Lungekreft

Behandlingsprogram, Lungeseksjon

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Kreftcellenes utseende og hvor i lungen de oppstår, bestemmer type lungekreft. De to typene behandles ulikt.

Les mer om Lungekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lungekreft

Lungekreft deles inn i to former, småcellet og ikke-småcellet. Ikke-småcellet er den hyppigste, og utgjør 85% av tilfellene.

Symptomer på lungekreft

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person, og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • ​hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste, og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent har pustevansker samtidig med hoste og pipelyder ved pusting.

Blod i spyttet kan du få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen, kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere med lungekreft. Smertene er relatert til muskelsmerter, og noen oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Lungekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort ulike undersøkelser for å ta en vevsprøve.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet

Velg lungekreft i oversikten.

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt. 

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier eller astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.  

  

Gå til CT

Les mer om PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

  1. Før

    Forberedelser før undersøkelsen:
    • Du skal ikke ha noen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

    • Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

    • Faste minimum 6 timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

    • Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

    • Ta med liste over faste medisiner du tar.

    Gi beskjed dersom du har:
    • astma/allergier

    • diabetes

    • er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

    • har nylig fått cellegift/strålebehandling

    • er gravid/mulig gravid, eller ammer

  2. Under

    Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

    Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger. 

Gå til PET-undersøkelse

Les mer om Bronkoskopi av lunger

Bronkoskopi av lunger

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og eventuelt med beroligende medisiner. 

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

  1. Før

    Du skal faste i minst 5 timer før undersøkelsen. Du kan drikke klare væsker (vann, te ol.) inntil 2 timer før undersøkelsen. Du får detaljert informasjon om dette i forkant.
    Før undersøkelsen får du innlagt en kanyle (nål) i armen. Gjennom den kan vi gi beroligende medikamenter.

    Faste medisiner

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til legen din i god tid før undersøkelsen. Legen vil gi deg beskjed hvis du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng. Du får beroligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Under selve undersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene i de største og mellomste luftveiene. Her kan det tas vevs- og celleprøver for videre undersøkelse.  Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer og ta det med ro.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

    Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-7 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. 
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.

Gå til Bronkoskopi av lunger

Les mer om Mediastinoskopi

Mediastinoskopi

Ved utredning av uklare forandringer i lungene eller øvre del av brystet kan det være behov for utredning med mediastinoskopi. Dette er et inngrep hvor vi går med et kamera (endoskop) via halsgropen din og ned til øvre del av brystet for å ta de vevsprøver som trengs. Inngrepet inngår som et utredningssteg for å kunne stille en sikker diagnose, og gi deg best mulig behandling.

  1. Før

    Om du står på medisiner, er det enkelte typer du må slutte med i forkant av operasjonen. Hvilke dette gjelder vil du få informasjon om i innkallingsbrevet.

    Forberedende dag

    Denne dagen skal du i samtale med sykepleier, lege, anestesilege og kirurg som vil gi deg informasjon om hva som nå skal skje. I tillegg vil det bli tatt blodprøver og EKG av deg, samt målt lengde og vekt.

    Etter dette kan du reise hjem.

    Kvelden før operasjonen

    Fra midnatt må du være fastende fram til operasjonen, men du kan innta klar væske (vann, saft, te eller kaffe) inntil kl 04.00.

    Operasjonsdagen

    Når du kommer på sykehuset denne dagen vil du bli tatt hånd om helsepersonell, og du vil få tildelt en seng. Brystet vil bli rengjort og eventuelt barbert, og du vil bli bedt om å dusje. Etterpå får du ta på ren skjorte, legge deg i nyoppredd seng og du får en sovetablett. En sykepleier kjører deg så til operasjonsstuen hvor du blir tatt imot av kirurgen og anestesilege.

    Før operasjonen vil det bli satt en kanyle på håndbaken din som det blir sprøytet sovemiddel i.

  2. Under

    Under inngrepet fører kirurgen et kamera ned via halsgropen din og ned til øvre del av brystkassen. Her tas de vevsprøver som trengs for videre utredning.

    Lymfekjertler blir også undersøkt.

  3. Etter

    Når du våkner etter operasjonen er du allerede overflyttet til intensivavdelingen. Det vil hele tiden være helsepersonell hos deg som tar kontroller og ser til at alt er som det skal. Etter en stund kjøres du tilbake til avdelingen.

    Hjemreise

    De fleste blir utskrevet dagen etter operasjonen.

    Operasjonssåret

    4 dager etter operasjonen kan du ta bort bandasjen som blir satt over operasjonssåret.

Gå til Mediastinoskopi

Les mer om Lungebiopsi med CT-veiledning

Lungebiopsi med CT-veiledning

For å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.

