Helsenorge

Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjon

Multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) er en sjelden betennelsessykdom som kan oppstå etter Covid-19 hos barn og ungdom. Pasientene kan raskt bli alvorlig syke, med høy feber, symptomer fra flere organsystemer, og sirkulasjonssvikt. Utfallet av sykdommen etter behandling er god.

Innledning

Barn med covid-19 har som regel milde symptomer. En sjelden gang kan barn og ungdom bli rammet av en alvorlig tilstand 2–6 uker etter de var smittet med koronaviruset SARS-CoV-2. Sykdommen er en betennelsestilstand som rammer flere organer, oftest mage-tarmkanal, hjerte, hud og slimhinner. Pasienter trenger ikke å ha hatt noen symptomer i forbindelse med den akutte infeksjonen med koronaviruset. De fleste pasienter med syndromet trenger observasjon og behandling på sykehus. Tilstanden kan forverre seg raskt, og henvisning til avdeling med kompetanse på intensivbehandling av barn er derfor viktig.

Utredning

Det kreves en grundig gjennomgang av sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver og andre tester for å sannsynliggjøre diagnosen. Utredningen skal også utelukke andre alvorlige tilstander, for eksempel infeksjonssykdommer som blodforgiftning (sepsis) og sjeldne revmatiske sykdommer. På sykehuset undersøker vi mulig påvirkning av ulike organer, og det kan være aktuelt med blant annet ultralyd av hjerte og mage, røntgen/CT av lunger, EKG, EEG og spinalpunksjon.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Avdeling
Avdeling for radiologi
Besøksadresse
Asheimveien 2
Torgveien 25
Våland
Les mer om Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og fornøyde før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro.

  2. Under

    Barnet ligger på en benk eller en i seng under undersøkelsen. Premature barn undersøkes mens de ligger i kuvøsen. Sped- og små barn kan ligge på fanget. Større barn ligger på undersøkelsesbenk, og kan se på film under undersøkelsen. Vi fester elektroder på overkroppen. Undersøkelsen utføres ved at et lydhode holdes mot brystveggen. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Vi bruker kroppstemperert gelé til de minste.

    Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten, og de lagres digitalt. Undersøkelsen utføres vanligvis av en barne-hjertespesialist (barnekardiolog), eventuelt en ekkotekniker. Opptakene blir analysert og beskrevet av barnehjertelegen.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen er smertefri. Man opplever kun ett lett trykk mot brystet fra lydhodet.

    Hva skjer ved uro?

    Dersom spedbarn er urolige, kan man gi litt sukkervann som virker beroligende. Om større barn ikke vil samarbeide ved undersøkelsen, må det en sjelden gang gis beroligende medisin for å få gjennomført undersøkelsen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen varer vanligvis 20 - 30 minutter, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskelig diagnostikk eller om barnet er urolig.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen og kan reise hjem eller flyttes tilbake til avdeling umiddelbart etter avsluttet undersøkelse. Innenfor de anbefalte retningslinjer er ultralyd en trygg og ufarlig undersøkelse uten biologiske effekter.

    Når får jeg resultatet?

    Det gis vanligvis muntlig resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Avdeling
Barne- og ungdomsklinikken
Sted
Våland
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

Gå til EKG

Avdeling
Kardiologisk avdeling
Sted
Våland
Les mer om EEG

EEG

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av pasienten. Videoen er et supplerende hjelpemiddel i diagnostiseringen. EEG er helt smertefritt og undersøkelsen tar ca. 1 time.

EEG er en nyttig undersøkelse for utredning av ulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulike hendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Faste medisiner tas som vanlig. Gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter.

    Håret bør være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende.

    (Hvis du skal til søvndeprivert EEG er det andre forberedelser, se eget innkallingsbrev).

  2. Under

    Elektrodepasta festes til hodebunnen på bestemte steder. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Det er som oftest 23-29 elektroder tilsammen.

    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro.

    Små barn kan sitte på fanget under undersøkelsen og lese bok, bruke iPad eller lignende. Vi har bøker og noen leker til barn på avdelingen, men ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

  3. Etter

    Du kan ta med deg lue, caps eller annet hodeplagg hvis du ønsker, da håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen vaskes bort etter undersøkelsen. Det meste av pastaen vil bli vasket bort med en vaskeklut, men du må vaske håret hjemme etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG

Avdeling
Nevrofysiologisk seksjon
Sted
Våland

Behandling

Barn med denne tilstanden blir lagt inn på sykehus. Barn uten risiko for eller tegn på alvorlig organskade kan observeres uten behandling på vanlig sengepost, men ofte må barn bli innlagt på intensiv avdeling. Dette for å sikre nødvendige tiltak som opprettholder næring-, sirkulasjons- og surstofforsyning til viktige organer. En sjelden gang kan også pustemaskin (respirator) være nødvendig.

For å dempe betennelse og forhindre senvirkninger av sykdommen gir vi immundempende medikamenter. Barna har også økt risiko for blodpropp og får forebyggende behandling med blodfortynnende medisin.

Oppfølging

Før barnet/ungdommen kan bli skrevet ut fra sykehus må allmenntilstanden være bedret, blodtrykket normalisert, betennelsen tydelig på retur og det må ikke være behov for oksygentilskudd. 

I tillegg til oppfølging hos barneleger, skal alle ha oppfølging hos hjertelege 4-6 uker etter de første symptomene. Hvis sykdommen har påvirket hjertet, er det behov for hyppigere kontroller og lengre oppfølgingstid. Det er vanlig å ta blodfortynnende medikament frem til oppfølgingstimen. I tillegg vil det være behov for å bruke immundempende medisiner i en periode etter utskrivelse.

I Norge har utfallet av sykdommen etter behandlingen vært god. Organpåvirkninger hos de fleste pasientene går tilbake innen noen måneder.



Faresignaler

Fant du det du lette etter?