Behandling
Prolaps i ryggen - kirurgi
Mange opplever i perioder ryggplager som går ut over livskvaliteten. Prolaps eller skiveutglidning er en vanlig årsak til smerter i ryggen, men kun 15 prosent av pasientene vil ha behov for kirurgisk behandling.Dersom prolapsen trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi strålende smerter i foten (isjassmerter), nummenhet, og i noen tilfeller tap av krefter i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/benet eller endret følelse i benet som i stor grad går ut over daglige gjøremål.
Rundt 80 prosent av tilfellene med isjassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan «tørke inn» slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis vente og se om situasjonen bedrer seg over 6-12 uker.
I alvorlige tilfeller må du opereres
Hvis du opplever nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, må du øyeblikkelig legges inn på sykehuset og utredes med CT/MR. Ofte fører slike tilstander også til umiddelbar operasjon. Opplever du rask utvikling av lammelse i beinet og sterke og vedvarende smerter (som krever morfin) i mer enn ca. 2 døgn, er dette også grunnlag for rask utredning og operasjon.
Vanlig forløp ved operasjon
- Konsultasjon hos nevrokirurg. Vi undersøker deg, ser på MR-bilder og legger fram behandlingsalternativ for ulike diagnoser.
- Ventetid før operasjon. Målet er at du skal få operasjon innen 6 uker etter undersøkelsen.
- Du kommer for innskriving dagen før operasjonen. De som kan, reiser hjem etterpå og kommer fastende neste morgen eller etter avtale.
- Operasjon i narkose, varighet ca. 1 time.
- Hjemreise ca. 4-5 timer etter operasjonen. Dersom du bor langt unna, ordner vi overnatting på St. Svithun sykehushotell. Forutsetningen for å dra hjem er at du er godt nok smertelindret, har reist deg opp og klarer deg rimelig greit, og har fått til å gå på toalettet og tisset.
- I noen tilfeller er det nødvendig å fjerne sting på sykehuset eller hos fastlegen etter 12 dager.
- Du får 2-6 ukers sykemelding før operasjonen, avhengig av yrke.
- Dagen etter operasjonen ringer sykepleier fra avdelingen for å høre hvordan det går, og for å gjenta eventuell informasjon du ikke har fått med deg.
- Etterkontroll. Alle får tilbud om oppfølgingskontroll hos fysioterapeut ved SUS etter 2 uker.
- Du drar til fastlegen ved behov.
Før
Forberedelser hjemme
Forberedelser på sykehuset
Du får informasjon om operasjonen av kirurg dagen før eller på operasjonsdagen. Anestesilege vil informere deg om narkosen. En sykepleier informerer deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.
- Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.
Under
- Vi benytter en kirurgisk teknikk med minimale hudsnitt og minimal påvirkning av muskulatur som vanligvis gir rask bedring.
- Du opereres i full narkose.
- Operasjonen varer ca. 1 time.
- Operasjonssåret er lite, ca. 20-30 mm. langt.
Etter
Du våkner umiddelbart etter operasjonen. Hukommelsen kan være noe redusert de første timene selv om du selv synes at du snakker som normalt med lege og sykepleiere. Vi tar derfor kontakt med deg dagen etter operasjonen for å svare på eventuelle spørsmål.
Du må regne med litt smerter etter operasjonen. Du får smertestillende etter behov, og vi forsøker å få deg opp av sengen innen ca. én time.
Vanlig forløp etter operasjonen
Du får med deg resept på smertestillende tabletter.
De fleste vil kjenne smerter i såret i noen dager. Smerter og eventuell lokal hevelse forsvinner i løpet av noen få uker.
De aller fleste merker en umiddelbar bedring av de utstrålende smertene i beinet. I noen tilfeller kan du oppleve litt varierende smertene i ryggen og foten de første ukene. Har du lammelser, bedres disse ofte mer gradvis.
Det kan hende at du opplever mer nummenhet i huden på beinet etter operasjonen. Dette kan skyldes manipuleringen vi må gjøre med nerveroten for å komme til for å fjerne prolapsen. Denne nummenheten gir seg vanligvis gradvis i løpet av noen uker. Nummenheten kan også være et resultat av trykk/drag på nerveroten over tid som følge av prolapsen, og denne kan vedvare i større eller mindre grad.