  1. Før

    Hvis du bruker blodfortynnende medisin må dette være opplyst om, og du vil få beskjed om du må slutte med disse i noen dager. Dette blir tilpasset individuelt.

    Det er svært viktig at det opplyses om bruk av blodfortynnende medisiner, ellers kan undersøkelsen bli utsatt.

    Du må være fastende fra midnatt dagen før undersøkelsen skal utføres, men du kan drikke klare væsker som vann inntil 2 timer før undersøkelsen. 

  2. Under

    Under biopsien blir det tatt vevsprøver av lungene under nøyaktig veiledning av en CT-maskin, som betjenes av radiologer. Du får lokalbedøvelse og eventuelt beroligende midler.

    Hele prosedyren tar omtrent en halv time.

  3. Etter

    Etter prøvetakning blir du kjørt i seng tilbake til avdelingen, fortsatt fastende, inntil et kontrollbilde (røntgen av brystet/røntgen thorax) blir tatt etter rundt to timer. Dette blir gjort for å kunne identifisere eventuelle komplikasjoner som kan oppstå, for eksempel blødning eller punktering av lunge. 

    Du vil bli kontaktet når prøvesvaret er klart og får informasjon om eventuell utredning eller behandling på sykehuset.

Vær oppmerksom

Dersom kontrollbildet som blir tatt etter biopsien er i orden kan du spise og reise hjem samme dag. Ellers blir du innlagt til videre observasjon og behandling.

Hvis du opplever at du blir tungpustet, eller at du får mye blodig oppspytt etter du har reist hjem, må du kontakte lungeavdelingen.

Gå til Lungebiopsi med CT-veiledning

Les mer om Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse

Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse

EBUS er en bronkoskopisk ultralydundersøkelse hvor det kan tas celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

Ved EBUS-undersøkelse ser man ned i luftrøret med et instrument som heter skop. Ved hjelp av et ultralydhode kan vi se gjennom veggen på luftrøret og identifisere forstørrede lymfeknuter. Slik kan vi se inn på lymfeknuten og ta prøver av den gjennom veggen på luftrøret.

  1. Før

    Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du opplyse sykehuset om dette. Du vil da få informasjon om hva du skal gjøre i forkant av undersøkelsen. Slike legemidler skal du vanligvis la være å ta i noen dager før undersøkelsen, for å unngå blødning. Husk å ta med deg oppdatert medisinliste til sykehuset. 
    Du skal også ta en blodprøve før undersøkelsen. 
    Det er viktig at du ikke spiser, drikker, røyker eller snuser fra midnatt dagen før undersøkelsen. Hvis du tar medisiner fast utenom blodfortynnende legemidler kan du ta disse med litt vann når du står opp om morgenen. 
    Før selve undersøkelsen starter får du beroligende medikamenter som gjør deg litt søvnig og som demper hosterefleksen.

  2. Under

    Når du kommer til avdelingen vil du bli tatt imot av en pleier og få en samtale med lege. Du blir fulgt til undersøkelsesrommet, og en nål (kanyle) vil bli satt i en blodåre i armen for å kunne gi deg væske eller medisiner.

    De som skal utføre undersøkelsen vil gjøre videre forberedelser med deg. Selve undersøkelsen varer omtrent en time og foregår ved at du ligger på en benk.

  3. Etter

    Etter ultralydundersøkelsen skal du faste i to timer. Du vil kunne bli utskrevet samme dag.

    Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 5-7 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

Du vil kunne hoste opp litt blod etter undersøkelsen, men dette vil avta. Du kan også oppleve å få feber. Hvis feberen vedvarer må du ta kontakt med lege. 

Du må vente åtte timer før du kjører bil.

Gå til Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse

Hensikten med en utredning er, i tillegg til å bekrefte eller avkrefte om du har lungekreft:

  • å lokalisere svulsten
  • anslå svulstens størrelse
  • hvilken type svulst
  • om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen og om svulsten kan fjernes ved operasjon.

Det blir også vurdert om du er i form til å gjennomgå planlagt behandling.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter første undersøkelse skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelse av lungene.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelse av lungene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. Du vil bli oppfordret til å ta med deg pårørende til dette møtet. I mellomtiden har legene hatt en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft. Lungekreft behandles med operasjon, strålebehandling eller cellegift, enten alene eller i ulike kombinasjoner. Du får utfyllende informasjon om behandlingen som du skal igjennom, hvilke forberedelser som kreves og tiden etterpå.

Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.

