Nyrebetennelse

Behandlingsprogram, Nyreseksjon

 

Nyrebetennelse (akutt tubulointerstitiell nefritt) er en tilstand med betennelse i deler av nyrene, og oppstår som regel som en bivirkning av medisiner.

 

Innledning

Vi deler tradisjonelt inn i akutt og kronisk tubulointerstitiell nefritt. Nyrene kan også rammes av andre former for betennelse. Betennelse som følge av bakterier eller andre mikroorganismer kaller vi nyrebekkenbetennelse. Glomerulonefritt (nyrenøstebetennelse) er betennelse som skyldes immunforsvarets skadelige virkning på nyrevevet.

Medisiner som kan utløse akutt nyrebetennelse omfatter antibiotika, smerte- og betennelsesdempende midler (alle NSAID, som for eksempel ibuprofen, naproxen, diclofenac), medikamenter mot ulcerøs kolitt, forebyggende midler mot urinsyregikt og vanndrivende medikamenter.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

 

Akutt nyrebetennelse gir ikke alltid merkbare symptomer. Noen kan oppleve kvalme, oppkast, trøtthetsfølelse, smerter i flanke/rygg, utslett og rødlig urin eller redusert urinproduksjon.

Som regel blir tilstanden oppdaget ved unormale urinfunn, blodprøve som viser fallende nyrefunksjon, eller etter mistanke fra lege dersom pasienten etter å ha begynt med nye medisiner opplever symptom eller funn som tyder på akutt nyrebetennelse. Diagnosen kan stilles på bakgrunn av dette, men en vevsprøve fra nyren (nyrebiopsi) er ofte aktuelt.

Les mer om  Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander.
For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

1. Før

Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum 4 timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet.

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Ved urinprøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset. For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.


Slik gjør du når du skal ta urinprøve

  1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating.
  2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
  3. Ta urinprøven.
                 Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas.
                 Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
  4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.


For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle.
For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.

Barn

  • Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
  • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
  • På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
  • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
  • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.

3. Etter

Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

Glasset skal merkes med:

  • Navn
  • Fødselsdag
  • Dato prøven er tatt
  • Klokkeslett prøven er tatt
Urinprøve
Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon.
Sydbygget, inngang 2
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Blodprøvetakning poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon 51 51 91 22
Blodprøve

 

2. Behandling

 

Behandling for nyrebetennelse innebærer at du må slutte med medisinene som har utløst tilstanden. I tillegg vil det ofte være aktuelt å gi betennelsesdempende medisiner. Hvilken behandling som blir gitt avhenger blant annet av alvorlighetsgrad, din alder og en vurdering av hvilken nytte eller komplikasjoner som er forbundet med de ulike alternativene.

3. Oppfølging

 

Etter behandling er det viktig å vurdere effekten av behandlingen ved å undersøke nyrefunksjon og urin. Dersom undersøkelsene viser god bedring i nyrefunksjon, vil du ikke trenge videre oppfølgning etter 3-6 måneder. Noen pasienter vil trenge langvarig oppfølgning for kronisk nyresvikt.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​