Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Nakkeprolaps

Nevrokirurgisk avdeling 1H

Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps. Det kan da gi smerter som går fra nakke og ut i armen og noen ganger svekket muskelkraft og nedsatt hudfølelse.

Les mer om Nakkeprolaps
Informasjon fra helsenorge.no

Nakkeprolaps

Prolaps i nakken kan blant annet gi nakkesmerter som stråler ut i en eller begge armene. De fleste som får nakkeprolaps blir bra igjen av seg selv, men i noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig.

​Virvelsøylen vår består av en rekke virvler, deriblant sju nakkevirvler. Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en myk kjerne som fungerer som «støtpute». Mellom virvlene er det også sideledd som sammen med muskulatur som sørger for stabilitet og bevegelse.

Med årene skjer det normale aldersforandringer, både i bruskskivene, sideleddene og leddbåndene. Disse forandringene fører til mindre plass for nerverøttene og/eller ryggmargen, og gir det vil kaller stenose/forkalkninger.

Symptomer på nakkeprolaps

​Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en nakkesmerte som stråler ut i en eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.

Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.

Les mer om Nakkeprolaps (helsenorge.no)

Innledning

De fleste prolapsene vil skrumpe i løpet av de første ukene slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt 2 av 10 pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.

De fleste operasjonene blir gjennomført 3- 6 måneder etter prolapsen oppstod.  Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har store smerter eller nedsatt kraft eller økende kraftsvekkelse i en eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon.

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps, eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Søknaden blir vanligvis vurdert innen syv arbeidsdager. Etter vurderingen av søknad og funn på MR, får du poliklinisk vurderingstime i løpet av 6 til 12 uker.

Dersom MR undersøkelsen er tatt ved andre sykehus eller ved privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene. Du kan forkorte ventetiden noe ved å fremskaffe CD med bildene som sendes med søknad fra fastlegen eller leveres sykehuset.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Avdeling for radiologi
Sted
Våland

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I henvisningen vil legen ta opp en del viktige moment:

  • Symptomer og varighet av disse

  • Utvikling av plagene, aktivitet som forverrer plagene

  • Gjennomgått behandling og eventuelt effekt av denne

  • Viktige faste medikamenter

  • Tidligere sykdommer

1. Før

Den polikliniske timen vil vanligvis vare i 30 minutter og skal munne ut i videre behandlingsplan; enten operasjon eller fortsatt medisinsk eller fysikalsk behandling. Ved undersøkelsen vil legen se på bevegelser i nakken, teste kraften i armer og hender, teste hudfølelse og reflekser.

Det er ingen forberedelser til undersøkelsen.

I henhold til Helsedirektoratets prioriteringsveileder, blir start av utredning i spesialisthelsetjenesten anbefalt innen 12 uker fra symptomene startet.

2. Under

Dersom du skal opereres vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut i fra symptomer, og risiko for varig funksjonsnedsettelse.

Forberedelse før operasjon

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker heling av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol før operasjonen.

Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta bruke på operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

De fleste pasienter legges inn på sykehuset samme dag som operasjonen skal gjennomføres. Din generelle helsetilstand og avstand til sykehuset er avgjørende for om du må legges inn dagen før operasjonen.

På innleggelsesdagen blir du tatt i mot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål. Deretter får du snakke med lege og får tilsyn av anestesilege. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.


Operasjon av prolaps i nakken

Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon).
Operasjonene gjøres i full narkose og varer i 1-2 timer. Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop.
Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat (propp)  laget av plast eller titan.

 

3. Etter

Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første 2 ukene etter operasjonen.
Senere samme dag eller dagen etter operasjonen reiser du hjem.

Du kan dusje 2 dager etter operasjonen. Bandasjen skiftes etter dusjing. Dersom såret er sydd med vanlige sting i huden, blir disse fjernet hos fastlegen din 10-12 dager etter operasjonen.

Vanligvis får du sykemelding for 4-6 uker. Denne tiden blir tilpasset yrket ditt. Du vil få poliklinisk oppfølging 6-8 uker etter operasjonen.

For å unngå muskelspenninger bør du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen:
• Trekk skuldrene opp mot ørene - senk langsomt.
• Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
• Trekk skulderbladene sammen - slapp av (5-10 repetisjoner per øvelse).

Vanlige plager og komplikasjoner

Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen.
Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Ved blødning, kan det være nødvendig med reoperasjon. 

Du kan oppleve forbigående problem med å svelge og noe endret styrke og tonebredde på stemmen. Det er sjeldent at dette blir varig plager.

Mer sjeldne plager er skade på ryggmarg eller på nervene som går ut i armene.
Dersom du får infeksjon i såret, kan dette i de fleste tilfeller behandles med antibiotika.

Forholdsregler de første ukene

 Det er viktig å være i aktivitet etter operasjonen. Vi anbefaler å gå turer og lignende. Dersom du får mer smerter eller ubehag, skal du avbryte treningen og prøv igjen etter noen dager.

Følgende aktiviteter bør du unngå 3-6 uker etter operasjonen:

  • Store bevegelser i nakken. Dette gjelder spesielt å bøye hodet kraft bakover da dette kan resultere i at implantatet i nakken presses ut.
  • Arbeid og løft med armene over hodet. Å vaske eller gre håret og barbere seg går fint.
  • Sykling og jogging anbefales ikke.
  • Langvarig og stillesittende arbeid ved PC eller skrivebord

Vær oppmerksom

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.

Kontakt

Nevrokirurgisk avdeling 1H
Telefon
51518576 | Baklofenpoliklinikk: 51518415
Spørsmål om innleggelse og time på poliklinikk: Telefon: 51 51 84 21 (sekretær)
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS
Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS ligger om lag en times kjøring fra Stavanger. Nærmeste togstasjon er Egersund stasjon. Fra sentrum kan du ta buss eller drosje.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 28.05.2018