Menstruasjonsblødninger

Behandlingsprogram, Kvinneklinikken

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødingar kan vere ein belastning i dagleglivet. Situasjonen kan bli betre med god oppfølging frå lege eller gynekolog som kan foreslå behandlingar som fungerer.

Les meir om Menstruasjonsblødninger
Informasjon frå helsenorge.no

Menstruasjonsblødninger

Kraftige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynokolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

​​​​​​​​​​​​​​​​Det kan være vanskelig å vite om en menstruasjonsblødning er unormalt stor eller ikke. Rådfører du deg med venninner, får du ofte ingen entydige svar. Kvinner har ofte ulike oppfatninger om hva som er "mye".

Her er noen punkter som kan tyde på unormalt store blødninger:

  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at jernmangel har ført til blodmangel, også kalt anemi​. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel kan du trenge tilskudd av jern.

  • Du trenger ti eller flere tamponger eller bind på de dagene med de kraftigste blødningene.

  • Du må bruke både en tampong og et bind for å oppnå beskyttelse.

  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.

  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.

  • Det kommer blodklumper.

  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.

  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell.

  • Menstruasjonsblødninger er ofte store kun i korte perioder av gangen. Eksempler på slike perioder er puberteten eller året før menopause, altså tidspunktet da kvinner slutter å få menstruasjon.

Dersom du vet at du nærmer deg menopause, kan du velge ikke å gjøre noe med blødningene da de uansett snart vil avta. Hvis menstruasjonene imidlertid er kraftige i flere måneder og utgjør et problem, kan du trenge hjelp fra en lege.

Din fastlege eller gynekolog kan foreslå undersøkelser for å finne årsaken til de store blødningene. Du kan også få undersøkt blodprosenten, ofte kalt "Hb" som står for hemoglobin, og jerninnholdet i kroppen.

En ultralydundersøkelse kan også fastslå om du har livmorknuter, også kalt myomer.

Dersom du får blødninger eller smerter etter sex eller mellom menstruasjonene, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.​​

Behandling av store menstruasjonsblødninger

Det finnes flere alternativer ved store menstruasjonsblødninger. Du og legen bør finne ut hva som passer best for deg. Dersom én behandling ikke fungerer, skal legen kunne tilby deg noe annet.

  • Traneksamsyre er et legemiddel som kan redusere blødningene. Rundt 6 av 10 kvinner får mindre blødninger. Studier har vist bedre livskvalitet ved bruk av dette middelet, men medisinen kan gi bivirkninger. Rundt en tredjedel av kvinnene blir kvalme og får leggkramper av traneksamsyre. Medisinen øker faren for blodpropp, og skal ikke gis til kvinner som fra før har økt blodpropprisiko.

  • Såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan være det beste valget hvis menstrasjonen i tillegg til å være stor også er smertefull. Eksempler  på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak og naproksen. Omtrent halvparten av kvinnene sier de får mindre blødninger med disse midlene. 7 av 10 sier midlene døyver smertene. NSAIDs øker produksjonen av magesyre og kan irritere slimhinnen i magen. Derfor bør de tas med mat.
    En hormonspiral frigjør hormonet progesteron i livmoren. Hormonspiralen er et prevensjonsmiddel, men den  reduserer også blødninger hos de fleste kvinner. Hos noen kvinner opphører blødningene fullstendig etter omtrent tolv måneder. Blødningene kan midlertidig bli større de første månedene etter innsetting, og spiralen kan også gi uregelmessige blødninger og mellomblødninger. Noen føler seg oppblåst og får ømme bryster.

  • P-piller inneholder to hormoner, både østrogen og progesteron. ​De kan fungere omtrent like godt som NSAIDs mot store blødninger. Det er imidlertid ikke like mye forskning på denne metoden som på andre metoder som traneksamsyre. Du kan få lette bivirkninger som kvalme, hodepine, ømhet i  brystene ​og vektendringer. 

  • Minipiller og andre progesteronholdige piller brukes vanligvis ikke ved store menstruasjonsblødninger, men kan brukes hvis du har en svært kraftig eller langvarig blødning. Pillene kan i likhet med hormonspiralen hindre blødninger. Legen kan skrive ut disse for ti dager av gangen. Disse pillene kan også gjøre blødningene større. Mulige bivirkninger er hodepine, brystømhet, tretthet og oppblåsthet.

