Abdominalt aortaaneurisme
Operasjon ved utposning på hovedpulsåra i magen
Aorta er navnet på hovedpulsåren i sirkulasjonssystemet som frakter oksygenrikt blod fra hjertet, og ut til resten av kroppen. Den er delt i to hoveddeler: Brystaorta, som går gjennom midtre del av brystet, og bukaorta som er den nedre delen som går ned i magen (abdomen). En utposning på aorta i magen kalles abdominalt aortaaneurisme og skyldes en svakhet i pulsåreveggen. Utposingen kan oppstå som følge av åreforkalkning eller langvarig høyt blodtrykk. Dette behandles med operasjon, åpen eller innvendig armering (stent).
Før
Under
Åpen operasjon
Ved åpen operasjon fjerner vi den ødelagte delen av aorta og erstatter den med en kunstig åre, en såkalt karprotese.
Kirurgen åpner bukhulen for å komme til hovedpulsåren på bakre bukvegg. En tang blir satt på blodårene slik at det ikke blør når de blir åpnet. Deretter blir den syke delen av aorta erstattet med en kunstig åre, en såkalt karprotese. Karproteser er laget av et meget sterkt materiale.
Operasjonen tar cirka 4 timer og gjøres i narkose.
Armering (stentgraft)
Noen utposinger behandler vi med en innvendig armering (stent). Stenten blir satt inn fra én eller begge lyskene. Dette gjør vi som regel med ryggbedøvelse, men noen ganger også i lokalbedøvelse.
Operasjonen tar cirka 1 – 1,5 time.
Etter
Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen før du blir flyttet over på sengeposten. I overvåkningsfasen passer en sykepleier på deg kontinuerlig. Vi overvåker blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. For å kunne måle dette vil du være tilkoblet en del utstyr, som gradvis blir fjernet i løpet av de første dagene. Etter overvåkningen blir du flyttet ut i avdelingen igjen.
Du kan ha besøk av dine pårørende mens du ligger på overvåkningen. Men av hensyn til deg og andre pasienter bør besøk være begrenset i denne perioden.
Fysisk aktivitet og opptrening
Når du er operert, er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene kjenner du kanskje at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp etter en operasjon. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga.
Allerede dagen etter operasjonen hjelper en fysioterapeut og en sykepleier deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert får du prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og etter hvert gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.
Det er viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.
Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar flere uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.
Restriksjoner
For å skåne operasjonssåret i bukveggen, bør du ikke løfte og bære tungt de første 12 ukene etter operasjonen.
Kontroll
Du skal til kontroll etter fire uker og ett år.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:
- tung pust
- blødning i såret
- væsking fra såret
- økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
- økende hevelse i ett eller begge beina
- sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
- svimmelhet eller besvimelse
- feber
Blir du akutt syk, ring 113.
Kontakt
Vestbygget, inngang 5
Kirurgisk kar/thorax-enhet
Oppmøtested
Du fikk med et brev hvor tidspunktet står, eller så fikk du beskjed om at tidspunkt for timen ettersendes i posten. Kontrollen er vanligvis 1 måned etter utskrivelse. Poliklinikken har tlf: 51518511.Vestbygget, inngang 5
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger