HELSENORGE
Øre-nese-hals-avdelingen

Senskader etter strålebehandling mot hode/halsområdet

Strålebehandling mot hode-/halsområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen. 

Innledning

Senskader etter strålebehandling kan oppstå tidlig, -som en forlengelse av akutte strålereaksjoner, eller først gi symptomer mange år etter bestråling. Tempoet i utviklingen av senreaksjoner varierer i stor grad. De som har fått behandling med både stråling og cellegift kan i tillegg få bivirkninger av cellegiftbehandlingen. Disse bivirkningene omtales ikke her. 

Strålebehandling mot hode-/halsområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen. 

Munntørrhet 

Det er vanlig med noen grad av munntørrhet etter strålebehandling. Dette skyldes at de små spyttkjertlene i kinnslimhinnene, som produserer det vandige spyttet, ikke fungerer som de skal. Spyttet kan bli seigere, i noen tilfeller seige klumper som er vanskelige å svelge. De som blir uttalt munntørre, vil kunne våkne en eller flere ganger om natten av behov for å fukte munnen. 

Økt risiko for hull i tennene 

Når man får endret sammensetningen og mengden av spytt, vil ikke dette beskytte tennene i like stor grad som før, og det er økt risiko for å få hull i tennene. Det kan oppstå kronisk tannkjøttbetennelse og noen tenner kan løsne eller brekke. 

Endret lukte- og smakssans 

I noen tilfeller kan luktesans eller smakssans eller begge deler endre seg eller bli borte. Når smakssansen endres vil matvarer/drikke smake annerledes enn tidligere. Om smakssansen blir helt borte, rapporterer pasientene at «alt smaker papp». De får mindre matlyst og kan i noen tilfeller få problemer med å holde vekten. 

Sårhet i munnhule og hals 

Vanligvis går sårhet i munnslimhinne og hals over i løpet av et halvt års tid etter strålebehandling. Enkelte sliter imidlertid med vedvarende sårhetsfølelse, sårdannelser og smerter. Dette kan gi problemer med matinntak og medføre vekttap. Sårhet/sår i munnhulen kan gi problemer med å benytte tannproteser. Sårdannelser i bestrålt vev vil kunne være vanskelige å få til å gro. 

Infeksjoner i bestrålt munnhule 

Kombinasjonen av at blodsirkulasjonen i bestrålt slimhinne er nedsatt og av nedsatt spyttproduksjon kan være årsak til at noen får hyppige infeksjoner med sopp, bakterier og virus i munnhulen. Dette kan gi svie og smerter og redusert matinntak. 

Svelgvansker 

Strålebehandlingen gir nedsatt blodsirkulasjon i det bestrålte området, og dette vevet kan bli stivt og gi problemer med svelgebevegelsen. Kirurgisk fjerning av deler av tunge kan bidra til dårlig bevegelighet bak i svelget og i tillegg gi arrvev som reduserer bevegeligheten ytterligere. Om det er tørre slimhinner og seigt slim vil dette forverre forholdene. 

Mange som plages med dette bruker svært lang tid på å gjennomføre et måltid. Noen setter ofte mat i halsen. En god del pasienter unngår mat som er vanskelig å tygge og tørr mat som gjør det enda vanskeligere å svelge. For noen få blir svelgeprosessen så utfordrende at de ikke får i seg nok næring og faller betydelig i vekt.

Talevansker 

Om stemmebåndene har blitt bestrålt, kan disse bli delvis lammet, noe som vil påvirke så vel pust som tale. Stemmen kan bli svak, hes og endret fra tidligere. Stråling mot svelget som gjør vevet stivt og vanskelig å styre, samt kirurgisk fjerning av deler av tungen kan gi dårlig artikulasjon. Munntørrhet vil forverre situasjonen.

Kjevesperre/redusert gapeevne 

Enkelte pasienter får en kapselkontraksjon rundt kjeveleddet på en side eller stivhet i muskulaturen i kinnet. Dette kan medføre redusert gapeevne, noe som er plagsomt ved måltider, som gir utfordringer med munnhygiene/tannstell, vanskeliggjør tannlegearbeid og kan gi problemer med ernæring. Ved oppkast kan det være farlig ikke å få åpnet munnen skikkelig. 

Brudd og infeksjon i knokkelvevet i kjeven 

Knokkelvevet i underkjeven har i utgangspunktet litt liten blodsirkulasjon, og om dette blir bestrålt, kan blodsirkulasjonen bli enda dårligere. Om det må trekkes en tann, eller om det blir infeksjon rundt en tann, kan dette utvikle seg til et sår med blottlagt ben. 

