakt med egen lege, jordmor eller legevakt. Når vi vurderer det slik at problemstillingen kan bli løst der, vil vi be deg om å ta kontakt med en av disse.

Ved henvendelser etter fødsel/hjemreise kontakter du den barselavdelingen du var innlagt på:

7I: 51 51 26 32

7G: 51 51 87 78

Vår besøksadresse:

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger, Sydbygg, 1. etasje.

Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.​

Har du fått behandling ved sykehus i utlandet?

Dersom du har fått omfattende behandling (også tannbehandling) ved sykehus utenfor Norden, eller vært i flyktningmottak i løpet av det siste året, ber vi deg ta kontakt med din fastlege så snart som mulig for å ta prøver for MRSA.

Prøvene skal helst være tatt før innleggelse i sykehus for å unngå smitte, og for å unngå at MRSA blir en fast del av bakteriefloraen ved sykehuset. MRSA er en bakterie som er motstandsdyktig mot antibiotika.

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kan partneren være med?

​Vi legger til rette for at partner/ledsager kan være med den gravide/fødende. H​er finner du informasjon om hvilke tiltak som gjelder på poliklinikk, under fødsel (for eksempel keisersnitt) - og ved barselavdelingen og barselhotellet.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Når ringer jeg fødetelefonen?

​Fødetelefonen skal primært bli brukt for å melde fra om at fødselen er i gang og at du er på vei til sykehuset. Da kan avdelingen du skal føde på planlegge mottakelsen av deg, ved å gjøre klar fødestue og avklare hvem som skal ha ansvar for å ta i mot deg, samt ha ansvar for å følge deg opp. Er du usikker på om fødselen er i gang, eller det oppstår endringer hos deg eller barnet som uroer deg, kan du også kontakte jordmor via Fødetelefonen.

  • Når du har regelmessige rier med ca 5 min. pause og 50-60 sek. varighet. Når riene øker i styrke kan det komme blodtilblandet slim
  • Hvis du tror fostervannet har gått
  • Hvis det kommer friskt blod fra skjeden
  • Hvis du kjenner en brå endring i fosterets aktivitet
  • Hvis du har konstante magesmerter, pannehodepine, flimring for øynene eller tåkesyn, trykk for brystet eller føler deg kvalm og veldig uvel
  • Etter svangerskapsuke 24: Ring fødetelefonen hvis du har mistanke om rier, vannavgang eller blødning

Ved henvendelser etter fødsel/hjemreise kontakter du den barselavdelingen du var innlagt på:

7I - tlf 51 51 26 32

7G - tlf 51 51 87 78

Parkering ved fødsel

​Parkerin​​gshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet. Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang.

For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

Se mer info www.sus.no/parkering

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (maks 15 minutter). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer. Det finnes også tolv parkeringsplasser reservert bevegelseshemmede i parkeringshuset under St. Svithun Hotell. Disse plassene er avgiftsbelagt på lik linje med annen parkering på sykehusområdet.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris. Dette gjelder parkering i parkeringshuset. Prisen for langtidspårørende er 300 kroner per uke (normalpris 144 kroner per døgn). Avdelingen du skal besøke, må fylle ut en rekvisisjon for å få kjøpt parkeringsbeviset hos Q-park.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet og betaler​ som vanlige gjester. Dette på grunn av den store økningen i el-bilder på sykehusområdet den siste tiden. I parkeringshuset er ​det ladestasjoner for el-bil.

Trivselskontroll

​Gravide får tilbud om trivselskontroll på fødepoliklinikken eller fødeavdelingen, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.
Den gravide kontakter selv sjukehuset 8.dag etter ultralydtermin for å få en tid til trivselskontroll  7 -9. dag.

 

Utvidet registrering av opplysninger i medisinsk fødselsregister tilknyttet Covid-19

​Informasjon fra Folkehelseinstituttet (FHI)

Informasjon om Medisinsk fødselsregister
Medisinsk fødselsregister er et nasjonalt helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i Norge. Opplysningene brukes til helsestatistikk, helseovervåkning, forskning, og kvalitetsforbedring av helsetjenesten og pasientsikkerheten. Alle fødeinstitusjoner i Norge har plikt å melde visse opplysninger om alle fødsler til Medisinsk fødselsregister, dette finnes det informasjon om i eget skriv du vil få utdelt ved din aktuelle fødeinstitusjon.
Formålet med Medisinsk fødselsregister er å bidra til en bedre helsetjeneste for gravide og nyfødte. Registeret gir nyttig og nødvendig informasjon om sammenhengen mellom ulike risikofaktorer og helseutfall hos mor og barn, og det gir nødvendig informasjon og kunnskap om effekten av ulike tiltak og behandlingsformer som blir satt i verk.


Informasjon om utvidet registrering av opplysninger tilknyttet koronapandemien
Siden verden er rammet av koronapandemien, er det nødvendig å hente inn opplysninger om hvordan viruset påvirker svangerskapet.

Les hele informasjonsskrivet fra Folkehelseinstituttet (pdf)

Sist oppdatert 06.09.2023
Fant du det du lette etter?