Prolaps i ryggen

Behandlingsprogram, Nevrokirurgisk avdeling 1H

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Les mer om Skiveprolaps
Informasjon fra helsenorge.no

Skiveprolaps

En skiveprolaps i ryggen kan være svært smertefull, men de fleste blir bra av seg selv innen seks uker. Blir du ikke bedre, finnes det behandlinger som hjelper.

Skiveprolaps kalles også skiveutglidning. Selv om legen snakker om en «skiveutglidning» er det ingenting i ryggraden din som faktisk har glidd ut av stilling.

Skiveprolaps betyr at en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel har fått en sprekk. Geléaktig masse vil da presse seg ut gjennom sprekken, og det gjør vondt i korsryggen (lumbago). Noen ganger gir det press mot nerveroten som ligger tett ved skiven. Da stråler det en nervesmerte nedover beinet (isjias).

Skiveprolapser oppstår som oftest i korsryggen, men det kan skje høyere opp i ryggen også. Prolapser i nakken blir ikke omtalt i denne artikkelen.

Symptomer på skiveprolaps i ryggen

Hovedsymptomet på skiveprolaps er smerter i korsryggen, men man kan naturligvis ha smerter i korsryggen uten at det er et skiveprolaps.

Smertene kan komme gradvis, eller det kan komme plutselig som en skarp, kraftig smerte. Smertene gjør at det kan være vondt å sitte, stå eller bevege seg rundt.

Mange har i tillegg smerter som stråler nedover det ene beinet. Sammen med smerten opplever mange nummenhet i huden, samt prikking og stikking i benet. Denne smertetilstanden kalles isjias. Isjias forårsakes av at prolapset trykker på isjiasnerven som går nedover beinet, derav navnet isjias.

Hvordan stilles diagnosen skiveprolaps?

Det er ikke alltid lett å diagnostisere skiveprolaps. Undersøkelsen består ofte av at legen stiller deg spørsmål om smerten og undersøker deg. Du kan for eksempel bli bedt om å løfte beinet og holde det rett, mens du ligger på ryggen. Kjenner du isjiassmerter før beinet er hevet to tredjedeler av veien opp til 90 graders vinkel, tyder det på en skiveprolaps.

Korsryggsmerter går vanligvis over uten behandling innen fire til seks uker, mens isjias kan vare lenger. Det fleste er bra innen tre måneder.

Når er det viktig å ta kontakt med lege?

Du bør oppsøke lege raskt hvis du

  • har kraftige ryggsmerter som blir verre
  • kjenner svakhet i begge beina
  • mister kontroll over blære eller endetarm
  • kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer

Disse symptomene kan bety at du har fått en alvorlig nerveskade som trenger akuttbehandling på sykehus.

Les mer om Skiveprolaps i ryggen (helsenorge.no)

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
 Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.

Behandling for prolaps

Ryggplager påvirker livsutfoldelsen for mange i perioder. Prolaps eller skiveutglidning er hyppig årsak til smerter i ryggen.  Knapt 15 % av pasienten vil ha behov for kirurgisk behandling.

Vår erfaring er at ca. 80 % av tilfellene med ischiassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan ”tørke inn” slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis avvente spontan bedring over 6-12 uker.

Dersom det tilkommer nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, skal pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp til umiddelbar utredning med CT/MR og umiddelbar operativ behandling.

Rask utvikling av lammelse i beinet og sterke (morfintrengende) og vedvarende smerter i mer enn ca. 2 døgn, er også grunnlag for rask utredning og operasjon.

1. Utredning

Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring

Poliklinisk time

Sykehistorie

Nevrologisk undersøkelse

Nasjonal prioriteringsveileder

 

2. Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter

Dersom prolapset trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi utstrålende smerter i foten, endret hudfølelse og i noen tilfeller krafttap i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/ benet eller endret følelse i benet relatert til nerveroten og som hemmer ønsket daglige gjøremål i stor grad.

Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

 I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

Data fra Norsk ryggregister viser at vel 85 % av pasientene blir bedre av behandlingen og de aller fleste er fornøyd. 5-10 % av pasientene kan få tilbake prolaps på samme nivået. Vi benytter kirurgisk teknikk med minimale hudsnitt og minimal påvirkning av muskulatur som vanligvis gir rask bedring.

