Øre-nese-hals-avdelingen

Øresus

Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Mellom 10-15 prosent av befolkningen har øresus. Ca. 1 av 100 er svært plaget. Følgende tilstander kan være forbundet med øresus, oftest kombinert med hørselstap:

støyskade
arvelig hørselstap
alderdomshørselsvekkelse
Mb Meniere
hodeskade
akutt/kronisk mellomørebetennelse
ørevoks
avstivning av stigbøylen i mellomøret.

Stress forverrer øresus.

Utredning

Illustrasjon av øre. Tegning Når vi utreder deg for øresus er det vanlig at du må ta en høreprøve og du blir undersøkt av lege.

For mange tilstander trenger du bare en konsultasjon på sykehuset, der vi gjør ferdig utredning og går gjennom aktuell behandling.

Mange henvises fra øre-nese-hals-spesialist utenfor sykehuset. Disse pasientene har allerede tatt høreprøve og vært til undersøkelse hos spesialist, og trenger ikke ta ny høreprøve.

Unntaksvis bestilles også MR-undersøkelse av hodet. Denne undersøkelsen gjøres når øresus (tinnitus) og/eller hørselstapet er ensidig, eller ved tinnitus som er konstant til stede og varierer i takt med pulsslag.

Les mer om Høreprøve

Høreprøve

En høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.

Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.
Under

Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.
Ved rentoneaudiogram tester vi hørselen din ved frekvenser fra 125 - 8000 Hz. Talefrekvensområdet er fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydnivåer (måles i dB = decibel) og du skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi frem til det svakeste lydnivået som du hører ved hver frekvens.
Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hvert lydnivå. Vi registrerer hvor mange av taleordene som blir gjengitt rett, og da regner vi ut et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.
Etter

Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høreprøven blir det kanskje behov for oppfølging eller høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Gå til Høreprøve

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har annet innoperert metall og elektronikk
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
- Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
- Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
- Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
- Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
- Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.
Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Behandling

Første ledd i behandlingen av øresus er informasjon om tilstanden og deretter kunnskap om ulike mestringsstrategier. Det finnes også tilbud om mestringskurs for pasienter med øresus, der du vil lære mer om tilstanden og ulike mestringsstrategier. Der vil du treffe andre pasienter med øresus.

Det er viktig å unngå stillhet. Forskjellen mellom styrken på øresusen og styrken på bakgrunnslyden reduseres ved å øke lyd i omgivelsene. I de aller fleste tilfeller er det denne forskjellen som er avgjørende for hvor sterkt du opplever øresusen. Et unntak fra dette er overfølsomhet for lyd. For høy bakgrunnsstøy kan forverre tilstanden. I enkelte situasjoner kan du for eksempel bruke ørepropper.

Dersom du har problemer med å sove på grunn av øresus, kan du få tilpasset bordmasker og lydpute for å øke bakgrunnslyden om natten. Opplevelsen av øresus dempes og du kan lettere sovne. Dette gjelder også hvis du våkner om natten og ikke får sove igjen.

Oppfølging

Hvis du har behov, får du time hos audiograf / lege.

Hva skjer ved kontroll

Hos audiografen får du råd og veiledning etter utprøving av tinnitushjelpemidler hos audiograf.

Noen ganger får du samtale med lege.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00

Internett/wifi

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøkende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.