Peniskreft

Behandlingsprogram, Urologisk kirurgisk seksjon

Peniskreft er en sjelden kreftform, med 25-50 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom man kommer tidlig til lege.

Les mer om Peniskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Peniskreft

Nesten alle tilfellene oppstår på eller under forhuden eller på penishodet, men kan også oppstå andre steder på penis.

​Symptomene kan være

  • skorpe, sår eller vortelignende utvekst
  • vond lukt
  • kløe
  • svie
  • berøringssmerte
  • rødhet
  • brennende smerte

Såret kan etter hvert forverre seg og føre til ødelagt vev (nekrose) og bakteriell infeksjon med vond lukt kan forekomme.

Peniskreft kan være vanskelig å oppdage tidlig da det oftest starter under forhuden, og dermed er lite synlig.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging av peniskreft

​Årsakene til peniskreft kan være

  • trang forhud (fimose)
  • dårlig hygiene 
  • infeksjoner
  • mange seksualpartnere
  • HPV (Humant papillomavirus)

Man ser en økt risiko for peniskreft hos menn med trang forhud (fimose). Fimose gjør at renhold blir vanskeligere. Trang forhud, og dermed vanskeligheter i forhold til god hygiene, kan føre til gjentatte infeksjoner. Å ”åpne” forhuden med en liten operasjon, gjør hygienen lettere og kan derfor være viktig.

HPV, som er en svært vanlig seksuelt overførbar virusinfeksjon, synes å spille en viktig rolle i kreftutviklingen. Ved mange seksualpartnere kan risikoen for smitte av HPV (Humant Papillomavirus) være større.

HPV finner man oftest i forstadiet til kreft (før det er utviklet kreft). I halvparten av de HPV-positive svulstene er det påvist HPV 16 og 18 som det nå er vaksine mot. Man regner derfor med at HPV-vaksinene også vil kunne beskytte mot peniskarsinomer og forstadiene, men dette er ennå ikke dokumentert i kliniske studier.

Les mer om Peniskreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Peniskreft kan være et sår eller skorpe på penis som ikke vil gro. Det kan også være en utvekst eller svulst (tumor). 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                                               
       

1. Utredning

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, vil du få time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Det tas ofte også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.

Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan man ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som eventuelt må undersøkes med celleprøver. Dette innebærer at man suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene vil så bli analysert for å se etter mulig spredning.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Velg peniskreft i oversikten
Les meir om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

  1. Før

    Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Ved undersøking av mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du møte med full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

     

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé  på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt.  Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga. 

    Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Bileta blir granska av ein lege som lagar ei beskriving av kva bileta viser. Beskrivinga blir sendt legen som tilviste deg, normalt innan ei veke.
    Bileta og beskrivinga blir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. 

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag. 

Gå til Ultralydundersøkelse Helse Bergen

Les meir om CT-undersøking

CT-undersøking

CT‐skanning er en avansert form for røntgenundersøkelse.

Ved CT‐skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Bildeinformasjon som innhentes fra det aktuelle området i kroppen databehandles. Denne tredimensjonale informasjonen kan rekonstrueres til "snitt‐bilder" i alle plan, og også til dreibare 3D‐modeller, for eksempel av organer eller blodårer. CT‐undersøkelse kan gjøres med eller uten kontrastvæske.

Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. Se egen informasjon om disse.

  1. Før

    Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen, ta blodprøver for å kontrollere nyrefunksjonen, og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm‐ eller blæretømming.

    Ved CT‐undersøkelse av mage eller bekken blir du ofte bedt om å drikke vann/kontrastvæske før undersøkelsen. Væsken du drikker gjør at magesekken og tarmene blir bedre avgrenset mot andre vevsstrukturer i kroppen.

    Ved de fleste CT undersøkelser blir det benyttet intravenøs jod kontrast for å fremstille kroppens blodårer og organer best mulig. Denne kontrasttypen skilles ut i nyrene og kan gi forbigående reduksjon i nyrefunksjonen. Dette er ikke farlig for personer med normal nyrefunksjon. Det er derfor viktig og avklare nyrefunksjonen på forhånd ved hjelp av en blodprøve. På den måten kan tiltak som f.eks oppvæsking settes i gang for å forhindre ytterligere forverring hos pasienter med dårlig nyrefunksjon.  Informasjon blir sendt via eget brev eller pr telefon.

  2. Under

    CT‐maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm.

    Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu.

    Det er viktig å ligge helt i ro under bildeopptak. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten periodevis mens maskinen tar bildene. Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes.

    Ved CT‐undersøkelser rettet mot tarm/blæresystemet, kan det i tillegg til intravenøs kontrast være nødvendig at du skal drikke kontrast. Kontrasten kan enten være bare vann eller jodkontrast utblandet i saft og vann. Nærmere informasjon blir gitt. Ved CT‐undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT‐undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt. 

    Gjør det vondt?

    Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en kortvarig varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Av og til kan allergilignende reaksjoner oppstå som utslett, kløe og oppkast. Personell er trent for å håndtere slike hendelser.

    Ved CT‐undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved de undersøkelsene hvor det er nødvendig å drikke en del vann eller kontrastblandet væske for å få fremstilt øvre mageregion godt, kan for enkelte føles ubehagelig.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Selve bildetakingen, altså tiden pasienten ligger på undersøkelsesbordet i CT-maskinen, tar bare noen minutter. Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn ca. 20 min. inkludert programmering av CT-maskinen for din undersøkelse. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.

  3. Etter

    Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.

    Henvisende lege får svar fra radiologisk avdelingen. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.

Ver merksam

Forholdsregler etter undersøkelsen

Har du fått intravenøs kontrast, må du være på avdelingen i ca 30 minutter etter at injeksjonen ble gitt. Drikk gjerne ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg dersom det er noe du skal ta hensyn til ut fra undersøkelsens karakter.

Bivirkninger og komplikasjoner

Allergilignende reaksjoner på intravenøs jodkontrast kan forekomme og er vanligvis av mild karakter. Ring det telefonnummer som står i innkallingsbrevet, hvis du lurer på noe.

Gå til CT-undersøking Helse Bergen

Avdeling
Radiologisk avdeling, CT Helse Bergen
Besøksadresse
Sentralblokka Helse Bergen
Voss Sjukehus Helse Bergen
Oppmøte
Pasienter kan henvende seg i 1. etg i Sentralblokken, Radiologisk avdeling. Ta rulletrapp opp fra foaje, ta så inn til venstre (gul avdeling).
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking Helse Bergen


 


 


 

2. Behandling

Behandlingen av peniskreft går i første omgang ut på å fjerne området med kreft, samtidig som man forsøker å bevare funksjonen til penis så godt som mulig. Kirurgi er vanligvis nødvendig, men helt overfladiske forandringer kan av og til behandles med laser.

Behandling og oppfølging gjøres ved Haukeland Universitetssjukehus.


 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Søvnløshet hos pasienter med avansert kreftsykdom St. Olavs hospital

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Urologisk kirurgisk seksjon
Kontaktinformasjon
Utredning, behandling og oppfølgning av peniskreft foregår på Haukeland universitetssjukehus. Forløpskoordinator ved Stavanger Universitetssjukehus: Elin Wahlberg Hjelleset telefon 48041069
Telefon
Telefon sengepost 5D: 51519170 | Telefon urologisk poliklinikk: 51519386
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.