HELSENORGE
Nevrokirurgisk avdeling 1H

Prolaps i ryggen

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Ventetider

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
 Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.

Behandling for prolaps

Ryggplager påvirker livsutfoldelsen for mange i perioder. Prolaps eller skiveutglidning er hyppig årsak til smerter i ryggen.  Knapt 15 % av pasienten vil ha behov for kirurgisk behandling.

Vår erfaring er at ca. 80 % av tilfellene med ischiassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan ”tørke inn” slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis avvente spontan bedring over 6-12 uker.

Dersom det tilkommer nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, skal pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp til umiddelbar utredning med CT/MR og umiddelbar operativ behandling.

Rask utvikling av lammelse i beinet og sterke (morfintrengende) og vedvarende smerter i mer enn ca. 2 døgn, er også grunnlag for rask utredning og operasjon.

Utredning

  • Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring
  • Poliklinisk time
  • Sykehistorie
  • Nevrologisk undersøkelse
Nasjonal prioriteringsveileder

     

Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter

Dersom prolapset trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi utstrålende smerter i foten, endret hudfølelse og i noen tilfeller krafttap i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/ benet eller endret følelse i benet relatert til nerveroten og som hemmer ønsket daglige gjøremål i stor grad.

Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

Mange opplever i perioder ryggplager som går ut over livskvaliteten. Prolaps eller skiveutglidning er en vanlig årsak til smerter i ryggen, men kun 15 prosent av pasientene vil ha behov for kirurgisk behandling. 

Dersom prolapsen trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi strålende smerter i foten (isjassmerter), nummenhet, og i noen tilfeller tap av krefter i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/benet eller endret følelse i benet som i stor grad går ut over daglige gjøremål.

Rundt 80 prosent av tilfellene med isjassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan «tørke inn» slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis vente og se om situasjonen bedrer seg over 6-12 uker.

I alvorlige tilfeller må du opereres

Hvis du opplever nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, må du  øyeblikkelig legges inn på sykehuset og utredes med CT/MR. Ofte fører slike tilstander også til umiddelbar operasjon. Opplever du rask utvikling av lammelse i beinet og sterke og vedvarende smerter (som krever morfin) i mer enn ca. 2 døgn, er dette også grunnlag for rask utredning og operasjon.

Vanlig forløp ved operasjon

  1. Konsultasjon hos nevrokirurg. Vi undersøker deg, ser på MR-bilder og legger fram behandlingsalternativ for ulike diagnoser.
  2. Ventetid før operasjon. Målet er at du skal få operasjon innen 6 uker etter undersøkelsen.
  3. Du kommer for innskriving dagen før operasjonen. De som kan, reiser hjem etterpå og kommer fastende neste morgen eller etter avtale.
  4. Operasjon i narkose, varighet ca. 1 time.
  5. Hjemreise ca. 4-5 timer etter operasjonen. Dersom du bor langt unna, ordner vi overnatting på St. Svithun sykehushotell. Forutsetningen for å dra hjem er at du er godt nok smertelindret, har reist deg opp og klarer deg rimelig greit, og har fått til å gå på toalettet og tisset.
  6. I noen tilfeller er det nødvendig å fjerne sting på sykehuset eller hos fastlegen etter 12 dager.
  7. Du får 2-6 ukers sykemelding før operasjonen, avhengig av yrke.
  8. Dagen etter operasjonen ringer sykepleier fra avdelingen for å høre hvordan det går, og for å gjenta eventuell informasjon du ikke har fått med deg.
  9. Etterkontroll. Alle får tilbud om oppfølgingskontroll hos fysioterapeut ved SUS etter 2 uker.
  10. Du drar til fastlegen ved behov.
  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Aktivitet og hvile

    Vi anbefaler som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta daglig aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Dersom du ikke klarer å være i arbeid eller tilrettelegging ikke er mulig, diskuter sykemelding med din fastlege. 

    I bedring?

    Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du ta kontakt med sykehuset. Hos noen forsvinner smertene ved at kroppen leger seg selv, og da er det sjelden behov for kirurgi. 

    Smertestillende

    Ofte kan plagene lindres med reseptfrie smertestillende som du bør ta fast, for eksempel 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

    Medikamenter

    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjonen. Ikke stopp å ta blodfortynnende medisin uten avtale med lege. 

    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Du skal ikke drikke alkohol de siste 24 timene før operasjonen. Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende.

    Røyking

    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    P-piller

    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

    Infeksjoner

    Vi kan ikke operere deg dersom du har en pågående infeksjon. Infeksjoner gir økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

     
    Forberedelser på sykehuset

    Du får informasjon om operasjonen av kirurg dagen før eller på operasjonsdagen. Anestesilege vil informere deg om narkosen. En sykepleier informerer deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.    

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    • Vi benytter en kirurgisk teknikk med minimale hudsnitt og minimal påvirkning av muskulatur som vanligvis gir rask bedring. 
    • Du opereres i full narkose. 
    • Operasjonen varer ca. 1 time.
    • Operasjonssåret er lite, ca. 20-30 mm. langt.

     

  3. Etter

    Du våkner umiddelbart etter operasjonen. Hukommelsen kan være noe redusert de første timene selv om du selv synes at du snakker som normalt med lege og sykepleiere. Vi tar derfor kontakt med deg dagen etter operasjonen for å svare på eventuelle spørsmål.

