Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Muskelknuter på livmoren

Livmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir lite symptomer. Men hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger. Disse plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.

Livmorknutar er vanlegvis ikkje farleg og gir som oftast ingen symptom. Hos enkelte kan dei likevel gi smertefulle eller kraftige menstruasjonsblødingar eller trykksymptom i nedre del av magen.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknuter får symptomer. Men sitter livmorknutene spesielle steder i livmorveggen, eller blir store, kan de forårsake problemer som:

  • store blødninger eller menstruasjonssmerter
  • smerter eller trykkfølelse i magen
  • at kvinnen ofte må på toalettet
  • smerter under samleie
  • problemer med å bli gravid (sjelden)
  • spontanaborter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til utredning ved mistanke om muskelknuter på livmoren.

Utredning

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil vare. Om du har store plager og blødninger, kan utredningsfasen bli kortere fordi du vil prioriteres foran andre pasienter med mindre plager. Blir det nødvendig med flere undersøkelser som et ledd i din utredning, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, dette kan også påvirke ventetiden.

Undersøkelser

Det er vanlig å få innkalling til en undersøkelse på sykehuset før eventuell behandling starter. Du vil bli undersøkt av en lege som utfører en gynekologisk undersøkelse og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkelser kan være nødvendige for å bestemme hva slags behandling som vil være best for deg.

Før du kommer til undersøkelse

  • Tenk igjennom hvilke plager du har og hvordan de hemmer deg i hverdagen.
  • Hvis du er plaget med vaginale blødninger er det fint om du hver dag kan telle antall bind du bruker og beskrive hvor mye du blør.
  • Hvis du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillende og eventuelt hvor mye.
  • Ta gjerne med en oversikt over dine faste medisiner og informer om eventuelle allergier.

Undersøkelser som kan være en del av utredningen

Gynekologisk undersøkelse
Vaginal ultralyd
MR
CT

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan livmorknuter bli behandlet med medisiner. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om det kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Om livmorknutene dine skal behandles med medisin, er det ikke nødvendig å være innlagt på sykehus. Du vil da bli fulgt opp med legetime på poliklinikken for å se om medisinene har ønsket og tilstrekkelig effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlingen for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsforberedelser. Du vil da få snakke med ansatte som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftlig og muntlig informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finnes ulike typer operasjoner som kan hjelpe. Noen operasjoner blir gjort som dagbehandling, og du kan reise hjem samme dag som operasjonen. Andre operasjoner krever innleggelse og overnatting på sykehus i 1–3 dager etter operasjonen.

Ulike typer operasjoner

En operasjon der en kun fjerner muskelknuter på livmoren heter myomektomi. Da beholder du livmoren og du kan fremdeles få barn. Ikke alle livmorknuter (myomer) er egnet for denne typen operasjon. Noen ganger kan muskelknuter ligge slik til at det ikke er mulig å fjerne bare muskelknuten. Da er andre operasjonsmetoder aktuelle:

  • kikkhullskirurgi (laparoskopi)
  • åpen kirurgi (laparotomi)
  • reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • embolisering

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjonen. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må være tørt før operasjonen starter for å unngå at du fryser.
  • Ikke ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern all neglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Ta med deg dine faste medisiner. Legen vurderer om det er noen av dem du skal ta på operasjonsdagen.
  • Du må faste før operasjon. 

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette  

Når du kommer til sykehuset for å bli operert, blir du møtt av en sykepleier som gjør deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i mens du venter på å bli operert. Sykepleieren vil fjerne kjønnshårene slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelsene er gjort riktig. Avhengig av hva slags operasjon du skal gjennom, vil du få narkose eller ryggbedøvelse (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Kikkehullsoperasjon (laparoskopi)

En fordel med kikkehullsoperasjon er at du vil komme deg mye fortere etter operasjonen enn om det blir gjort med åpen kirurgi. Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en 10 mm åpning i navlen. Instrumenter med diameter på 5 og 10 mm blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir vurdert gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ene løs fra livmoren, og tar dem ut i en pose gjennom en av de små åpningene i huden, som blir utvidet til 3–4 cm. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timer. Det er vanlig å reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Åpen kirurgi (laparotomi)

Ved åpen kirurgi blir det enten laget et tverrsnitt nederst på magen («bikinisnitt») eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilken type snitt du får. Kirurgen som opererer deg løsner muskelknuten/-ene fra livmoren, og fjerner den gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1–2 timer. Det er vanlig å bli på sykehuset i 2–3 dager etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via et instrument som føres inn i livmoren via skjeden, og så blir muskelknuten/-ene fjernet eller brent bort. Om en bare fjerner en muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjoner og ha muligheten for å bli gravid. Om hele livmorslimhinnen blir fjernet, er mulighetene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøvelse, inngrepet tar 5–15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinnen blir oftest utført som dagkirurgi, du kan reise hjem samme dag.