Vanlig forløp ved operasjon

  1. Konsultasjon hos nevrokirurg. Vi undersøker deg og ser på MR bilder. Du får vite behandlingsalternativ for ulike diagnoser
  2. Ventetid før operasjon.
  3. Du kommer for innskriving dagen før operasjonen. De som kan, reiser hjem etterpå og kommer fastende neste morgen eller etter avtale.
  4. Operasjon i narkose varighet 45-60 minutter
  5. Hjemreise ca. 4-5 timer etter operasjonen. Dersom du bor langt unna, ordner vi overnatting på St Svithun sykehus-hotell.
  6. I noen tilfeller nødvendig å fjerne sting hos oss eller fastlege etter 12 dager
  7. 2- 6 ukers sykemelding alt etter yrke og status før operasjonen
  8. Etterkontroll hos oss eller fastlege avtales etter preferanse.
  1. Før

  2. Under

    Inngrepet gjøres i narkose. Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man bruker mikroskop og opererer gjennom et ca 20 mm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset. Det er lite smerter etter inngrepet.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    De fleste vil kjenne smerter i såret i noen dager. Smerter og eventuell lokal hevelse forsvinner i løpet av noen få uker. Smertene i foten er ofte borte umiddelbart etter operasjonen. I noen tilfeller litt varierende smertene i ryggen og foten de første ukene.

    De aller fleste merker en umiddelbar bedring av de utstrålende smertene i beinet. Eventuelle lammelser kan bedres mer gradvis. Ofte merker du mer nummenhet i huden på beinet etter operasjonen. Denne nummenheten gir seg vanligvis gradvis i løpet av noen uker.

    Operasjonen er først og fremst en behandling av ischias-smertene i beinet og ikke av eventuelle samtidige ryggsmerter. Noen pasienter kan likevel oppleve en gradvis bedring også av ryggsmertene.

    Dersom det begynner å sive fra såret etter noen dager og du får mer smerter i såret, ønsker vi at du tar kontakt med oss eller fastlegen slik at vi får se på såret.

    Sykemelding

    De som har lett arbeid, klarer seg oftest med ca. 2 ukers sykemelding. Har du tyngre kroppsarbeid, anbefales ca. 6 ukers sykemelding. Mange med mulighet til å arbeide hjemmefra, begynner så smått etter få dager.   

    Aktivitetsnivå

    Vi setter ikke noen spesielle restriksjoner på aktivitetsnivå. Begynn med daglige spaserturer. Å gå i litt ulendt terreng gir variert bevegelse og fin trening for ryggen. Du må selv finne ut hva du kan klare og er komfortabel med. Fysikalsk behandling er vanligvis helt unødvendig

    Vi anbefaler at en venter med fellestreninger og styrketreninger på treningssentre de første 6 ukene.

    Når du kommer i aktivitet, er det ikke sjelden at du av og til vil kjenne de gamle ischias-smertene igjen. Dette er en naturlig reaksjon etter operasjonen og har ingen betydning for sluttresultatet.

    Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som operasjonssmertene gir seg. 


Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for:

  1.  Blødninger, svært sjelden at det gir følgetilstander.
  2. Infeksjon i såret. Denne risikoen reduseres ved kort operasjonstid, kort sykehusopphold og god sårhygiene. Unngå at operasjonssåret blir bløtt de første to døgn, som for eksempel når du dusjer. Det anbefales at du alltid har ren og tørr bandasje inntil stingene fjernes.
  3. Økte nevrologiske utfall

Uansett operasjonsteknikk som benyttes, er det risiko for arrdannelse ved nerveroten. Det kan gi vedvarende smerter eller at smertene tar seg opp igjen 3- 6 mnd. etter operasjonen. Skånsom teknikk som vi benytter, synes å redusere problemet.

Skade på nerven under operasjonen forekommer sjelden.

Dersom det er svært trange forhold rundt nerven/ nervesekken, kan vi få et lite hull i nervesekken slik at spinalvæsken lekker ut. Vanligvis blir det tettet under operasjonen. I få tilfeller kan en få lekkasje noen timer etter operasjonen. Det gir hevelse i såret og hodepine (postspinalhodepine). Behandles best med at du ligger flatt ca. 1 døgn og drikker koffeinholdige væsker eller får koffeinholdige tabletter fra legen. 

Etter operasjoner er det alltid en risiko for at det kan begynne å blø igjen i såret i løpet av første dagen etter operasjonen. Det kan gi betydelig økt smerter, lokal hevelse og noen ganger økte lammelser og da må du oppsøke avdelingen straks. Det er en økt risiko for de som har stått på blodfortynnende medisin før operasjonen.

Når bør du oppsøke hjelp etter operasjonen?
  • Når sykdomsbildet forandrer seg og du føler deg utrygg for hva det kan være
  • Ved sekresjon eller rødhet rundt såret og samtidig feber og nedsatt allmenntilstand
  • Økende smerter med lite effekt av smertestillende og avlastning av ryggen. Smerter alene er ikke farlig og sjeldent uttrykk for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med muskelkraft i benet
  • Du får problem med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt)

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

3. Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontaktinformasjon

Nevrokirurgisk avdeling 1H
Telefon
51 51 85 76 | Baklofenpoliklinikk: 51 51 84 15
Spørsmål om innleggelse og time på poliklinikk: Telefon: 51 51 84 21 (sekretær)
Programansvarlig
Roald Baardsen
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Kart)
Telefon
51 51 80 00
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.