Noen ganger kan det bli et brudd i underkjeven og en sjelden gang kan det bli infeksjon i et slikt område med en fistelgang fra benet og ut gjennom huden. Det kan komme blod og puss ut fra slike sår og fistler.

Ernæringsproblemer 

Mange av senskadene etter strålebehandling med hode-/halsfelt kan gi problemer med tygging, svelging og matlyst. For de fleste kan dette avhjelpes med tilrettelegging ved måltider, mens andre opplever vekttap og til dels store vansker med matinntak. Svært redusert matinntak med evt mangeltilstander vil gi kraftløshet og dårlig allmenntilstand. 

Stivhet i hals/nakke 

Ved strålebehandling mot halsen kan vevet bli stivt og hemme bevegelsen av nakken. Dette kan gi opphav til nakkesmerter. 

Nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen 

Dersom skjoldbruskkjertelen har fått strålepåvirkning, kan det medføre at den ikke produserer nok av hormonet Thyroxin. Vanlige symptomer er tretthet, mental treghet, nedstemthet, vektøkning, forstoppelse og frostfølelse. 

Lymfødem 

Dersom lymfeårer ødelegges av stråling og/eller kirurgi, kan det bli nedsatt transportkapasitet for lymfevæske og det oppstår lymfødem i området. Det viser seg som hevelse i vevet i ansikt, munnhule, svelg eller på hals. Lymfødemet kan gi en sprengende følelse, hevelse og nedsatt bevegelighet i området. Områder med lymfødem er mer utsatt for hudinfeksjon (rosen).

Sår i bestrålt hud 

Stråleskadet hud har dårligere blodgjennomstrømning enn annen hud, den blir tynn og skjør og kan være tørr ogskjellende. Ofte er det synlige små blodårer i det bestrålte hudområdet. Om det oppstår sår i slik bestrålt hud, vil det kunne være vanskelig å få såret til å gro. Stråleskadet hud vil være mer utsatt for infeksjoner (rosen). 

Fatigue 

Stråle- og cellegiftbehandling vil kunne utløse fatigue, som er en vedvarende opplevelse av fysisk, emosjonell eller kognitiv tretthet eller utmattelse som ikke står i forhold til daglige aktiviteter og som hindrer daglig funksjon. Det er vanlig med noen grad av fatigue, men uttalte former er mer sjeldne. Symptomer og forekomst øker med alderen og omfanget av behandling.

Rundt en tredel av kreftoverlevere lever med fatigue i hverdagen. Det fører ofte til inaktivitet, noe som gir redusert muskelmasse som igjen bidrar til mindre aktivitet. Mange med fatigue opplever den som et betydelig hinder for sosialt liv og arbeidsliv. Det kan være vanskelig å skille symptomer på fatigue fra symptomer på nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Utredning ved senskader etter strålebehandling i hode-/halsområdet

  • Dersom det blir nødvendig med tanntrekking eller annet kirurgisk inngrep på bestrålte tenner eller kjevekam, skal dette utredes hos Oralkirurg. Tannlege og lege kan henvise til dette.
  • Symptomer fra bløtvevet i munn, svelg, hode og hals utredes hos Øre-Nese-Halslege.
  • Lymfødem utredes hos lege i Spesialisthelsetjenesten (Øre-Nese-Halslege/Kreftlege). Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi kan bidra i utredningen.
  • Symptomer på fatigue bør utredes hos fastlege og det er viktig å kontrollere funksjonen til skjoldbruskkjertelen med en blodprøve.



Behandling

Strålebehandling medfører at blodsirkulasjonen til vevet i strålefeltet blir dårligere. Nikotinbruk vil forverre denne situasjonen og det er derfor et generelt råd å avstå fra nikotinbruk ved senskader etter strålebehandling.

