• Kort om hvilke symptomer pasienten har, varighet og evt utløsende årsaker

Hvilken behandling er forsøkt tidligere, og hvilken effekt hadde den?

• Tidligere diagnoser
  
• Er pasienten utredet av andre, skal epikrise vedlegges.
  
• Nåværende behandlingstilbud/evt. oppfølging kommunalt.
  
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel? 
•  Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga. helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)? 
•  Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til rehabilitering?
  
• Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, og sosiale forhold?
  
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til det aktuelle?
  

Dersom pasienten er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses om:

• nasjonalitet
• språk
• behov for tolk
  

Primærvurdering og skåring av kriterier

I forkant av henvisning kreves det at pasienten har fått en endelig CFS/ME-diagnose av fastlegen eller i spesialisthelsetjenesten etter en grundig vurdering, spesielt med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk.

Utdrag fra veilederen til Helsedirektoratet (juni 2015)

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.