HELSENORGE
Nevrokirurgisk avdeling 1H

Nakkeprolaps

Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps.


Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.


Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.


Ventetider

Innledning

De fleste prolapsene vil bli mindre i løpet av de første ukene, slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt 2 av 10 pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.

De fleste operasjonene blir gjennomført 3-6 måneder etter prolapsen oppstod. Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har store smerter eller nedsatt kraft i én eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon. 


nakkeprolaps.jpgnakkeprolaps2.jpg

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Søknaden blir vanligvis vurdert innen syv arbeidsdager. Etter vurderingen av søknad og funn på MR, får du poliklinisk vurderingstime i løpet av seks til tolv uker.

Dersom MR-undersøkelsen er tatt ved et annet sykehus eller ved et privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene. 

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I henvisningen vil legen ta opp en del viktige moment:
          

  • Symptomer og varighet av disse
              

  • Utvikling av plagene, aktivitet som forverrer plagene
              

  • Gjennomgått behandling og eventuelt effekt av denne
              

  • Viktige faste medikamenter
              

  • Tidligere sykdommer           

Før

Du bør komme til utredning på sykehuset innen 12 uker fra symptomene startet. Den polikliniske timen vil vanligvis vare i ca. 30 minutter, og i løpet av timen skal dere komme fram til en videre behandlingsplan; enten operasjon eller å fortsette med medisinsk eller fysikalsk behandling.

Ved undersøkelsen vil legen se på bevegelser i nakken, teste kraften i armer og hender, teste hudfølelse og reflekser.

Du trenger ikke å forberede deg til undersøkelsen.

Under

Dersom du skal opereres vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut i fra symptomer, og risiko for varig funksjonsnedsettelse.

Forberedelse før operasjon

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker heling av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol før operasjonen.

Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta bruke på operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

De fleste pasienter legges inn på sykehuset samme dag som operasjonen skal gjennomføres. Din generelle helsetilstand og avstand til sykehuset er avgjørende for om du må legges inn dagen før operasjonen.

På innleggelsesdagen blir du tatt i mot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål. Deretter får du snakke med lege og får tilsyn av anestesilege. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.


Operasjon av prolaps i nakken

Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon).
Operasjonene gjøres i full narkose og varer i 1-2 timer. Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop.
Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat (propp)  laget av plast eller titan.

 

Etter

Smertene i armen er som oftest sterkt redusert eller borte like etter operasjonen. Nummenheten og kraftsvikten vil gradvis forsvinne. Nakkesmertene vil ofte bli bedre i løpet av uker eller måneder. Noen opplever at nakkerelatert hodepine reduseres, men nakke- og hodepine er ikke indikasjon for operasjon.

Etter operasjonen

Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Kirurgen ser til deg like etter operasjonen. Det er ikke alltid du vil huske dette på grunn av narkosemidlene, men du vil også få en samtale med kirurgen før du reiser hjem.

Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første 2 ukene etter operasjonen.

Senere samme dag, eller dagen etter operasjonen, reiser du hjem. De som bor i rimelig nærhet av sykehuset får reise hjem etter 6 timer, andre blir natten over. Overnatting er som oftest på pasienthotellet. De som reiser hjem samme dag, får en telefon fra sykepleier dagen etter for å høre hvordan det går, og for å svare på noen spørsmål. Noen ganger må sykepleieren fortelle om operasjonen på ny, da du ofte har redusert hukommelse de første timene etter narkosen.

Du kan dusje 2 dager etter operasjonen. Husk å skifte bandasje etter dusjing. Såret på halsen blir sydd med sting som ikke skal fjernes. Stripsen bør være på i 10-12 dager.

Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som smertene avtar. Sykemeldingen tilpasses yrket ditt, og varer som oftest mellom 2-6 uker.

Du vil bli kalt inn til poliklinisk oppfølging 6-8 uker etter operasjonen.

Øvelser

For å unngå muskelspenninger bør du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen:

  • Trekk skuldrene opp mot ørene - senk langsomt.
  • Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
  • Trekk skulderbladene sammen - slapp av (5-10 repetisjoner per øvelse).

Du får et skjema med oversikt over øvelsene.

Vanlige plager og komplikasjoner

Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen. Noen får også forbigående smerter i mellomskulderbladene. Alle får med seg resept på smertestillende tabletter.

Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Dette er grunnen til at du må bli på sykehuset de første 6 timene etter operasjonen. En sjelden gang kan det komme litt blod i såret (i ca. 1 prosent av tilfellene), men veldig sjelden er det behov for ny operasjon.  

Mange kan oppleve at det siver litt væske fra såret de første dagene etter operasjonen, noe som er helt normalt. Under 1 prosent av pasientene får infeksjon i såret. Dersom du får infeksjon, kan dette i de fleste tilfellene behandles med antibiotika.

De fleste kan oppleve forbigående problemer med å svelge. Noen får endret styrke og tone i stemmen. Det er sjelden at dette blir varige plager.

Svært sjeldne plager er skade på ryggmargen eller på nervene som går ut i armene.

Forholdsregler de første ukene

Det er viktig å være i aktivitet etter operasjonen. Gå turer, gjerne flere korte turer fordelt utover dagen i stedet for én lang tur.

Dersom du får mer smerter eller ubehag, skal du avbryte aktiviteten og prøve igjen etter noen dager.

Aktiviteter de første 3-6 ukene etter operasjonen

  • Unngå store bevegelser i nakken. Dette gjelder særlig å bøye hodet kraftig bakover, da dette kan resultere i at implantatet i nakken presses ut.
  • Unngå aktivitet der det er risiko for at du faller.
  • Unngå sykling og jogging.
  • Unngå fellestrening og styrketrening på treningssentre (de første 6 ukene etter operasjonen).
  • Unngå arbeid og løft med armene over hodet. Å vaske eller gre håret og barbere seg går fint.
  • Du kan prøve deg på korte 15-minuttersøkter på ergometersykkel ca. 2 uker etter operasjonen.
  • Unngå langvarig og stillesittende arbeid ved PC eller skrivebord. Husk å ta pauser innimellom.  
  • Seksuallivet kan du gjenoppta når du føler deg i form til det. 



Vær oppmerksom

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.

Kontaktinformasjon

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Kart

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Helse Stavanger har beredskapsplaner for å ivareta pasienttransport under covid-19. Under pandemien oppfordres det til å bruke eget kjøretøy til og fra behandling hvis det er mulig. Dersom reisen er over ti kilometer hver vei, dekkes tilleggsutgifter som parkering, bom og bilferge uten krav til dokumentasjon. For reiser under ti kilometer, dekkes utgifter hvis behovet er dokumentert av behandler. ​

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?