Munntørrhet

Ved munntørrhet kan man forsøke å stimulere spyttsekresjonen med sukkerfri tyggegummi eller med sukkerfrie pastiller. Mange som plages med munntørrhet går med en liten flaske vann på seg for å kunne fukte munnen regelmessig. På apoteket kan du få sugetabletter som Xerodent, Salivin eller Flux. Proxident spray og Zendium saliva gel kan forsøkes. Fuktgel kan være et godt alternativ om natten, -eller hele døgnet om munntørrheten er uttalt. XyliMelts, Zendium saliva gel, Oralieve moisturising mouth gel, Biotene oralbalance, GUM drymouth, Flux drymouth gel og Toothette mouth moisturizer smører og fukter slimhinner. Det går an å lage smørende produkter selv: 1 del Glycerol 85% + 4 deler vann has på en liten sprayflaske. Jordnøttolje eller rapsolje kan også brukes som smøring. Ved ekstrem munntørrhet hvor man ikke klarer å stimulere noen spyttproduksjon, kan man forsøke spytterstatningsproduktene Saliva Orthana eller Saliva Natura. Ved kroniske plager med munntørrhet kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de små spyttkjertlene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten å bli litt mindre tørr i munnen, de kan få litt vandigere spytt/mindre seigt slim og noen våkner sjeldnere eller ikke lenger om natten av at de er tørre i munnen.

Økt risiko for hull i tennene: 

God munnhygiene vil bidra til å forebygge skader på tennene. Det anbefales å bruke ekstra fluortilskudd. Regelmessige måltider er å anbefale, og det er lurt å avstå fra sukkerholdige produkter mellom måltidene. Munntørrhet bør motvirkes så godt som mulig (se over). Bruk tannkrem med nøytral såpe, som Zendium, Youtel, Flux eller Salutem. Om det er vanskelig å komme til med tannbørsten, kan du benytte en liten mellomromsbørste eller solobørste.                  

Det er viktig å følges opp ofte hos egen tannlege. De som har hatt kreft i munnhulen eller tilgrensende vev har rett til støtte til tannbehandling fra Helfo. Det er tannlegen som vurderer din rettighet og som søker for deg. Du må ha med erklæring eller uttalelse fra din lege så tannlegen kan gjøre riktig vurdering. Helfo har veiledningstelefon: 23327000.                                                                                                   

Ved problemer fra tennene som krever tanntrekking eller annen kirurgi, skal det henvises til Oralkirurg. Det kan da bli aktuelt med henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre blodsirkulasjonen i kjeven før inngrepet så risikoen for brudd og infeksjon i kjevebeinet etter inngrepet reduseres. Denne prosessen tar litt tid, så inngrepet planlegges først 6-8 uker etter forbehandlingen. Når inngrepet er utført, blir det to ukers etterbehandling i trykkammer som starter første mandag etter inngrepet.

Endret lukte- og smakssans

Endret lukte- og smakssans som vedvarer er vanskelig å behandle. Man må prøve seg frem til hvilke matvarer som ikke smaker vondt og tilpasse hvilke krydder man kan bruke og i hvilken dose. Det er viktig å følge vekten nøye for å unngå vekttap. Ved kronisk endring i lukt og smak i tillegg til munntørrhet eller svelgevansker, kan det være aktuelt å henvise til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de cellene som gir signaler om lukt og smak. Ved effekt av behandlingen kan pasienten oppleve noen flere smaker, kjenne at færre matvarer smaker vondt, tåle mer krydder og kjenne litt lukt.

Sårhet i munnhule og svelg

Sårhet i munnhule og svelg kan forsøkes avhjulpet med slimhinnesmørende midler: Zendium saliva gel, Oralieve moisturising mouth gel, Biotene oralbalance, GUM drymouth, Flux drymouth gel og Toothette mouth moisturizer smører og fukter slimhinner. Det går an å lage smørende produkter selv: 1 del Glycerol 85% + 4 deler vann. Has på en liten sprayflaske. Jordnøttolje eller rapsolje kan også brukes som smøring. Ved smerter i munn og svelg kan lege søke godkjenningsfritak for lokalbedøvende midler som Xylocain viskøs 2% eller Andolex 1,5 mg/ml munnskyllevæske. Dette kan benyttes i forbindelse med måltider eller andre situasjoner som er spesielt smerteutløsende.          Ved åpne sår i munnhule/svelg som ikke vil tilhele, eller ved stadige åpne sår i munn/svelg, kan det være aktuelt å henvise til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre sårtilhelingen. Ved effekt av behandlingen tilheler sårdannelsene og det blir færre nye sårdannelser.

Infeksjoner i bestrålt munnhule

Infeksjoner i bestrålt munnhule behandles ut fra hvilken organisme som gir infeksjonen. Det kan være behov for antibiotika i perioder. Ved soppinfeksjon kan det forsøkes Nystimex (sukkerfri) mikstur som kan forskrives på blå resept. Corsodyl eller Flux pro munnskyllevæske virker bakteriereduserende.