Les mer om Operasjon av lungekreft

Operasjon av lungekreft

Hensikten med operasjonen er å fjerne kreftsvulsten i lungen. Dette gjøres ved at den delen av lungen hvor svulsten sitter fjernes, sammen med nærliggende lymfeknuter. Hos noen kan det være nok å fjerne en mindre del av lungen, hos andre kan det være nødvendig å fjerne hele lungen på en side. Operasjonsmetodene vi bruker er kikkhullsteknikk eller åpen operasjon. Da åpner vi opp brystkassen mellom ribbeina. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjerner vi som regel bare svulsten, med noe av lungevevet rundt.

  1. Før

    Innleggelsesdagen

    På innleggelsesdagenskal du ha eninnkomstsamtale med sykepleier, legeogvakthavende kirurg. I tillegg vil fysioterapeutenkommeoginformere om aktivisering etter operasjonen.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg, og anestesilegen som skal gi deg narkosen.

    Du har anledning til å ha med pårørende når du mottar informasjon.

    Blant de rutinemessige forberedelsene før operasjonen er blodprøver, det blir tatt røntgen av lungene dine og hjerterytmeprøver (EKG).

    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Operasjonsområdet blir barbert.
    • Dersom du ikke har hatt avføring i løpet av dagen, vil du få et lite klyster om kvelden.
    • Du skal dusje og vaske håret før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
    • Du må fjerne neglelakk og sminke.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden av nattevakten.
    • Fra midnatt må du faste, det vil si ikke spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge på pastiller.

    Alt dette står mer detaljert i innkallingsbrevet ditt.

    Forberedelser operasjonsdagen

    Hvis du bruker tabletter på morgenen, får du disse av sykepleieren, hvis ikke annet er avtalt. Det kan være litt forandringer fra det du vanligvis tar på grunn av den forestående operasjonen. Selv om du faster, kan du svelge tablettene med litt vann.

    Før operasjonen får duberoligende medisiner,slik at du slapper av.

    Eventuelle tannproteser tas ut før operasjonen.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsavdelingen vil du bli tatt i mot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkose. Vi legger inn små tynne plastrør (kanyler) på armene dine, og anestesilegen leggereventuelt inn et tynt plastrør i ryggen (epiduralkateter). Epiduralkateteret blir brukt for å gi smertestillende medisiner under og etter operasjonen. Etter at du har sovnet vil anestesipersonalet legge et rør i luftrøret ditt. Dette blir gjortfordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator) som hjelper deg til å puste. I tillegg legger vi innet urinkateter inn i urinblæra. Dette gjør vi for å kunne overvåke og behandle deg best mulig under og etter operasjonen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn et rør (thoraxdren) for å drenere luft og væske fra operasjonssåret. Når du er våken og stabil nok, fjerner virøret i halsen, og du puster selv.

  3. Etter

    Etter operasjonenblir duflyttet til intensivavdelingen, og deretter til overvåkningen.

    Du vilvære tilkoblet en del utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. I tillegg observerer vieventuelt luft- og væskelekkasje fra sårhulen via thoraxdrenet. Hvor mye luft og væske som kommer, vil avgjøre hvor lenge du trenger dette drenet. Før vifjerner drenet, tar vi som regel et røntgenbilde av brystkassen din.

    Andre eller tredje dag etter inngrepet vil vanligvis det meste av slanger og ledninger bli fjernet. Du flytter da til et vanlig rom på sengeposten.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Etteroperasjonen bør du variere stillinger i sengen for å fremme god lungefunksjon. Du vil allerede på operasjonsdagen få hjelp til å sitte på sengekanten, og eventuelt til å stå ved sengen, dersom du er i stand til det.

    Fysioterapeuten går gjennom pusteøvelser med deg, og snakker om hvor viktig det er med egenaktivitet.Egenaktiviten bidrar til å forebygge komplikasjoner, og gjør at du kommer raskere i form.

    Sårsmerter

    Det er vanlig å ha smerter og nummenhetsfølelse i sårområdet etter inngrepet. Graden av smerte vil variere, men blir vanligvis mindre i løpet av den første uken etter operasjonen.

    For å lindre smerten i operasjonssåret, vil de fleste få ryggmargsbedøvelse, epiduralbedøvelse (EDA). ved behov vil du også få andre smertestillende medisiner. For å kunne puste dypt, hoste og være i aktivitet er det nødvendig med god smertelindring.Si fra tilsykepleier om du har vondt, slik at du får tilstrekkelig smertestillende.

    Uansett om vi fjerner mye eller lite av lungen, vil operasjonssnittet ved åpen kirurgi stort sett være det samme. Derfor forventes det samme ubehaget/smertene etterpå.

