HELSENORGE
Velg språk
Revmatologisk avdeling

Myositt

Myositt er en sjelden autoimmun sjukdom der hovedtrekket er betennelse i muskulatur. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem angriper og skaper betennelse i eget vev. Man kan ved myositt få betennelse i andre organsystemer også, slik som lunge, ledd og hud, derfor kalles myositt for en systemsykdom.

Innledning

Myositt deles inn i undergrupper basert på symptomer, forandringer i vevsprøve fra muskel og blodprøver. Hos mange pasienter kan vi påvise spesielle antistoffer i blod, og disse kan hjelpe oss å kategorisere myositten i rett undergruppe. Det er stor variasjon i symptomer og prognose ved myositt. 

Symptomer

Symptomene ved myositt er hovedsakelig muskelsvakhet og nedsatt muskelutholdenhet. I tillegg kan du ha muskelverk, smerte i ledd, hudutslett, tung pust og/eller svelgvansker.

Muskler

Svakheten merkes vanligvis gradvis over uker til måneder. Nedsatt kraft og utholdenhet er ofte symmetrisk i skuldre, nakke, lår og bekkenmuskler. Dette kan blant annet vise seg ved at du har vanskeligheter med å reise deg fra stol uten å hjelpe til med armene, gå i trapper og løfte armene over hodet. Muskelverk eller stølhetsfølelse kan forekomme. 

Hud

Ved undergruppen dermatomyositt forekommer det flere ulike typer hudforandringer. Dette er ikke vanlig ved de andre myosittene. Eksempler er rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd, eller rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Noen ganger kan man også se forandringer i blodårene på neglebåndene. 

Lunger

Symptomer som hoste eller tungpust kan opptre ved myositt. Årsaken kan være svakhet i pustemuskulaturen eller en betennelse i selve lungevevet - interstitiell lungesykdom (ILD). ILD kan være alvorlig og kreve kraftig immundempende behandling for at lungene skal opprettholde sin pustekapasitet. Betennelse i lungene er sterkt assosiert til visse antistoffer, men alle pasienter med myositt vil utredes for autoimmun betennelse i lungene, da dette kan ha betydning for behandling og prognose. 

Ledd

Smerte og hevelse i leddene kan forekomme. Det er oftest de små leddene i hender eller føtter som rammes. 

Mage- og tarmkanalen

Muskelsvakheten ved myositt kan også ramme muskler i svelget og gi symptomer i form av vanskeligheter med å svelge, problemer med at en svelger vrangt eller at en må svelge veldig langsomt og forsiktig. 

Fatigue

Fatigue er en unormal tretthet/utmattelse som personer med autoimmun sykdom kan oppleve. Fatigue kan vedvare på tross av behandling og bedring av muskelstyrke. Den mest effektive behandlingen for fatigue er fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

Utredning

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer fra muskler og hud, undersøkelse av muskelstyrke hos fysioterapeut på sykehuset, blodprøver og oftest vevsprøve fra muskulatur. MR-undersøkelse av muskulatur og måling av den elektriske aktiviteten i musklene (EMG), kan være aktuelt. Lungene undersøkes med lungefunksjonstest og røntgen eller CT av lungene. I vevsprøve fra muskler som er rammet ser man ulike betennelsesceller.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
    • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

    Les mer om Spirometri
    Spirometri

    Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

    1. Før

      Du blir målt og veid før undersøkelsen.

      Nødvendige forberedelser

      For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

      • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
      • Unngå å bruke tobakk undersøkelsesdagen
      • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
      Inhalasjonsmedisin
      • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
      • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.
      • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig.
      Andre medisiner
      • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
      • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

      Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

    2. Under

      Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

      Spirometri med reversibilitetstest

      Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte.

    3. Etter

      Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

    Gå til Spirometri

    Oppmøte
    Spirometri blir utført ved lungepoliklinikken. Der blir du ropt opp av sykepleier.

