Prolaps i ryggen

Behandlingsprogram, Nevrokirurgisk avdeling 1H

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
 Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.

Behandling for prolaps

Ryggplager påvirker livsutfoldelsen for mange i perioder. Prolaps eller skiveutglidning er hyppig årsak til smerter i ryggen.  Knapt 15 % av pasienten vil ha behov for kirurgisk behandling.

Vår erfaring er at ca. 80 % av tilfellene med ischiassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan ”tørke inn” slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis avvente spontan bedring over 6-12 uker.

Dersom det tilkommer nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, skal pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp til umiddelbar utredning med CT/MR og umiddelbar operativ behandling.

Rask utvikling av lammelse i beinet og sterke (morfintrengende) og vedvarende smerter i mer enn ca. 2 døgn, er også grunnlag for rask utredning og operasjon.

1. Utredning

Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring

Poliklinisk time

Sykehistorie

Nevrologisk undersøkelse

Nasjonal prioriteringsveileder

 

2. Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter

Dersom prolapset trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi utstrålende smerter i foten, endret hudfølelse og i noen tilfeller krafttap i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/ benet eller endret følelse i benet relatert til nerveroten og som hemmer ønsket daglige gjøremål i stor grad.

Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

 I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

Data fra Norsk ryggregister viser at vel 85 % av pasientene blir bedre av behandlingen og de aller fleste er fornøyd. 5-10 % av pasientene kan få tilbake prolaps på samme nivået. Vi benytter kirurgisk teknikk med minimale hudsnitt og minimal påvirkning av muskulatur som vanligvis gir rask bedring.

Vanlig forløp ved operasjon

  1. Konsultasjon hos nevrokirurg. Vi undersøker deg og ser på MR bilder. Du får vite behandlingsalternativ for ulike diagnoser
  2. Ventetid før operasjon.
  3. Du kommer for innskriving dagen før operasjonen. De som kan, reiser hjem etterpå og kommer fastende neste morgen eller etter avtale.
  4. Operasjon i narkose varighet 45-60 minutter
  5. Hjemreise ca. 4-5 timer etter operasjonen. Dersom du bor langt unna, ordner vi overnatting på St Svithun sykehus-hotell.
  6. I noen tilfeller nødvendig å fjerne sting hos oss eller fastlege etter 12 dager
  7. 2- 6 ukers sykemelding alt etter yrke og status før operasjonen
  8. Etterkontroll hos oss eller fastlege avtales etter preferanse.
  1. Før

  2. Under

    Inngrepet gjøres i narkose. Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man bruker mikroskop og opererer gjennom et ca 20 mm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset. Det er lite smerter etter inngrepet.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    De fleste vil kjenne smerter i såret i noen dager. Smerter og eventuell lokal hevelse forsvinner i løpet av noen få uker. Smertene i foten er ofte borte umiddelbart etter operasjonen. I noen tilfeller litt varierende smertene i ryggen og foten de første ukene.

    De aller fleste merker en umiddelbar bedring av de utstrålende smertene i beinet. Eventuelle lammelser kan bedres mer gradvis. Ofte merker du mer nummenhet i huden på beinet etter operasjonen. Denne nummenheten gir seg vanligvis gradvis i løpet av noen uker.

    Operasjonen er først og fremst en behandling av ischias-smertene i beinet og ikke av eventuelle samtidige ryggsmerter. Noen pasienter kan likevel oppleve en gradvis bedring også av ryggsmertene.

    Dersom det begynner å sive fra såret etter noen dager og du får mer smerter i såret, ønsker vi at du tar kontakt med oss eller fastlegen slik at vi får se på såret.

    Sykemelding

    De som har lett arbeid, klarer seg oftest med ca. 2 ukers sykemelding. Har du tyngre kroppsarbeid, anbefales ca. 6 ukers sykemelding. Mange med mulighet til å arbeide hjemmefra, begynner så smått etter få dager.   

    Aktivitetsnivå

    Vi setter ikke noen spesielle restriksjoner på aktivitetsnivå. Begynn med daglige spaserturer. Å gå i litt ulendt terreng gir variert bevegelse og fin trening for ryggen. Du må selv finne ut hva du kan klare og er komfortabel med. Fysikalsk behandling er vanligvis helt unødvendig

    Vi anbefaler at en venter med fellestreninger og styrketreninger på treningssentre de første 6 ukene.

    Når du kommer i aktivitet, er det ikke sjelden at du av og til vil kjenne de gamle ischias-smertene igjen. Dette er en naturlig reaksjon etter operasjonen og har ingen betydning for sluttresultatet.

    Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som operasjonssmertene gir seg. 


Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for:

  1.  Blødninger, svært sjelden at det gir følgetilstander.
  2. Infeksjon i såret. Denne risikoen reduseres ved kort operasjonstid, kort sykehusopphold og god sårhygiene. Unngå at operasjonssåret blir bløtt de første to døgn, som for eksempel når du dusjer. Det anbefales at du alltid har ren og tørr bandasje inntil stingene fjernes.
  3. Økte nevrologiske utfall

Uansett operasjonsteknikk som benyttes, er det risiko for arrdannelse ved nerveroten. Det kan gi vedvarende smerter eller at smertene tar seg opp igjen 3- 6 mnd. etter operasjonen. Skånsom teknikk som vi benytter, synes å redusere problemet.

Skade på nerven under operasjonen forekommer sjelden.

Dersom det er svært trange forhold rundt nerven/ nervesekken, kan vi få et lite hull i nervesekken slik at spinalvæsken lekker ut. Vanligvis blir det tettet under operasjonen. I få tilfeller kan en få lekkasje noen timer etter operasjonen. Det gir hevelse i såret og hodepine (postspinalhodepine). Behandles best med at du ligger flatt ca. 1 døgn og drikker koffeinholdige væsker eller får koffeinholdige tabletter fra legen. 

Etter operasjoner er det alltid en risiko for at det kan begynne å blø igjen i såret i løpet av første dagen etter operasjonen. Det kan gi betydelig økt smerter, lokal hevelse og noen ganger økte lammelser og da må du oppsøke avdelingen straks. Det er en økt risiko for de som har stått på blodfortynnende medisin før operasjonen.

Når bør du oppsøke hjelp etter operasjonen?
  • Når sykdomsbildet forandrer seg og du føler deg utrygg for hva det kan være
  • Ved sekresjon eller rødhet rundt såret og samtidig feber og nedsatt allmenntilstand
  • Økende smerter med lite effekt av smertestillende og avlastning av ryggen. Smerter alene er ikke farlig og sjeldent uttrykk for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med muskelkraft i benet
  • Du får problem med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt)

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

3. Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontakt

Nevrokirurgisk avdeling 1H
Telefon
51518576 | Baklofenpoliklinikk: 51518415
Spørsmål om innleggelse og time på poliklinikk: Telefon: 51 51 84 21 (sekretær)
Programansvarlig
Roald Baardsen
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.