HELSENORGE
Kvinneklinikken

Muskelknuter på livmoren

Livmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.

Ventetider

Innledning

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknuter får symptomer. Livmorknuter som sitter spesielle steder i livmorveggen, eller som blir store, kan forårsake problemer som :

  • store blødninger eller menstruasjonssmerter
  • smerter eller trykkfølelse i magen
  • må ofte på toalettet
  • smerter under samleie
  • problemer med å bli gravid (sjelden)
  • spontanaborter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til utredning ved mistanke om muskelknuter på livmoren.

Utredning

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil vare. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere fordi du vil prioriteres foran andre pasienter med mindre plager. Blir det nødvendig med flere undersøkelser som et ledd i din utredning, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, dette kan også påvirke ventetiden.

Undersøkelser

Det er vanlig å få innkalling til en undersøkelse på sykehuset før eventuell behandling starter. Du vil da bli undersøkt av en gynekolog som utfører en gynekologisk undersøkelse og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkelser kan være nødvendig for å bestemme hva slags behandling som vil være best for deg.Før du kommer til undersøkelse:

  • Tenk gjennom hvilke plager du har og hvordan de hemmer deg i hverdagen.
  • Hvis du er plaget med vaginale blødninger er det fint om du hver dag kan telle antall bind du bruker og beskrive hvor mye du blør.
  • Hvis du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillende og eventuelt hvor mye.
  • Ta gjerne med en oversikt over dine faste medisiner og informer om eventuelle allergier.

Følgende undersøkelser kan være en del av utredningen

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnosering av gynekologiske lidelser og sykdommer.

Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt.

  1. Før

    Du må kle av deg nedentil like før undersøkelsen. Du kan ikke ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Du ligger vanligvis i en gynekologisk stol med beinholdere under undersøkelsen. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Legen vil også kjenne i skjeden og samtidig på magen din for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    Hvis nødvendig vil legen også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse av livmor og eggstokker med en probe som føres inn i skjeden. Undersøkelsen er vanligvis ikke smertefull.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Polikliniske pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

    Etter undersøkelsen vil legen lage en skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Les mer om Vaginal ultralyd

Vaginal ultralyd

Ved vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Du sitter i en vanlig gynekologisk stol. Ultralydproben blir kledd med plastovertrekk eller kondom og føres inn i skjeden. Legen kan da undersøke livmor, livmorhals, livmorslimhinnen, eggstokkene og eventuelle foster før svangerskapsuke 12.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du informert om resultatet, og vi diskuterer videre utredning eller behandling.

Gå til Vaginal ultralyd

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan livmorknuter bli behandlet med medisiner. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om det kan hjelpe før en evt operasjon blir et alternativ. Om dine livmorknuter skal behandles med medisin, er det ikke nødvendig å være innlagt på sykehus. Du vil da bli fulgt opp av legen for å se om medisinene har ønsket og tilstrekkelig effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlingen for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsforberedelser. Du vil da få snakke med ansatte som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftlig og muntlig informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finnes ulike typer operasjoner som kan hjelpe. Noen operasjoner blir gjort som dagbehandling, og du kan reise hjem samme dag som operasjonen. Andre operasjoner krever innleggelse og overnatting på sykehus i 1-3 dager etter operasjonen.

Ulike typer operasjoner

En operasjon der en kun fjerner muskelknuten på livmoren heter myomektomi. Da beholder du livmoren og du kan fremdeles få barn. Ikke alle livmorknuter (myomer) er egnet for denne operasjonen. Noen ganger kan muskelknuten ligge slik at det ikke er mulig å fjerne bare muskelknuten. Dette kommer an på hvor de sitter, hvor mange de er og hvor store de er. Det er legen i samråd med deg som avgjør hva slags operasjon som er best for deg.
Det finnes ulike operasjonsmetoder:

  • kikkhullskirurgi (laparoskopi)
  • åpen kirurgi (laparotomi)
  • reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • embolisering

Det er viktig å vite at uansett hvilken type operasjon en velger for å fjerne muskelknuter på livmoren, så kan muskelknutene komme tilbake.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Forberedelser før operasjonen

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjonen. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må være tørt før operasjonen starter for å unngå at du fryser.
  • Ikke ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern all naglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Ta med deg dine faste medisiner. Legen vurderer om det er noen av dem du skal ta på operasjonsdagen.
  • Du må faste før operasjon. 

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

 

Operasjonsdagen

Når du kommer til sykehuset for å bli operert, blir du møtt av en sykepleier som klargjør deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i mens du venter på å bli operert. Sykepleieren vil fjerne kjønnshårene slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelsene er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelingen. Avhengig av hva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøvelse (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Under operasjonen

Kikkhulsoperasjon (laparoskopi)
En fordel med kikkhulsoperasjon er at du vil komme deg mye fortere etter operasjonen enn om det blir gjort med åpen kirurgi. Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ene løs fra livmoren, og tar de ut gjennom en av de små åpningene i huden. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Åpen kirurgi (laparostomi)
Ved åpen kirurgi blir det enten laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt») eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilken type snitt du får. Kirurgen som opererer deg løsner muskelknuten/-ene fra livmoren, og fjerner den gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å bli på sykehuset ca 3 dager etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)
Inngrepet blir utført via et instrument som føres inn i livmoren via skjeden, og så blir muskelknuten/-ene fjernet eller brent bort. Om en bare fjerner en muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjoner og ha muligheten for å bli gravid. Om hele livmorslimhinnen blir fjernet, er mulighetene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøvelse, inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinnen blir oftest utført som dagkirurgi, du kan reise hjem samme dag.