    Det er vanlig å få noe smerte/ubehag i skulderen etter operasjonen.Dettepå grunn av stillingen armen ligger i under operasjonen.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Etter en lungeoperasjon er det en tendens til at slim samler seg opp i luftveiene. Du skal derfor drive pusteøvelser og opphosting av slim regelmessig. Noe slimdannelse i luftveiene, og av og til væskeansamling i lungesekken, gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening/daglig aktivitet. Pusten vil gradvis bedre seg. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk.

    Dette er noe av det fysioterapeuten kommer til å snakke med deg om etter operasjonen.

    Operasjonssåret

    Ettertre til firedager er sårkantene tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke etter dusjen, og deretter legger vipå ny bandasje. Sårene vil bli kontrollert regelmessig. Såret er vanligvis lukket med tråd som vil forsvinne av seg selv. Unntaket er de stingene som stårigjen etter feste av thoraxdren. Stingene etter drenet skal fjernesca. 2 ukeretter operasjonen. Det vil bli gjort på lokalsykehuset ditt, eller du kan få fjernet dem hos fastlegen din.

    Pasientorganisasjoner og tilbud

    Kreftforeningen

    Lungekreftforeningen

    Vardesenteret

    Pusterommet - Aktiv mot kreft

Gå til Operasjon av lungekreft

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor myevi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining.Dineønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden dinhar stor betydning for hvilken behandlingdu bør få. Noen ganger må vi påbegynnebehandlingenfor å se hvordan den virker pådeg og kreftsykdommen. Informasjon fradeg og dine pårørende, samt dialog mellomdeg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutteden videre behandlingen.Du fårinformasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltidfør cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gittfortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen medandre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelakseller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhengerav hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og itynntarmens slimhinner.Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder:joyngre,desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden dinog ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere atdu ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

    Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, ogdu får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

    Stråleterapi ved Stavanger universitetssjukehus (youtube.com)

  3. Etter

    Dersom duikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får dujevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Immunterapi

Immunterapi er behandling der kroppens eget immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Dette er en ny behandling som fortsatt er i utvikling og som i det siste har vist seg egnet til pasienter med lungekreft hvor svulsten inneholder en spesifikk markør (PDL1). Behandlingen er aktuell å gi til pasienter med avansert lungekreft hvor det er spredning av sykdommen til andre organer. Behandlingen blir gitt til pasienter som tidligere har vært behandlet med cellegift, og hvor det er påvist ny vekst av svulsten. Hos en undergruppe av pasientene, de som har ekstra mye PDL1 (>50% av kreftcellene uttrykker markøren), kan immunterapi være aktuelt å gi selv før de har prøvd cellegift.

Tilleggsbehandlinger

Noen pasienter vil ha behov for tilleggsbehandling. Dette gis i form av cellegift og/eller strålebehandling. Dette avklares etter at vevsprøven er analysert. Det tar vanligvis 4 uker. 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Oppfølging

Etter operasjon

Om du har blitt operert for lungekreft vil du bli innkalt til kontroll 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få brev om time etter at du er utskrevet. På denne tiden vil det også være klart om du trenger tilleggsbehandling med cellegift eller bestråling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og det tas røntgenbilder av lungene. Enkelte ganger gjøres det også CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du settes opp til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger av behandlingen. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Eventuelle bivirkninger kan oppstå eller forverres de første ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter cellegiftbehandling

2 - 4 uker etter siste cellegiftkur blir det utført en røntgenundersøkelse (CT) for å vurdere behandlingseffekten din. Du blir innkalt til legetime en uke senere.

Sykemeldingstiden er avhengig av tilstanden din før behandlingen, hvor omfattende den har vært og av hvilket arbeid du har. Du kan vanligvis gå tilbake til ditt ordinære arbeid. Dersom du skal ha tilleggsbehandling av noe slag, vil dette kunne forlenge sykemeldingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under ogetter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din, kreftkoordinatoren i din kommune, eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Helse og arbeid - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Helse og arbeid-ordningen. Ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding. Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Helse og arbeid-tilbud der du bor.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer. Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene er fysioterapeuter med spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider. Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene. Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke seksualiteten, deriblant sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, kan du ta kontakt med sexologisk poliklinikk ved SUS.

    Trening / fysisk aktivitet

    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kreftkoordinator i kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter og pårørende møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling. Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

    Se også:

    Pårørendesenteret

    Kreftforeningen

    Kreftomsorg Rogaland

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Etter at behandlingen er fullført blir du fulgt opp etter nasjonale retningslinjer

Handlingsplan lungekreft (pdf), HelsedirektoratetPakkeforløp lungekreft (pdf), HelsedirektoratetHandlingsplan palliativ behandling (pdf), Helsedirektoratet

Pasientorganisasjoner og tilbud

KreftforeningenLungekreftforeningenVardesenteret Pusterommet - Aktiv mot kreft

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?