Svelgvansker 

Ved svelgvansker som gir utfordringer ved måltider er det nødvendig å bruke god tid under måltidet for å få tygget maten så godt som råd. Det er enklere om maten fuktes med saus, moses eller om man drikker rikelig med væske til måltidet. Velg næringsrik og tilpasset mat, og unngå tobakk og alkohol. Små og hyppige måltider kan være lettere å få gjennomført. Ved smerter i munnhulen, kan det være nyttig å benytte lokalbedøvende middel før måltider (se over).   Det kan være aktuelt å henvise pasienten til logoped for hjelp til å trene opp tunge- og svelgbevegelse.   

Ved kroniske svelgvansker, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å få vevet i svelget litt mykere så svelgebevegelsen blir noe bedre.

Talevansker 

Ved talevansker er det viktig å behandle eventuell munntørrhet (se over). Henvisning til logoped kan være nyttig for hjelp til å trene opp artikulasjon.  For mennesker med nedsatt tale finnes det en tjeneste som kan brukes dersom man har behov for akutt helsehjelp. Tjenesten heter Nød-SMS og man må registrere seg med sitt mobilnummer før bruk.                                                                              

Ved kroniske talevansker i tillegg til munntørrhet eller svelgevansker, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å få vevet i svelget litt mykere så bevegelsen i området blir noe bedre. Ved effekt av behandlingen vil det kunne bli litt lettere å styre tungen og derved noe bedring av artikulasjonen. Pasienten kan oppleve å kremte mindre og bli litt mindre hes.

Kjevesperre/redusert gapeevne

Kjevesperre/redusert gapeevne behandles med tøying av vevet med et tilpasset behandlingsopplegg. Hjelpemidler som TheraBite og treklype for tøying kan forsøkes, og også benyttes for å vedlikeholde gapeevnen. Bittskinne eller tyggetuber kan forsøkes om åpningen er stor nok. Det kan være behov for tøying i narkose.       
                                                                                                             
En sjelden gang blir det aktuelt å forsøke et operativt inngrep på leddkapsel eller kinnets innside alt etter hvor problemet sitter. Kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere bivirkninger enn kirurgi i ikke-bestrålt vev. Det kan vurderes hvorvidt pasienten skal henvises til forbehandling med fire ukers behandling i trykkammer ved Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre tilheling etter kirurgi og samtidig gjøre vevet litt mykere og mer tilgjengelig for behandling. Prosessen med innvekst av nye hårrørsårer tar litt tid, så inngrepet planlegges først 6-8 uker etter forbehandlingen. Når inngrepet er utført, kan det evt planlegges to ukers etterbehandling i trykkammer som starter første mandag etter inngrepet. Etterbehandlingen er for å avhjelpe tilhelingen.

Brudd og infeksjon i knokkelvevet i kjeven

Brudd og infeksjon i knokkelvevet i kjeven kalles osteoradionekrose og dette er en tilstand som skal behandles av Oralkirurg. Det er viktig med optimal munnhygiene og bakteriereduserende munnskyllevæske som Corsodyl eller Flux Pro benyttes ofte. Ikke sjelden er det behov for langvarig antibiotikabehandling. Ved planlegging av operasjon av osteoradionekrose er det vanlig å henvise til forbehandling med seks ukers behandling i trykkammer ved Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre tilheling etter kirurgi. Prosessen med innvekst av nye hårrørsårer tar tid, så inngrepet planlegges først 6-8 uker etter forbehandlingen. Når inngrepet er utført, kommer pasienten for to ukers etterbehandling i trykkammer som starter første mandag etter inngrepet. Etterbehandlingen er for å bedre tilhelingen etter kirurgi.

Ernæringsproblemer 

Ved ernæringsproblemer er det viktig å behandle de viktigste årsakene hos den enkelte pasient, det være seg svelgvansker, kjevesperre, smerter eller endret smaks- og luktesans (se over). Det er vanlig å forsøke små måltider med næringstette matvarer. Det vil være nyttig med henvisning til Klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskader. Det kan være aktuelt med næringsdrikker/næringstilskudd i tillegg til mat, og slike kan lege søke refusjon for hos Helfo. Om det ikke er mulig å opprettholde adekvat vekt/avhjelpe vekttap ved slike tiltak, kan det være aktuelt med henvisning til innleggelse av PEG-sonde. Dette er et rør som går fra huden på magen og inn i magesekken, og det gis sondemat gjennom PEG'en.      
                                                                                                                 
Ved kroniske ernæringsproblemer og munntørrhet, svelgvansker, sårhet/smerte i munn/svelg eller endret smak/luktesans, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre funksjonen til vevet som er rammet. Ved effekt av behandlingen blir pasienten litt mindre munntørr, får litt bedre svelgefunksjon, mindre smerte ved svelging og litt bedret smak/lukt. Enkelte pasienter kan klare å ernære seg selv og slippe PEG når det har gått seks til åtte uker etter avsluttet behandlingsserie.

