PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer
KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)
HENVISNINGSÅRSAK
Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå
- Kort om hvilke symptomer pasienten har, varighet og evt utløsende årsaker
Hvilken behandling er forsøkt tidligere, og hvilken effekt hadde den?
- Tidligere diagnoser
- Er pasienten utredet av andre skal epikrise vedlegges.
- Nåværende behandlingstilbud/evt oppfølging kommunalt.
- Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
- Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
- Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
- Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
- Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til rehabilitering.
- Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
- Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til det aktuelle?
Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Behov for tolk
PRIMÆRVURDERING OG SKÅRING AV KRITERIER:
I forkant av henvisning kreves det at pasient har fått en endelig CFS/ME diagnose av fastlegen/eller i spesialisthelsetjenesten etter en grundig vurdering spesielt med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk.
UTDRAG FRA VEILEDEREN FRA HELSEDIREKTORATET (juni 2015):
Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.