Rehabilitering - Intensiv trening av håndfunksjon etter ervervet hjerneskade

Seksjon for rehabilitering

Vi tilbyr et poliklinisk gruppetilbud med vekt på intensiv trening av håndfunksjon ved hjelp av metoden Constraint-Induced Movement Therapy (CIM-terapi). Det er gjennomført en rekke studier på denne treningsmetoden, og den er funnet svært nyttig for pasienter som har noe, men ikke full funksjon i hånden etter en ervervet hjerneskade.

Les mer om Hjerneskade hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon
Les mer om Hjerneskade hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Målgruppen for intensivt håndtreningsprogram er personer som har redusert funksjon i en hånd  eller arm på grunn av ervervet hjerneskade, for eksempel hjerneslag. Det bør ha gått minst 3 måneder – aller helst 6 måneder etter hjerneskaden. Tilbudet egner seg for deg som ønsker en aktiv hverdag. Hovedmålet med treningen er å bedre hånd- og armfunksjonen.

Du må ha noe bevegelse i skulder, arm og fingre. Du må være motivert for denne krevende treningsformen, og ha utholdenhet og kapasitet til et daglig treningsprogram på seks timer, samt egentrening hjemme. 

Henvisning og vurdering

Aktuelle deltagere vil bli vurdert etter henvisning fra lege. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer 
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt). 
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges. 
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus. 
  6. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt. 
  7. Hvilke tjenester pasienten mottar eller har mottatt lokalt i 1. linjetjenesten? 
  8. Har pasienten en individuell plan? 
  9. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (off/ privat) for samme tilstand/diagnose?

Før

Aktuelle pasienter vil bli innkalt til en poliklinisk vurderingskonsultasjon for samtale og undersøkelse. I etterkant vil du få beskjed om gruppetilbudet er aktuelt for deg.

Under

CIM-terapi går ut på intensiv trening med fokus på mest mulig bruk av den hånden som har redusert funksjon. Dette gjennomføres ved at du har en vott på den friske hånden under treningsperioden slik at du er nødt til å bruke hånden med nedsatt funksjon.

På dagtid, fra kl. 09:00-14:00, trener du i gruppe med behandlere fra tverrfaglig team. På ettermiddagen er det egentrening der du gjennomfører ulike daglige aktiviteter hjemme.  Votten på den friske hånden skal brukes ca. 90 % av den våkne tiden.

Gruppetilbudet varer i totalt 5 uker med 2 uker trening på Lassa, 2 uker trening hjemme og deretter 1 uke trening på Lassa.

Treningen foregår i gruppe med opptil 6 personer, men du får et individuelt tilpasset treningsprogram med øvelser for styrke og bevegelighet, samt relevante hverdagsaktiviteter.

Den første dagen gjennomføres det kartleggingstester og mål for treningen settes. Vi oppfordrer deg til å skrive ned 5 treningsmål for treningsperioden, det vil si konkrete gjøremål som du strever med på grunn av nedsatt motorikk eller funksjon, og som du ønsker å mestre bedre. Treningen kan foregå både innendørs og utendørs
Det polikliniske gruppetilbudet avsluttes med re-testing.

Les mer og se flytskjema for intensiv håndtrening i gruppe, (pdf) 

Etter

Etter gjennomført gruppetilbud vil vi gjennomgå måloppnåelsene sammen med deg og sende ut epikrise/ terapeutrapport til henvisende lege med kopi til deg.

Du vil også få med deg et anbefalt treningsopplegg hjem. Ved behov for videre oppfølging av ergoterapi/fysioterapi i hjemkommunen din vil vi bidra til kontakt med kommunen om dette.

3-4 måneder etter at gruppen er avsluttet vil du bli innkalt for en re-test hos oss.

Kontaktinformasjon

Buss

​Buss fra Stavanger sentrum med holdeplass Tjensvollkrysset eller Stavanger turnhall i Madlaveien. Motsatt retning har holdeplass DNB Arena eller Tjensvollkrysset.

