Ulike metoder for å sette i gang fødsel
Vi bruker ulike metoder for å fremskynde en fødsel. En individuell vurdering avgjør hvilken metode som blir brukt.
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg. For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor utføre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlingen oftest å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Modning av livmorhalsen ved hjelp av ballongkateter
Hva skjer under behandlingen?
Et mykt silikonkateter føres inn gjennom livmorhalsen. En ballong fylles på innsiden som legger press mot livmorhalsen og fører til modning/åpning. Det kan også plasseres en ballong i skjeden utenfor livmorhalsen, slik at de to ballongene presses mot hverandre og fører til modning/åpning av livmorhalsen.
Hvordan virker kateteret?
Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og å modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvor lenge varer behandlingen?
Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.
Du kan reise hjem med kateteret og komme tilbake til avtalt tid neste dag. Dersom kateteret faller ut, du får rier eller det renner fostervann, tar du kontakt med fødeavdelingen. I noen tilfeller ønsker vi at du skal bli på fødeavdelingen eller på pasienthotellet etter at induksjonen er startet.
Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon
Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden, eller det kan bli gitt som en tablett.
Hva skjer under behandlingen?
Det blir tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet.
Hvor lenge varer behandlingen?
Hver 2. time blir det vurdert om behandlingen har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier/sammentrekninger, vil styrken og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Ny tablett som du svelger blir gitt hver andre time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange tabletter som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor eller lege vil fortløpende vurdere effekten av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling og oppfølging, og sette i verk tiltak.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.
Før behandlingen starter, vil lege eller jordmor gjøre en vaginal undersøkelse
for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har
begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).
Stikke hull på fosterhinnen - ta fostervannet
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg kan amniotomi, å «ta vannet», stimulere til rier. Det vil si at jordmor eller lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut.
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.
Kroppen blir da tilført hormonet oxytocin. Det er hormonet oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.
Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen.