Immunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.
Immunterapi virker ved å aktivere pasientens eget immunforsvar, noe som bidrar til at immunsystemet klarer å identifisere og angripe kreftceller. Dette fører til at veksten av kreftcellene bremses eller stopper opp.
I dag er immunterapi godkjent som behandling ved en rekke kreftdiagnoser. Det er mest vanlig å gi immunterapi når kreftsykdommen har spredt seg eller den ikke lar seg operere bort. I tillegg gis også immunterapi ved enkelte kreftformer som forbehandling før operasjon eller som tilleggsbehandling etter operasjon for å redusere risikoen for tilbakefall.
Selv om behandling med immunterapi er godkjent for din kreftform, er det ikke alle pasienter som har effekt av immunterapi. Til forskjell fra vanlig cellegift kan det i noen tilfeller gå flere måneder før behandlingen har effekt.
Det finnes flere typer av immunterapi:
Før du starter behandling kartlegges hvor mye sykdom du har med CT, MR eller PET-CT. Det tas også blodprøver.
Enkelte autoimmune sykdommer kan forverres når kroppens immunsystem påvirkes, slik at det er viktig at legen kjenner til andre sykdommer du har før du starter behandling.
Ved videre behandlinger tas det vanligvis blodprøver før hver ny runde for å sjekke om immunsystemet har påvirket kroppens organer.
Medikamentene gis intravenøst via en kanyle i blodåren eller sprøytes inn under huden (subkutan injeksjon) hver 2–6 uke i inntil 2 år avhengig av effekt og hvor godt man tåler behandlingen.
Immunterapi tolereres vanligvis godt, med lite bivirkninger, men det kan også gi alvorlige bivirkninger hvor kroppens immunforsvaret angriper eget vev.