Parkering

Fra Tjensvollkrysset, Madlaveien mot Sola. Ta til høyre ved lyskrysset, ta deretter av ved første avkjørsel til høyre. Følg veien til endes (etter 100 meter svinger veien mot venstre, du kommer da til vår parkeringsplass der du kan parkere gratis. NB det er begrenset plass). Det er også mulighet å parkere ved å svinge til høyre ved St.Svithun VGS, må da bruke parkeringsautomat for betaling. Det samme gjelder parkere ved Stavanger Forum.

 

Praktisk informasjon

Datoer for gruppetilbud: Tidligfase hjerneskole, CIST og CIMT (2019)

JANUAR: 

  • CIST uke 3, 4 og 5. Start fredag i uke 2 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 3, 4 og 5 (2019)

FEBRUAR:

  • CIMT gruppe i uke 6, 7 og 10 (2019 og 2020)
  • CIST uke 7, 8 og 9 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 8, 10 og 11 (2019)

MARS:

  • Tidligfase i uke 12, 13, 14 og 15 (torsdager) (2019)
  • CIST uke 12, 13 og 14 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 13, 14 og 15 (2019)

APRIL:

  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 13, 14 og 15 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 17, 18 og 19 (2019)

MAI:

  • CIST uke 21, 22 og 23 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 17, 18 og 19 (2019)

JUNI/JULI/AUGUST:

  • CIST uke 35, 36 og 37 (2019)
  • CFS/ME kurs ved LMS fredager i uke 23, 24 og 25 (2019)

SEPTEMBER:

  • CIMT gruppe i uke 39, 40 og 43 (2019)
  • CIST gruppe i uke 40, 41 og 42 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 36, 37 og 38 (2019)

OKTOBER:

  • CIST gruppe i uke 44, 45 og 46 (2019)
  • CFS/ME-kurs ved LMS fredager i uke 42, 43 og 44 (2019)

NOVEMBER:

  • Tidligfase i uke 44, 45, 46 og 47 (torsdager) (2019)
  • CIST gruppe i uke 48, 49 og 50 (2019)

Døgnrytme ved sengeposten

​​Trening foregår i aktivitetene listet opp nedenfor. Men det kan i tillegg være aktuelt med trening mellom disse aktivitetene i sal eller vannbasseng.

​Kl 07.30-08.00 ​Vaktskifte for personalet
​Kl 08.00 Trening i morgenstell​
Fra kl 08.30 ​Frokost
​Kl 13.00 ​Lunsj
​Kl 14.30-15.00 ​Vaktskifte for personalet
​Kl 17.00 ​Middag
​Kl 20.00 ​Kveldsmat
​Kl 21.30-22.00 ​Vaktskifte for personalet
​Kl 23.00 ​Ro i avdelingen og lysene slukkes

Besøkstider etter avtale med personalet

Trening kan foregå hele døgnet i alle typer av dagliglivets aktiviteter. Du har derfor ofte ansvar for egen treningsinnsats i forhold til mengde og lengde. Men, det er også viktig med hvile og mange blir i starten fort trette.

Du vil få en individuell ukeplan som er en oversikt over egne treningsaktiviteter som er planlagt. Her kan det fremkomme treningsøkter som også blir planlagt gjennomført i treningssal eller i basseng.

Viktigst er likevel de aktivitetene som foregår i løpet av dagen, som morgenstell, under måltider eller trening ved å memorere saker og ting gjennom dagen.

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Praktisk informasjon ved sengeposten

​Ta med deg:

•​Behagelige treningsklær
•Sko for både inne- og utebruk
•Yttertøy
•Badetøy
•Toalettsaker

NB! Ta ikke med verdisaker som smykker eller store pengebeløp.

Privattøy vaskes sjelden i sengeposten og det forventes at dette blir gjort i hjemmene. Unntaksvis kan det foregå noe ​vasking av tøy i seksjonen hvis det blir vurdert som et hensiktsmessig treningstiltak

Mange har problemer med balanse, syn eller svimmelhet i starten. Hjelp derfor ikke andre pasienter ved behov for forflytting, men ta kontakt med personalet for hjelp og veiledning i stedet.

Vær ellers oppmerksom på at SUS er et røykfritt sjukehus. Det er ikke lov å røyke verken ute eller inne. Man kan ikke benytte alkohol eller andre rusmidler under oppholdet.

Ta gjerne kontakt med personalet om du har spørsmål.

Fant du det du lette etter?