Operasjonen er først og fremst en behandling av isjassmertene i beinet, og ikke av eventuelle samtidige ryggsmerter. Noen pasienter kan likevel oppleve en gradvis bedring også av ryggsmertene.
Dersom det begynner å sive væske fra såret og du får mer smerter i såret etter noen dager, ønsker vi at du tar kontakt med oss eller fastlegen slik at vi får se på det.
Sykemelding
De som har fysisk lett arbeid, klarer seg vanligvis med ca. 2 ukers sykemelding. Har du tyngre fysisk arbeid, anbefales ca. 6 ukers sykemelding. Mange som har mulighet til å arbeide hjemmefra, begynner så smått etter få dager.
Aktivitetsnivå
Vi setter ikke noen spesielle restriksjoner på aktivitetsnivå. Begynn med daglige spaserturer. Å gå i litt ulendt terreng gir variert bevegelse og fin trening for ryggen. Du må selv finne ut hva du kan klare og er komfortabel med. Fysikalsk behandling er vanligvis ikke nødvendig.
Vi anbefaler at du unngår fellestreninger og styrketreninger på treningssentre de første 6 ukene.
Når du kommer i aktivitet, kan det hende du vil kjenne de gamle isjassmertene igjen. Dette er en naturlig reaksjon etter operasjonen og har ingen betydning for sluttresultatet.
Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som operasjonssmertene gir seg.
Prognose/resultat
Data fra Norsk ryggregister viser at vel 85 prosent av pasientene blir bedre av behandlingen, og de aller fleste blir fornøyde.
I noen tilfeller har tiden fra du fikk symptomene til trykket på nerven blir tatt bort betydning for resultatet.
5-10 prosent av pasientene kan få tilbake prolaps på samme nivået.
Vær oppmerksom
Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for bivirkninger:
- Blødninger, i svært sjeldne tilfeller med følgetilstander som krever ny operasjon.
- Infeksjon i såret. Denne risikoen reduseres ved kort operasjonstid, kort sykehusopphold og god sårhygiene. Unngå at operasjonssåret blir bløtt de første to døgnene etter operasjonen, som for eksempel når du dusjer. Det anbefales at du alltid har ren og tørr bandasje inntil stingene fjernes.
- Økte nevrologiske utfall. Skade på nerven under operasjonen er teoretisk mulig, men forekommer sjelden, da vi har god oversikt gjennom mikroskopet. Risikoen for dette er ca. 1 prosent.
- Dersom det er svært trange forhold rundt nerven/ nervesekken, kan vi få et lite hull i nervesekken slik at spinalvæsken lekker ut. Vanligvis blir det tettet under operasjonen. I få tilfeller kan det oppstå lekkasje noen timer etter operasjonen. Det gir hevelse i såret og hodepine (postspinalhodepine). Dette behandles best ved at du ligger flatt i ca. 1 døgn og drikker koffeinholdige væsker eller får koffeinholdige tabletter fra legen. Hvis du får økende smerte i foten eller svekkelse i kraften, ta kontakt med nevrokirurgisk avdeling på tlf. 51 51 85 76.
- Etter operasjoner er det alltid en risiko for at det kan begynne å blø igjen i såret i løpet av den første dagen etter operasjonen. Det kan gi betydelig økte smerter, lokal hevelse og noen ganger økte lammelser. Hvis dette skjer må du kontakte nevrokirurgisk avdeling med en gang. De som har brukt blodfortynnende medisiner før operasjonen har en økt risiko for dette.
- Uansett hvilken operasjonsteknikk som benyttes, er det risiko for arrdannelse ved nerveroten. Det kan gi vedvarende smerter eller at smertene tar seg opp igjen 3-6 måneder etter operasjonen. Den skånsomme teknikken vi benytter, synes å redusere problemet.
Når bør du oppsøke hjelp etter operasjonen?
- Når sykdomsbildet forandrer seg og du føler deg utrygg for hva det kan være.
- Ved væske eller rødhet rundt såret og samtidig feber og nedsatt allmenntilstand.
- Økende smerter med lite effekt av smertestillende og avlastning av ryggen. Smerter alene er ikke farlig og sjeldent uttrykk for noe alvorlig.
- Du får mindre muskelkraft i benet.
- Du får problem med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (dette kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt).
Kontakt
Sydbygget
Nevrokirurgisk avdeling 1H
Oppmøtested
Sydbygget, 1.etasje.
Bruk hovedinngangen, ta til venstre og bruk heisen eller trappene.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger