Urologisk kirurgisk seksjon

Nyrekreft

Nyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.

Innledning

Ved ikke spredd sykdom er behandlingen kirurgi, mens det ved spredd sykdom ikke finnes noen kjent helbredende behandling.

Overlevelsen er avhengig av svulsten sitt stadium og hissighetsgrad. Av alle som får påvist en svulst i nyren er det 20-30 prosent som ikke har kreft, men godartede forandringer i nyren.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Når kriteriene for henvisning til Pakkeforløp for nyrekreft er oppfylt henviser fastlege, praktiserende spesialist, annen helsefaglig person med henvisningsrett eller sykehusavdeling til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser, og vi tar eventuelt en vevsprøve for å sikre diagnosen. Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)

Standard klinisk undersøkelse og blodprøver

Alle pasienter skal gjennomgå en standard klinisk undersøkelse og få tatt standard blodprøver under utredningen.

Når en svulst er oppdaget må den kartlegges godt. Dette gjøre vi vanligvis med en dedikert CT-undersøkelse av nyrene. Mange må derfor ta en ny CT-undersøkelse. I tillegg skal alle som har fått påvist en nyresvulst få tatt CT-undersøkelse av lungene for å se etter spredning

I noen tilfeller er det ønskelig med en vevsprøve av svulsten for å fastslå om det foreligger nyrekreft eller om det er noe annet.

Andre undersøkelser er ikke standard, men kan bli aktuellt ved spesifikke symptomer som legen mener kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om CT-undersøkelse av nyrer og urinveier

CT-undersøkelse av nyrer og urinveier

 

CT er en forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der vi tar snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelse av nyrer og urinveier omfatter undersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære.

Undersøkelsen blir ofte utført ved uklare eller mistenkelig funn ved ultralyd. Undersøkelsen kan kartlegge utbredelse av svulst og vurdering av mulige skader på nyrene (og organene rundt).

Undersøkelsen vil også avsløre andre forandringer på bakre bukvegg, for eksempel forstørrede lymfeknuter.

I de fleste tilfeller må vi sette kontrastvæske i blodårene, noe som gir bedre bildeinformasjon. Ved spørsmål om/undersøkelse av nyresten er det ikke nødvendig å bruke kontrastvæske.

  1. Før

    Noen undersøkelser kan innebære forberedelser hjemme. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt når timen blir avtalt.

    Faste medisiner tar du som normalt med mindre du har fått beskjed om noe annet ved innkalling. CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen.

    Har du sykdom i skjoldbruskkjertelen, må du gi beskjed om dette til henvisende lege.

    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må tas vekk fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig kvalitet på bildene.

    Hvis du klarer er det fint om du ikke tømmer urinblæren den siste halvtimen før undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. CT-maskinen er åpen i begge ender.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du blir bedt om å holde pusten i noen sekunder når bildene blir tatt. Dette for å unngå unødvendige bevegelser i lunge- og mageregionen.En enkel bildeserie tar bare noen sekunder, men det kan være aktuelt med flere serier. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å sette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn ved hjelp av en kanyle som vi legger inn i blodåren før undersøkelsen. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier og astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter undersøkelsen. Vi tar ut kanylen når ventetiden er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert ved innkalling.

    Resultat av undersøkelsen

    En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det liten risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene er tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Ved uttalte plager ta kontakt med henvisende lege.

Gå til CT-undersøkelse av nyrer og urinveier

Avdeling
Avdeling for radiologi
Besøksadresse
Asheimveien 2
Våland

CT-undersøkelse av lungene

Biopsi

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med nyrekreft vil som regel et eller flere av følgende behandlingsalternativ være aktuelle alene eller i kombinasjon: operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling.


Behandling ved ikke-spredd sykdom:

Kirurgi:
Kirurgi er den eneste helbredende behandlingen som kan gis. Man kan fjerne hele eller deler av nyren. Dette kan gjøre med åpen operasjon eller med kikkhullsmetoder. Hva som velges avhenger av forhold ved svulsten og pasienten.

Svulst-ødeleggende behandling (Cryobehandling eller radiobølgebehandling):
Er en anerkjent metode for pasienter som ikke blir anbefalt kirurgi grunnet for eksempel mange andre tilleggssykdommer.

Avventende behandling:
Dette kan være et alternativ for undergrupper av pasienter med små svulster og/ eller mange andre tilleggs sykdommer.

Behandling ved spredd sykdom:

I disse tilfellene er behandlingen individuell. Behandlingen vurderes i samarbeid mellom kreftlege og urolog. Medikamentell behandling i form av tabletter som pasienten tar hjemme eller immunterapi kan vurderes. Behandlingen kan gi tumorskrumpning og symptomlindring samt noe forlenget levetid. Ulike kombinasjoner av kirurgi og strålebehandling kan også bli aktuelt.   

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Se alle kliniske studier

Oppfølging

Oppfølgning ved ikke-spredd sykdom:

Etter kirurgi skal alle pasientene komme til kontroll etter 6 uker. På denne kontrollen vil de bli tildelt et oppfølgingsprogram tilpasset deres risiko for tilbakefall av sykdommen. Vanligvis følges opererte pasienter i 5 år etter kirurgi.

Oppfølging ved spredd sykdom:

Alle pasienter vil følges individuelt.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Koronavirus: Timeavtale eller på besøk hos oss?

Vi har besøkskontroll på sykehuset. Dette gjør vi for å redusere risikoen for smitte blant pasienter og helsepersonell.

Les mer om hvordan du går frem hvis du har timeavtale eller skal på besøk hos oss.

Aldersgrense for rituell omskjæring av «guttebarn»

​Urologisk seksjon ved SUS tilbyr rituell omskjæring av gutter. Inngrepet utføres i generell anestesi. Grunnet risiko for komplikasjoner til anestesi hos de yngste barna settes aldersgrense for å få utført inngrepet til minst tre år. Dette er i tråd med anbefaling fra Helse Vest og er OGSÅ praksis ved HUS. Erfaringsmessig er det imidlertid enda bedre om en utsetter inngrepet enda litt lenger, til de er fem - seks år gamle, både i forhold til anestesi, kirurgisk prosedyre og ikke minst barnets opplevelse. Urologisk seksjon vil derfor be fastlegene vente med å henvise gutter for rituell omskjæring til de er minimum tre, og aller helst til de er fem - seks år gamle. Henvisninger på guttebarn under 3 år vil bli returnert med tilsvarende begrunnelse hvor man samtidig ber om ny henvisning TIDLIGST 3 måneder før barnet fyller 3 år.

Les mer om omskjæring av gutter

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?