Les meir om Kraftige menstruasjons-blødninger (helsenorge.no)

Innleiing

 

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Sjølv om dei fleste kvinner i vaksen alder har regelmessige menstruasjonsblødingar, er mellombelse endringar i blødingsmønsteret ganske vanleg og som oftast ufarleg. I fasen ved start av menstruasjon (tidleg i tenåra) og ved start av overgangsalderen er uregelmessige blødingar svært vanlege.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødingar

  • Muskelknutar på livmora
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinna)
  • Bløding etter at menstruasjonen er stoppa for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkast! Sjølv om dette som oftast skuldast godarta endringar, kan det vere eit mogleg symptom på kreft og dette krev utgreiing.
  • Endometriose - ein tilstand der vev av same type som slimhinna i livmora (endometrium) finst utanfor livmora. For eksempel på innsida av eggleiar eller på eggstokkar, bukhinne, tarmar eller urinblæra.

 

Tilvising og vurdering

 

Fastlege eller din private gynekolog kan som oftast behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødingar. Om dei ikkje kan tilby behandling, kan dei sende ei tilvising til sjukehuset.

 

Blødningsforstyrrelser - standardisert pasientforløp (EQS)

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

 

Før du kjem til sjukehuset, er det nokre spørsmål som er viktige at du kan svare på når du kjem:

  • Er menstruasjonen regelmessig (han kjem med same mellomrom rekna frå 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (han kjem med ulike tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du reknar som menstruasjon? Kor lenge har du hatt unormale blødingar? Kan du få blødingar under samleie?
  • Det er nyttig om du fører ein blødingskalender, det vil seie at du kryssar av i ein kalender for dagar du har bløding - markér gjerne med eit stort kryss for kraftig bløding og eit lite kryss ved liten bløding.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Kor mange bind / tampongar må du skifte i løpet av ein dag / natt? Blir du blodfattig? (Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?)
  • Kan du vere gravid? Bruker du prevensjon? Eventuelt: Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mykje å seie for behandlinga.
  • Har du fått behandling mot blødingsforstyrringar tidlegare? Kva har vore prøvd?
  • Tar du medisinar? Nokon medisinar som er blodfortynnande kan gi auka risiko for bløding.
  • Har du andre sjukdommar som du får behandling for eller går til kontroll for? 

Under utgreiinga kan det vere nødvendig å gjere en gynekologisk undersøking. Kor lang tid utgreiinga tar, vil variere frå pasient til pasient. Det vil også variere kva slags undersøkingar du må gjennom. Det kan vere fleire årsakar til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødingar.  Etter utgreiinga er over, vil legen kunne seie noke om kva som er årsaka til dine menstruasjonsplagar, og dette vil vere med på å bestemme kva for behandling som er best for deg.

Les mer om  Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnosering av gynekologiske lidelser og sykdommer.

Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. 

1. Før

 

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk under undersøkelsen. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Legen vil også kjenne i skjeden og samtidig på magen din for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med ultralydundersøkelse via skjeden.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Polikliniske pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

Etter undersøkelsen vil legen lage en skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

 


 

2. Behandling

 

Medisinar som behandling

Nokon gonger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødingar skuldast hormonforstyrringar, og ein vil kunne regulere plagane med medisinar. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisinar for å se om det kan hjelpe før operasjon blir eit alternativ. Det er din behandlande lege som avgjer dette.

Operasjon som behandling

I nokre tilfelle der medisinar ikkje lindrar plagane, kan det vere aktuelt med operasjon. Kva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i frå årsaken til dine plagar. Nokon operasjonar blir utført som dagbehandling og du kan reise heim same dag. Andre operasjonar krev at du overnattar på sjukehus i 1-3 dagar etter operasjonen.

 

 

  

Se også 

Elektrobehandling for kraftige blødninger (novasure) (pasientinformasjon fra EQS, word-dokument)

Elektrobehandling (hysteroskopi) av muskelknute (pasientinformasjon fra EQS, word-dokument)

3. Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter ei behandling er sett i gang, før ein kan seie om behandlinga er effektiv eller ikkje. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengde vere avhengig av kva for medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise heim etter nokon timar (dagkirurgi) eller du er innlagt på sjukehus i 1-3 dagar. Etter operasjon er det vanleg med sjukmelding. Varigheit på sjukmeldinga varierer etter kva slags operasjon som er utført.

Det kan vere aktuelt å komme til kontroll på sjukehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din eigen private gynekolog. Dette blir du einig med legen om. På ein slik kontroll er det viktig å kunne seie noko om du opplever at behandlinga har vore effektiv eller ikkje. Skriv gjerne ein slags dagbok over korleis menstruasjonsblødinga har vore etter at du har starta med behandlinga, og om du har smerter. Det vil då vere lettare å sjå effekten av behandlinga.

Dei fleste pasientane som har fjerna livmora og ikkje livmorhalsen (cervix), vil ikkje lengre ha menstruasjonsblødingar, og treng sjeldan kontroll.

 

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​