  3. Etter

    Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Les mer om CT-undersøkelse av lungene

CT-undersøkelse av lungene

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
CT-undersøkelsen blir ofte gjort med tilførsel av kontrast i blodåren, for å få bedre bildeinformasjon.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT-undersøkelse av lungene

Ulike typer myositter

Immunmediert nekrotiserende myopati, IMNM

Hovedsymptomene fra denne typen myositt er uttalt muskelsvakhet. Muskelsmerter og svelgevansker kan forekomme. Mange opplever fatigue (utmattelse). Vevsprøven fra muskelen viser skadede muskelceller (nekrose), men få betennelsesceller. Det er to antistoffer som er assosiert med IMNM: Anti-SRP og anti-HMGCR. Pasienter med anti-SRP positiv myositt får ofte en rask og kraftig muskelkraftsvekkelse. Hjertemuskulaturen kan også involveres. 

Muskelsvakheten ved IMNM responderer ofte lite på Prednisolon, og krever tillegg av andre immundempende medisiner. 

Dermatomyositt og polymyositt

Dermatomyositt og polymyositt har relativt lik påvirkning av musklene. Muskelsvakheten rammer sentrale muskelgrupper som nakke, hofter rygg, skuldre og overarmer symmetrisk og kommer gradvis over dager, uker og måneder. Svelgevansker er vanlig. Ved dermatomyositt har man vanligvis i tillegg en eller flere typer særpreget utslett: rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd og/eller en rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene og/eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn og debuterer i gjennomsnitt ved 40 års alder. Behandlingen vil oftest bestå av Prednisolon med tillegg av annen immunsuppresjon og trening. 

Antisyntetasesyndrom

Antisyntetasesyndrom gir ofte betennelse i både muskler og lunger, i tillegg er leddbetennelser i hender er vanlig. Andre symptom som kan forekomme er feber, likfingre (Raynauds fenomen) og grov, tørr hud på fingrene, spesielt på pekefingeren. Behandlingen avhenger av hvilket organ som er påvirket og symptomenes alvorlighetsgrad. 

Inklusjonslegememyositt, IBM

Inklusjonslegememyositt skiller seg fra de andre myosittene både når det gjelder hvilke muskler som rammes, progresjon, effekt av behandling og hvem som får sykdommen. De fleste er over 45 år når symptomene starter og menn rammes hyppigere. 

Gradvis over måneder og år kan du kjenne svakhet i lårmuskler og underarmer med synlig tynnere lår og underarmsmuskulatur som følge. Påvirkningen av musklene kan være asymmetrisk. En kan kjenne på økte vanskeligheter med å gå i trapper eller reise seg fra en stol, drop-fot, økt falltendens pga ustøhet, redusert gripestyrke i fingre, smerter og ubehag fra musklene, samt svelgvansker. 

Trening er viktig for å bremse funksjonstapet en får med svakere muskler. Behandling med immundempende medisiner har vanligvis liten effekt på IBM, men en gjør som regel et forsøk med medisiner.  Musklene vil svekkes i ulik grad og det medfører at pasienten oftest vil ha behov for ulike ganghjelpemidler omtrent 10 år etter symptomdebut.

Behandling

Valg av behandling baseres på symptomer og hvilke organer som er rammet, samt hvor alvorlig betennelsen er. Behandlingen er immundempende medisiner, i de fleste tilfeller Prednisolon i kombinasjon med andre immundempende medisiner. 

Trening og fysisk aktivitet er svært viktig i tillegg til medisiner ved myositt, og kan starte tidlig i sykdomsforløpet. Immundempende medisiner bidrar til å dempe den pågående betennelsen i musklene, men trening må til for å bygge opp muskelstyrken igjen. Det er også vist at betennelse og sykdomsaktivitet blir redusert ved fysisk aktivitet. Sammen med fysioterapeut på sykehuset utforme vi et treningsprogram som er tilpasset etter muskelstyrken din, lungepåvirkning, smerter og tretthet. 

Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 01.09.2023
Fant du det du lette etter?