Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.
Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar ofte også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose.
Mange kreftformer kan spre seg, og peniskreft vil stort sett alltid spre seg til lymfeknutene i lyskene før den eventuelt sprer seg videre til andre steder i kroppen. Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan vi ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som vi eventuelt må undersøke med celleprøver. Dette innebærer at vi suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene blir så analysert for å se etter mulig spredning. Andre bildeundersøkelser som MR, CT og PETCT kan også være aktuelle.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Blir utført hos
Helse Bergen
Ultralydundersøkelse
Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Bruk av ultralyd er ikkje skadeleg for kroppen.
Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.
-
Før
Førebuing til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva som skal undersøkast.
- Ved undersøking av
mageregionen må du vere fastande dei siste fire timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tygge tyggegummi eller ete pastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
- Ved undersøking av
urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møte med full urinblære.
- For
andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.
Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i forkant av undersøkinga.
-
Under
Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast må vere avkledd. For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det vert nytta ein gelé på huda, som kan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.
Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan opplevast litt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.
I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga. Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.
I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.
Undersøkinga varer frå 10 til 30 minutt, alt etter kva for eit område som skal sjekkast.
-
Etter
Inneliggande pasientar kan gå tilbake til avdelinga med det same. Andre pasientar kan reise heim etter undersøkinga.
Ved ultralydundersøking der kontrast blir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelinga ei lita stund etter at kontrasten er sett inn.
Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg. Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag.
Ver merksam
Ultralydundersøkinga medfører ingen komplikasjonar.
Gå til
Ultralydundersøkelse
Helse Bergen
Blir utført hos
Helse Bergen
CT-undersøking
CT‐skanning er en avansert form for røntgenundersøkelse.
Ved CT‐skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Bildeinformasjon som innhentes fra det aktuelle området i kroppen databehandles. Denne tredimensjonale informasjonen kan rekonstrueres til "snitt‐bilder" i alle plan, og også til dreibare 3D‐modeller, for eksempel av organer eller blodårer. CT‐undersøkelse kan gjøres med eller uten kontrastvæske.
Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. Se egen informasjon om disse.
-
Før
Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen, ta blodprøver for å kontrollere nyrefunksjonen, og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm‐ eller blæretømming.
Nyrefunksjon, blodprøve før intravenøs jodkontrast
Ved mange CT- undersøkingar vert det nytta intravenøs (i.v.) jodkontrast. Denne kontrasten blir skilt ut via nyrene. Vi må derfor avklare nyrefunksjon på førehand. I nokre tilfelle kan vi i våre pasientsystem sjå at du har teke ein slik blodprøve innanfor ein tidsperiode på 3 mnd.Du treng då ikkje ta ny prøve og dette vises ved at det ikkje ligg ved informasjon om ny blodprøvetaking.
Du skal ta blodprøve dersom følgjande skriv ligg ved og timebrevet er stempla med «HUSK Å TA BLODPRØVE»- Informasjonsskriv om blodprøve før undersøking med intravenøs jodkontrast.
- Blodprøveskjema
Dersom du ikkje har restriksjonar kor mykje du kan drikke i løpet av et døgn (nyre/ hjartesvikt), må du prøve og drikke 1 liter vatn
ekstra dagen før timeavtale. Det same gjentar du i døgnet etter undersøkinga.
Faste medisinar
Brukar du medisinar, skal du ta desse som vanleg. Dersom nyrefunksjonen er lav og du brukar tablettar mot diabetes (metformin), skal du stoppe å ta desse dei neste 48 timane etter timeavtale. Du må så kontakte fastlege for ny blodprøve. Radiografen som undersøker deg, vil gje deg nærmare informasjon dersom dette gjeld for deg.
Graviditet og amming
For kvinner i fertil alder er det viktig å opplyse om graviditet/mulig graviditet ved undersøkingar i mage og bekkenregionen. Kvinner som ammar, kan fortsette å amme barnet etter avslutta undersøking med intravenøs jodkontrast.
-
Under
CT‐maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm.
Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu.
Det er viktig å ligge helt i ro under bildeopptak. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten periodevis mens maskinen tar bildene. Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes.
Ved CT‐undersøkelser rettet mot tarm/blæresystemet, kan det i tillegg til intravenøs kontrast være nødvendig at du skal drikke kontrast. Kontrasten kan enten være bare vann eller jodkontrast utblandet i saft og vann. Nærmere informasjon blir gitt. Ved CT‐undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT‐undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt.
Gjør det vondt?
Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en kortvarig varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Av og til kan allergilignende reaksjoner oppstå som utslett, kløe og oppkast. Personell er trent for å håndtere slike hendelser.
Ved CT‐undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved de undersøkelsene hvor det er nødvendig å drikke en del vann eller kontrastblandet væske for å få fremstilt øvre mageregion godt, kan for enkelte føles ubehagelig.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
Selve bildetakingen, altså tiden pasienten ligger på undersøkelsesbordet i CT-maskinen, tar bare noen minutter. Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn ca. 20 min. inkludert programmering av CT-maskinen for din undersøkelse. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.
-
Etter
Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.
Henvisende lege får svar fra radiologisk avdelingen. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.
Ver merksam
Forholdsregler etter undersøkelsen
Har du fått intravenøs kontrast, må du være på avdelingen i ca 30 minutter etter at injeksjonen ble gitt. Drikk gjerne ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg dersom det er noe du skal ta hensyn til ut fra undersøkelsens karakter.
Bivirkninger og komplikasjoner
Allergilignende reaksjoner på intravenøs jodkontrast kan forekomme og er vanligvis av mild karakter. Ring det telefonnummer som står i innkallingsbrevet, hvis du lurer på noe.
Gå til
CT-undersøking
Helse Bergen
-
Oppmøte
- Pasienter kan henvende seg i 1. etg i Sentralblokken, Radiologisk avdeling. Ta rulletrapp opp fra foaje, ta så inn til venstre (gul avdeling).
Blir utført hos
Helse Bergen
MR-undersøking
MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.
Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.
MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.
-
Før
Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:
- Pacemaker eller pacemakerledninger
- Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
- Klips på blodkar i hodet
- Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
- Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
- Tatoveringer
- Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
- Nevrostimulator
- Arm‐, ben‐ eller leddproteser
- Røykeplaster, smerteplaster
Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).
Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet
Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.
MR av barn
Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.
Barn til MR
Children and MRI
Klaustrofobi eller sterke smerter
Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.
Gravid/ammende
Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.
Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: Små mengder MR-kontrast passerer til morsmelk, men effekt på barnet forventes ikke. Ved de fleste undersøkelser kan man fortsette ammingen som normalt. Ved MR undersøkelse av lever kan man i noen tilfeller anbefale å kassere brystmelk i 24 timer som et føre var-prinsipp.
Narkose
MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer
Påkledning
Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse.
Mat, drikke og medisin
Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.
Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du og eventuell følgeperson får ørepropper/hørselvern av oss som demper støyen. I alle MR-maskiner på Haukeland kan du se TV / Youtube eller høre på musikk / radio mens du tar bildene.
Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.
-
Etter
Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.
Ver merksam
Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.
Bivirkninger og komplikasjoner
Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.
Gå til
MR-undersøking
Helse Bergen