Embolisering

Dette er et inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partikler blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ene i livmoren, og lager en kunstig blodpropp. Knutene får ikke blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillende. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. Legen vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er våken og narkosen eller ryggbedøvelsen har gått ut, blir du enten flyttet over til sengepost eller kan reise hjem, avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å være svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbud om kvalmestillende. Du vil også få smertestillende etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter operasjonen. Dette kan sykepleierne hjelpe deg med.

Før kikkhulloperasjon og åpen kirurgi vil det bli lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Disse blir som oftest fjernet samme dag eller dagen etter.

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men det kan skje:

  • blødning under eller etter inngrepet
  • infeksjon i blæren, såret eller dypere i magen
  • skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • nerveskader som gir endringer i følelsen i huden (sjelden)
  • blodpropp (sjelden)
  • problem med bedøvelsen (svært sjelden)

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjon. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar frå heimen, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må vere tørr i håret på operasjonsdagen for ikkje å fryse.
  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

Faste

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

Smykker

Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Medisiner

Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som klargjer deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å liggje i medan du ventar på å bli kjørt til operasjon. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokon spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingar er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelinga. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.


Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen, enn om det blir gjort med open kirurgi. Operasjonen blir gjort med kikholsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrumentar på storleik med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ane laus frå livmora, og han gjennom ei av dei små opninga i huda. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit snitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva for snitt du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-ane frå livmora, og fjernar han gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i om lag 3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som førast inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-ane fjerna eller brent bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheita for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, og inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi. Det vil seie at du kan reise heim same dag som operasjonen.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ane i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertane kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.
  


Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokon timar. Ein lege vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er ferdig overvaka og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande jamnleg etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter ein operasjon. Du bør ha følge første gang du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Etter kikholsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Dette blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.


Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller djupt i magen
  • Skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • Nerveskadar som gir endra kjensle i hud (sjeldan)
  • Blodpropp (sjeldan)
  • Problem med bedøving (svært sjeldan)

Oppfølging

Hvilken behandling du mottar, vil avgjøre ditt behov for oppfølging etter behandlingen. Ofte er det tilstrekkelig å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre ganger vil du få en innkalling til time på sykehuset for å bli sett på av en spesialist. Legen som behandler deg, vil bestemme hvordan du skal følges opp etter avsluttet behandling.

I tiden etter operasjonen er det viktig at du tilpasser aktiviteten etter hvordan kroppen fungerer. Her får du en oversikt over hensyn en må ta etter de ulike operasjonene:

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smerter er avhengig av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig gjennom hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

  • Ved dagkirurgi, det vil si du reiser hjem samme dag som operasjonen, er det vanligvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillende (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) hjemme, slik at du har smertestillende tilgjengelig ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldre og i mellomgulvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende du får. Det er individuelt hvor sterke smerter en har etter operasjon, og en vil derfor ha individuelle behov for smertestillende tabletter.

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

Vi legger bandasje over såret som bare skal skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt, tåler vann og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10–12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.

  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.

  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4–6 uker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.

  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

  • Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen etterlate fire små arr som er cirka 1–2 cm lange, det ene er i navlen.

I navlen og i midtlinjen over skambeinet blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.

Bandasjen skal ikke skiftes, men om den ikke har løsnet etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjen skal kun skiftes om det kommer blod gjennom eller den har blitt våt etter dusj eller lignende.

Infeksjon

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikke går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

Du kan få blødning fra skjeden de første dagene, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikke tampong.

Ved reduksjon av livmorslimhinnen (endometrieseksjon) avtar blødingen i stor grad de første dagene. Det er vanlig med utflod som kan vare i 4–6 uker. Utfloden er brunlig på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tamponger i 4–6 uker etter inngrepet eller til utfloden er normal.

Du kan dusje etter ett døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det gjør deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kommer hjem.

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som oftest er det ikke nødvendig med kontroll etter at du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig, vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker, og helst lenger ved åpen kirurgi.

  • Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tiden etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.
  • Unngå samleie 8 uker etter kikkhullsoperasjon og åpen kirurgi, 4–6 uker etter reduksjon av livmorslimhinnen.

Lengden på sykmeldingen er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinnen er det vanlig med 3–7 dager, ved kikkhullsoperasjon 14 dager etter operasjon og ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykmelding avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.

Vær oppmerksom

Ved kikkhullsoperasjon eller åpen kirurgi, ta direkte kontakt med sykehuset på avdelingen som opererte deg dersom:

  • du har feber over 38 grader
  • operasjonssåret ser rødt og hovent ut
  • du har smerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin
  • du får smerter/hevelse i bena eller svært tung pust
  • det blør gjennom flere ganger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinnen: Ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontakt

Østbygget Gynekologisk poliklinikk Våland

Kontakt Gynekologisk poliklinikk Våland

Oppmøtested

Østbygget, 4.etasje. Bruk hovedinngangen.

Besøkstider

  • I dag STENGT
Betongbygg med skyvedør. Foto.

Østbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Det er flere busstopp langs sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Armauer Hansens vei.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved psykisk helsevern står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.