Stivhet i hals/nakke

Stivhet i hals/nakke bør følges opp av Fysioterapaut med forsiktig tøying og øvelser for strålepåvirket muskulatur.

Nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen 

Nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen behandles med hormontilskudd i tablettform.

Lymfødem 

Lymfødem i ansikt, munnhule og på hals behandles av Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi. Du finner oversikt over fysioterapeutene her: FYSIOTERAPEUTLISTE – NLLFDe gir råd om hudpleie, kompresjon, øvelser og fysisk aktivitet. Det kan være aktuelt å behandle med massasje, tøyninger, arrbehandling og lymfedrenasje. Behandlingen demper ubehag, hevelse og sprengfølelse. Det er viktig å komme raskt i gang med behandling for å redusere plager og unngå komplikasjoner. Behandlingen tilpasses individuelt. Det er vanlig å måtte ha langvarig oppfølging.

Sår i bestrålt hud 

Om det oppstår sår i bestrålt hud, vil det kunne være vanskelig å få såret til å gro. Det er viktig å være spesielt varsom med sårbunnen og vevet rundt og man bør avstå fra kirurgi og heller benytte skånsommere metoder for å fjerne dødt vev fra sårbunnen. Dette kan være bruk av gel eller medisinske fluelarver. Huden rundt såret bør styrkes med barrierekrem/liniment. Ved sekresjon, hypergranulering, lukt eller andre tegn på kolonisering med bakterier, benyttes lokale antiseptika som sølv, jod eller polyheksanid med biguanid. Om det utvikler seg en infeksjon i vevet rundt såret (rosen) skal pasienten ha antibiotika i tablettform/mikstur eller intravenøst, men ikke lokalt i såret, da dette kan gi problemer med uønsket resistens og allergiutvikling. Bandasje velges i forhold til grad av sekresjon fra såret, hvorvidt det foreligger kritisk kolonisering med bakterier eller ikke og i forhold til at det tilstrebes sårskift en til to ganger i uken. Sårbunnen vil kunne være for dårlig ernært til å klare å ta imot et hudtransplantat/pinchgraft.

Ved kronisk sår i bestrålt hud, kan det henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer for å bedre blodsirkulasjonen og derved vevets tilhelingsevne. Denne prosessen tar tid, så bedring kan ikke forventes før seks til åtte uker etter avsluttet behandlingsserie. Dersom det planlegges å utføre delhudstransplantat, bør dette ikke skje før åtte uker etter trykkammerbehandlingen og det kan planlegges to ukers etterbehandling uken etter operasjon for å hjelpe innhelingen av transplantatet.

Fatigue 

Fatigue bør behandles med årsaksrettete tiltak hvis utredning har avdekket utløsende årsaker. Pasienttilpasset fysisk aktivitet og tilpasset aerob trening med Fysioterapeut kan gi bedring, og pilates/yogaøvelser kan forsøkes.  Pasienten bør læres opp i energiøkonomisering og å regulere egen aktivitet etter energinivå. Korte treningsøkter og lav intensitet er viktig i tillegg til restitusjon. Psykososial støtte og opplæring i mestringsstrategier er vesentlig. God nattesøvn likeså. Henvisning til kognitiv atferdsterapi kan vurderes. 

Lærings og mestringssentre/Vardesentre har kurs om fatigue, og det er tilbud til pasienter med kronisk fatigue ved noen rehabiliteringsinstitusjoner. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061. For mange med fatigue vil det være en utfordring å komme tilbake i arbeid og det kan være behov for opptrening, tilrettelegging på arbeidsplassen eller arbeidsrettet rehabilitering. Både NAV og sykehus har ulike tilbud, og arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ligger under Attføringssenteret på Rauland og har arbeidsrettete tilbud.

Behandling av generelle følgetilstander og utfordringer med å mestre livet etter kreftsykdom

I tillegg til tilbud om behandling av fatigue, lymfødem, utfordringer med sexliv og ernæringsproblemer, har mange rehabiliteringssentre tilbud om avspenning, mestring, samtale med sosionom og arbeidskonsulent. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.


Oppfølging

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?