    Du må regne med litt smerter etter operasjonen. Du får smertestillende etter behov, og vi forsøker å få deg opp av sengen innen ca. én time.

    Vanlig forløp etter operasjonen

    Du får med deg resept på smertestillende tabletter.

    De fleste vil kjenne smerter i såret i noen dager. Smerter og eventuell lokal hevelse forsvinner i løpet av noen få uker.

    De aller fleste merker en umiddelbar bedring av de utstrålende smertene i beinet. I noen tilfeller kan du oppleve litt varierende smertene i ryggen og foten de første ukene. Har du lammelser, bedres disse ofte mer gradvis.

    Det kan hende at du opplever mer nummenhet i huden på beinet etter operasjonen. Dette kan skyldes manipuleringen vi må gjøre med nerveroten for å komme til for å fjerne prolapsen. Denne nummenheten gir seg vanligvis gradvis i løpet av noen uker. Nummenheten kan også være et resultat av trykk/drag på nerveroten over tid som følge av prolapsen, og denne kan vedvare i større eller mindre grad.

    Operasjonen er først og fremst en behandling av isjassmertene i beinet, og ikke av eventuelle samtidige ryggsmerter. Noen pasienter kan likevel oppleve en gradvis bedring også av ryggsmertene.

    Dersom det begynner å sive væske fra såret og du får mer smerter i såret etter noen dager, ønsker vi at du tar kontakt med oss eller fastlegen slik at vi får se på det.

    Sykemelding

    De som har fysisk lett arbeid, klarer seg vanligvis med ca. 2 ukers sykemelding. Har du tyngre fysisk arbeid, anbefales ca. 6 ukers sykemelding. Mange som har mulighet til å arbeide hjemmefra, begynner så smått etter få dager.

    Aktivitetsnivå

    Vi setter ikke noen spesielle restriksjoner på aktivitetsnivå. Begynn med daglige spaserturer. Å gå i litt ulendt terreng gir variert bevegelse og fin trening for ryggen. Du må selv finne ut hva du kan klare og er komfortabel med. Fysikalsk behandling er vanligvis ikke nødvendig.

    Vi anbefaler at du unngår fellestreninger og styrketreninger på treningssentre de første 6 ukene.

    Når du kommer i aktivitet, kan det hende du vil kjenne de gamle isjassmertene igjen. Dette er en naturlig reaksjon etter operasjonen og har ingen betydning for sluttresultatet.

    Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som operasjonssmertene gir seg.

    Prognose/resultat

    Data fra Norsk ryggregister viser at vel 85 prosent av pasientene blir bedre av behandlingen, og de aller fleste blir fornøyde.

    I noen tilfeller har tiden fra du fikk symptomene til trykket på nerven blir tatt bort betydning for resultatet.

    5-10 prosent av pasientene kan få tilbake prolaps på samme nivået.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for bivirkninger:

  • Blødninger, i svært sjeldne tilfeller med følgetilstander som krever ny operasjon.
  • Infeksjon i såret. Denne risikoen reduseres ved kort operasjonstid, kort sykehusopphold og god sårhygiene. Unngå at operasjonssåret blir bløtt de første to døgnene etter operasjonen, som for eksempel når du dusjer. Det anbefales at du alltid har ren og tørr bandasje inntil stingene fjernes.
  • Økte nevrologiske utfall. Skade på nerven under operasjonen er teoretisk mulig, men forekommer sjelden, da vi har god oversikt gjennom mikroskopet. Risikoen for dette er ca. 1 prosent.
  •  Dersom det er svært trange forhold rundt nerven/ nervesekken, kan vi få et lite hull i nervesekken slik at spinalvæsken lekker ut. Vanligvis blir det tettet under operasjonen. I få tilfeller kan det oppstå lekkasje noen timer etter operasjonen. Det gir hevelse i såret og hodepine (postspinalhodepine). Dette behandles best ved at du ligger flatt i ca. 1 døgn og drikker koffeinholdige væsker eller får koffeinholdige tabletter fra legen. Hvis du får økende smerte i foten eller svekkelse i kraften, ta kontakt med nevrokirurgisk avdeling på tlf. 51 51 85 76.
  • Etter operasjoner er det alltid en risiko for at det kan begynne å blø igjen i såret i løpet av den første dagen etter operasjonen. Det kan gi betydelig økte smerter, lokal hevelse og noen ganger økte lammelser. Hvis dette skjer må du kontakte nevrokirurgisk avdeling med en gang. De som har brukt blodfortynnende medisiner før operasjonen har en økt risiko for dette.
  • Uansett hvilken operasjonsteknikk som benyttes, er det risiko for arrdannelse ved nerveroten. Det kan gi vedvarende smerter eller at smertene tar seg opp igjen 3-6 måneder etter operasjonen. Den skånsomme teknikken vi benytter, synes å redusere problemet.
Når bør du oppsøke hjelp etter operasjonen?
  • Når sykdomsbildet forandrer seg og du føler deg utrygg for hva det kan være.
  • Ved væske eller rødhet rundt såret og samtidig feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Økende smerter med lite effekt av smertestillende og avlastning av ryggen. Smerter alene er ikke farlig og sjeldent uttrykk for noe alvorlig.
  • Du får mindre muskelkraft i benet.
  • Du får problem med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (dette kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt).

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?