Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Diagnose

Polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt (KCA)

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.

Symptomer

Man mener at polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt kan være ulike former for den samme sykdom. Kjempecellearteritt kan ha mange av de samme symptomene som polymyalgia revmatika. 
 
De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika er verk i begge skuldre eller begge hofter, eller i både skuldre og hofter samt plagsom følelse av at hele kroppen er stiv i minst en time om morgenen. Stivheten kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette betennelser i andre ledd, som for eksempel hender, knær eller ankler. Det er også vanlig med tegn på generell sykdom der mange kjenner seg trøtt og slapp og har feber. Ved blodprøvetagning finner man ofte høy senkning. Symptomene blir raskt bedre under behandling med Prednisolon. 
 
De vanligste symptomene ved kjempecellearteritt er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Noen kan få betennelse i andre blodårer i hodet eller armene. Derfor er kjempecellearteritt regnet som en mer alvorlig sykdom enn polymyalgia revmatika.
 

  • Polymyalgia revmatika/kjempecellearteritt oppstår nesten alltid etter fylte 50 år.
  • Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av polymyalgia revmatika oppstår hos ca. 50-55 /100.000 personer per år (noen oppgir høyere tall). Kjempecellearteritt (KCA) er noe sjeldnere (ca. 25 per 100.000 per år).
  • Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir, og har også blitt hyppigere de senere år. Polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.
  • Utviklingen av sykdommene skjer gjerne i løpet av uker til måneder.

 

Utredning

Fastsetting av diagnose

Polymyalgia revmatika-diagnosen blir i all hovedsak stilt på grunnlag av sykehistorie og fravær av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer. Typisk sykehistorie er:

  • Sykdomsstart etter 50 år og plager i mer enn 2 uker
  • Verk/smerter i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skuldre og hofter
  • Morgenstivhet som varer mer enn 45 minutt
  • Høy senkning eller andre tegn på betennelse i kroppen

Diagnosen kjempecellearteritt stilles oftest på bakgrunn av symptomer og blodprøver, kombinert med vevsprøve og/ eller ultralydundersøkelse.  Man er forsiktig med å sette diagnosen om man ikke har positive funn ved vevsprøve eller ultralyd.

Symptomer og funn

  • Sykdomsstart etter 50 år
  • Nylig oppstått lokalisert hodepine
  •  Akutte synsforstyrrelser
  • Tyggesmerter
  • Feber, allmennsymptomer eller nedsatt blodprosent som ikke kan forklares på annen måte
  • Øm tinningspulsåre ved trykk (berøring) og / eller redusert puls i blodåren
  • Høy senkning
  • Positiv vevsprøve fra tinningspulsåren (som viser betennelse med spesielle kjempeceller). Prøven blir tatt ved et lite kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse.
  • Ultralydfunn med hevelse (ødem) i den betente blodåreveggen; såkalt halotegn. 

Behandling

Prednisolon blir brukt ved begge sykdommene for å dempe betennelsen. Ofte ser man en dramatisk forbedring av tilstanden allerede få timer etter start av behandling.

Prednisolondosen må reduseres gradvis over tid, og det er svært viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Det er vanlig at behandlingen varer minst ett år ved polymyalgia revmatika og minst 2 år ved kjempecellearteritt. Noen trenger behandling med lave doser (5-10 mg) i mange år fordi plagene kommer tilbake hver gang man stopper med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved økende hodeverk eller synsvansker.

Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks Calcigran Forte®). Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risiko for diabetes og blodsukker skal kontrolleres ved høye doser.





Oppfølging

Polymyalgia revmatika kan bli fulgt opp hos allmennlege, mens kjempecellearteritt blir tatt hånd om av spesialist på sykehus. 

Kontakt

Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested poliklinikk: 5H (Sydbygget). Her møter du opp for time hos lege, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, samt infusjon av legemiddel. Gå inn hovedinngangen og hold til venstre. Ta heisen ved apoteket opp til 5. etasje i Sydbygget. Følg skilting til Revmatologisk poliklinikk. 
 
Oppmøtested sengepost: 3B (Østbygget). Bruk inngang 6 (se kart), eller du kan  gå inn hovedinngangen, ta til venstre forbi heisene og følge gangen rett fram til enden og heisene. Heis eller trapper opp til 3. etasje. Derfra følger du skilt til avdeling 3B.