Infliximab - Til deg som skal starte behandling

Du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling.  Det er blitt besluttet å starte med medikamentet INFLIXIMAB, og her får du litt informasjon om hva det innebærer.

Infliximab er en såkalt TNF-alfa-hemmer. Dette er et preparat som virker inn på immunsystemet og hemmer de uhensiktsmessige betennelsesreaksjonene som holder sykdommen din ved like. Det finnes flere medikamenter i denne gruppen – kalt «biologiske legemidler».

Forberedelser før oppstart av behandling

Infliximab gir en viss hemming av immunsystemet som innebærer mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp. Hemmingen av immunsystemet kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Derfor er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man starter behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen (Quantiferontest), og i noen tilfeller et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose.  I tillegg testes alle rutinemessig for noen virussykdommer (bl.a. hepatitt og HIV).

Andre viktige tilstander

Som et ledd i forberedelsene vil også legen undersøke deg for å påvise andre tilstander som kan ha betydning, f.eks.

• Alvorlig hjertesvikt
• Annen organsvikt
• Kreftsykdommer
• Pågående infeksjon
• Multippel sklerose
• Graviditet

Graviditet og amming

Infliximab regnes som trygt å bruke under graviditet.  Ofte tas likevel behandlingen bort i siste trimester.  I praksis må behandlingen alltid vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret.  Infliximab regnes som trygt å bruke ved amming.

NB! Ved biologisk behandling i svangerskapet bør barnet ikke få levende Rotavirusvaksine (gis vanligvis innen 3-4 mndr etter fødsel).

Følgende vaksiner er anbefalt hvis du behandles med infliximab:

• Influensavaksine – bør tas hvert år. Fås hos fastlegen.  
• Pneumokokkvaksine – mot lungebetennelse. Bør tas hvert 6. år. Fås hos fastlegen.  
• Difteri-stivkrampe-polio-kikhoste vaksine (DTP-IPV) anbefales hvert 10. år. Fås hos fastlegen 
• Herpes zoster vaksine (Shingrix, inaktivert vaksine) – tas i to doser, første gang helst 2-3 uker før oppstart biologisk behandling, andre dose 4-8 uker etter første vaksinedose. 
• Varicellavaksine (vannkopper) – anbefales dersom Varicella zoster-prøven viser at du ikke har immunitet pga. at vannkopper kan være alvorlig ved nedsatt immunforsvar.  Behandlende gastrolege tar dette opp med deg dersom det skulle være aktuelt. 
• Koronavaksine – Følge folkehelseinstituttet sine anbefalinger.  Fås hos fastlegen. 

Under infliximabbehandling bør vaksiner (ikke levende) settes midt mellom to doser

NB! Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får infliximab. Levende vaksiner må tas senest 3-4 uker før oppstart eller 3 måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, gul feber, polio oral og tyfus oral.

Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene vurdert, blir du innkalt til en oppstartskonsultasjon hos en sykepleier. Der du får nøyere forklaring om hvordan behandlingen foregår.

Medikamentet gis som en infusjon i armen, dvs. intravenøst via en infusjonspumpe.

Behandlingen foregår på et eget behandlingsrom ("dagstuen") på gastroavdelingen hvor en sykepleier vil sjekke blodprøvene, stille rutinemessige spørsmål angående sykdomsaktiviteten og deretter gi medikamentet.

Du får behandling 3 ganger i løpet av de første 6 ukene, deretter hver 8. uke.  Infliximab doseres etter kroppsvekt. Noen ganger vil behandlende lege endre dosen eller intervallet underveis i behandlingen.

De første tre gangene er infusjonstiden 2 timer og observasjonstiden etterpå 1 time. Du observeres da mtp. reaksjoner på medikamentet. Deretter reduseres infusjonstiden gradvis til 30 min og ingen observasjonstid fra dose 7.

Kontroll

Vanligvis kommer du til en konsultasjon hos sykepleier hver 8. uke i forbindelse med infliximabinfusjonene. Konsultasjon hos lege avtales vanligvis 4-12 uker etter oppstart av behandlingen, deretter vanligvis hver 6. måned.

Blodprøver, bl.a. hemoglobin og CRP (hurtigsenkning) tas før hver infusjon.  Du får skjema for blodprøvetaking på forhånd.  Blodprøvene kan tas på fastlegekontoret ditt 2 dager i forkant eller på gastropoliklinikken dagen i forkant av infliximabbehandlingen. Resultatet må være klart før behandlingen gis.

Kalprotektin i avføring bør sendes inn ca. hver 3. måned det første året man behandles. Etter hvert er det ikke nødvendig med så hyppig prøvetakning dersom man føler seg frisk. Man bør likevel tilstrebe en prøve hver 6. måned, ellers etter avtale med legen. Utstyr til prøvetaking kan du hente på gastropoliklinikken.

Varighet på behandlingen

Hvor lenge du skal bruke infliximab er ikke forhåndsbestemt. Vanligvis fortsetter man med infliximab så lenge man har god effekt, gjerne i årevis.  Har man ikke overbevisende effekt i løpet av de første 3 månedene vil behandlende lege vanligvis avslutte behandlingen.  Behandling kan også vurderes avsluttet dersom man er helt symptomfri og har fine blodprøver og avføringsprøver i de siste 6 månedene.

De fleste tolererer medikamentet godt. Om lag 1 av 10 kan reagere på medikamentet og oppleve bivirkninger I forbindelse med infusjonen:

• Rødhet/kløe i armen der infusjonen blir gitt.
• Kvalme, svimmelhet, generell kløe.
• Klem i brystet eller pustebesvær.
• Senreaksjon 3-10 dager etter infusjon med feber, hodepine, kvalme, leddsmerter, muskelsmerter, rødme i huden. Dette er sjelden.
• Alvorlige allergiske reaksjoner er sjelden.

Andre bivirkninger og forholdsregler

Infliximab gir en viss hemming av immunsystemet.  Det betyr at man vil være mer mottakelig for infeksjoner, f.eks. i luftveier (forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse) og urinveier (blærekatarr). Eventuelle infeksjoner kan være kraftigere enn hos andre med upåvirket immunsystem, men dette varierer fra person til person. Hyppigheten av veldig alvorlige infeksjoner er derimot neppe høyere hos de som behandles med TNF-alfa-hemmere.

Det er viktig å oppsøke lege (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diaré, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om man ikke får tak i fastlegen kan man kontakte legevakten, evt. ringe gastropoliklinikken.

Ved mistanke om infeksjon kan neste infliximabdose bli utsatt. Bestemmelsen om å utsette behandlingen noen dager bør tas i samråd med en lege på gastroavdelingen.