I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser, og vi tar eventuelt en vevsprøve for å sikre diagnosen. Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)
Standard klinisk undersøkelse og blodprøver
Alle pasienter skal gjennomgå en standard klinisk undersøkelse og få tatt standard blodprøver under utredningen.
Når en svulst er oppdaget må den kartlegges godt. Dette gjøre vi vanligvis med en dedikert CT-undersøkelse av nyrene. Mange må derfor ta en ny CT-undersøkelse. I tillegg skal alle som har fått påvist en nyresvulst få tatt CT-undersøkelse av lungene for å se etter spredning
I noen tilfeller er det ønskelig med en vevsprøve av svulsten for å fastslå om det foreligger nyrekreft eller om det er noe annet.
Andre undersøkelser er ikke standard, men kan bli aktuellt ved spesifikke symptomer som legen mener kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen.
Blodprøve
En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.
-
Før
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
Køordning
Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.
Åpningstid
Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00
-
Under
Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.
Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.
Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.
I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.
Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.
I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
-
Avdeling
-
Blodprøvetaking poliklinikk
-
Sted
-
Sydbygget, inngang 2
-
Oppmøte
- Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
CT-undersøkelse av nyrer og urinveier
CT er en forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der vi tar snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.
CT-undersøkelse av nyrer og urinveier omfatter undersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære.
Undersøkelsen blir ofte utført ved uklare eller mistenkelig funn ved ultralyd. Undersøkelsen kan kartlegge utbredelse av svulst og vurdering av mulige skader på nyrene (og organene rundt).
Undersøkelsen vil også avsløre andre forandringer på bakre bukvegg, for eksempel forstørrede lymfeknuter.
I de fleste tilfeller må vi sette kontrastvæske i blodårene, noe som gir bedre bildeinformasjon. Ved spørsmål om/undersøkelse av nyresten er det ikke nødvendig å bruke kontrastvæske.
-
Før
Noen undersøkelser kan innebære forberedelser hjemme. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt når timen blir avtalt.
Faste medisiner tar du som normalt med mindre du har fått beskjed om noe annet ved innkalling. CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen.
Har du sykdom i skjoldbruskkjertelen, må du gi beskjed om dette til henvisende lege.
Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må tas vekk fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig kvalitet på bildene.
Hvis du klarer er det fint om du ikke tømmer urinblæren den siste halvtimen før undersøkelsen.
-
Under
Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. CT-maskinen er åpen i begge ender.
Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du blir bedt om å holde pusten i noen sekunder når bildene blir tatt. Dette for å unngå unødvendige bevegelser i lunge- og mageregionen.En enkel bildeserie tar bare noen sekunder, men det kan være aktuelt med flere serier. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å sette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn ved hjelp av en kanyle som vi legger inn i blodåren før undersøkelsen. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier og astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.
Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.
-
Etter
Hjemreise
Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter undersøkelsen. Vi tar ut kanylen når ventetiden er over.
For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert ved innkalling.
Resultat av undersøkelsen
En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.
Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.
Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.
Vær oppmerksom
Normalt sett er det liten risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene er tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Ved uttalte plager ta kontakt med henvisende lege.
Gå til
CT-undersøkelse av nyrer og urinveier
-
Avdeling
-
Avdeling for radiologi
- Besøksadresse
-
Asheimveien 2
-
Våland
CT-undersøkelse av lungene