Embolisering
Dette er et inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partikler blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ene i livmoren, og lager en kunstig blodpropp. Knutene får ikke blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillende. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. Legen vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er våken og narkosen eller ryggbedøvelsen har gått ut, blir du enten flyttet over til sengepost eller kan reise hjem avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å være svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbud om kvalmestillende. Du vil også få smertestillende etter behov.
Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter operasjonen. Dette kan sykepleierne hjelpe deg med.
Før kikkhulloperasjon og åpen kirurgi vil det bli lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Disse blir som oftest fjernet samme dag eller dagen etter.

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men det kan skje:

  • Blødning under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæren, såret eller dypere i magen
  • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • Nerveskader som gir endringer i følelsen i huden (sjelden)
  • Blodpropp (sjelden)
  • Problem med bedøvelsen (svært sjelden)

Førebuingar før operasjonen

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjon. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar frå heimen, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må vere tørr i håret på operasjonsdagen for ikkje å fryse.
  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

Faste

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

Smykker

Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Medisiner

Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

Operasjonsdagen

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som klargjer deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å liggje i medan du ventar på å bli kjørt til operasjon. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokon spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingar er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelinga. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Under operasjonen


Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen, enn om det blir gjort med open kirurgi. Operasjonen blir gjort med kikholsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrumentar på storleik med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ane laus frå livmora, og han gjennom ei av dei små opninga i huda. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit snitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva for snitt du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-ane frå livmora, og fjernar han gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i om lag 3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som førast inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-ane fjerna eller brent bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheita for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, og inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi. Det vil seie at du kan reise heim same dag som operasjonen.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ane i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertane kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.
  

Etter operasjonen


Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokon timar. Ein lege vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er ferdig overvaka og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande jamnleg etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter ein operasjon. Du bør ha følge første gang du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Etter kikholsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Dette blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.

Komplikasjonar


Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller djupt i magen
  • Skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • Nerveskadar som gir endra kjensle i hud (sjeldan)
  • Blodpropp (sjeldan)
  • Problem med bedøving (svært sjeldan)

Oppfølging

 Hvilken behandling du mottar, vil avgjøre ditt behov for oppfølging etter behandlingen. Ofte er det tilstrekkelig å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre ganger vil du få en innkalling til time på sykehuset for å bli sett på av en spesialist. Legen som behandler deg vil bestemme hvordan du skal følges opp etter avsluttet behandling.

I tiden etter operasjonen er det viktig at du tilpasser aktiviteten etter hvordan kroppen fungerer. Her får du en oversikt over hensyn en må ta etter de ulike operasjonene.

Smerter

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smerter er avhengig av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig gjennom hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

  • Ved dagkirurgi, det vil si du reiser hjem samme dag som operasjonen, er det vanligvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillende (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) hjemme, slik at du har smertestillende tilgjengelig ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet dagen etter eller to dager etter operasjonen.

  • Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldre og i mellomgulvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende du får. Det er individuelt hvor sterke smerter en har etter operasjon, og en vil derfor ha individuelle behov iht smertestillende tabletter.

Operasjonssår

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

Vi legger bandasje over såret som bare skal skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt, tåler vann og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.

  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 uker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.
  • Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen etterlate fire små arr som er ca. 1-2 cm lange, det ene er i navlen.
    I navlen og i midtlinjen over skambeinet blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.

Bandasjen skal ikke skiftes, men om den ikke har løsnet etter en uke kan du selv fjerne den. Bandasjen skal kun skiftes om det kommer blod gjennom eller den har blitt våt etter dusj eller lignende.
Infeksjon.

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret vesker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikke går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.
 

Blødning

Du kan få blødning fra skjeden de første dagene, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikke tampong.

Ved reduksjon av livmorslimhinnen (endometrieseksjon) avtar blødingen i stor grad de første dagene. Det er vanlig med utflod som kan vare i 4-6 uker. Utfloden er brunlig på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tamponger i 4-6 veker etter inngrepet eller til utfloden er normal.
 

Dusj og hygiene

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Røyk og snus

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det ikke gjør deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kommer hjem.

Svar på prøver

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Kontroll

Som oftest er det ikke nødvendig med kontroll etter at du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Restitusjon og sykemelding

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker, 8-12 uker ved åpen kirurgi.

  • Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tiden etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.
  • Unngå samleie 8 uker etter kikkhulsoperasjon og åpen kirurgi, 4-6 uker etter reduksjon av livmorslimhinnen.

Lengden på sykmeldingen er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinnen er det vanlig med 3-7 dager, ved kikkhullsoperasjon 14 dager etter operasjon og ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding avhengig av hvor fysisk krevende arbeid en har.

Faresignaler

Ved kikkhullsoperasjon eller åpen kirurgi, ta direkte kontakt med sykehuset på avdelingen som opererte deg dersom:

  • du har feber over 38 grader
  • operasjonssåret ser rødt og hovent ut
  • du har smerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin
  • du får smerter / hevelse i bena eller svært tung pust
  • det blør gjennom flere ganger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinnen: ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kan partneren være med?

​Vi legger til rette for at partner/ledsager kan være med den gravide/fødende. H​er finner du informasjon om hvilke tiltak som gjelder på poliklinikk, under fødsel (for eksempel keisersnitt) - og ved barselavdelingen og barselhotellet.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?