HELSENORGE
Øre-nese-hals-avdelingen

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt. 

Henvisning og vurdering

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om Søvnregistrering (polygrafi)

Søvnregistrering (polygrafi)

Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
  1. Før

    Du skal ta faste medisiner som vanlig. Du kan spise og drikke som normalt før og under søvnregistreringen.

  2. Under

    Vi registrerer data fra din søvn via avansert teknologi. Dette måler søvn, søvnkvalitet og lydstyrke (desibel) på snorkelyder. I tillegg registrerer det luftstrøm gjennom nesen, bevegelse i bryst og mage, kroppsstilling og aktivitet, samt puls og oksygenmetning.

    Apparatet skal festes på denne måten når du skal sove:
    • Elastiske bånd rundt mage og bryst
    • To klyper på t-skjorten
    • En sensor på en finger
    • En nesegrime rundt ørene og inn i nesen

    Undersøkelsen gir ingen smerter, men noen synes at nesegrimen er ubehagelig.

    Informasjonsvideo om hvordan du gjennomfører søvnregistrering hjemme:

  3. Etter

    Neste morgen kobler du deg fra apparatet og leverer utstyret tilbake til sykehuset.

    Svaret blir vurdert av en lege og du får resultatene på en planlagt time ved poliklinikken.

    I noen tilfeller er det nødvendig å gjennomføre en ny søvnregistrering.

Gå til Søvnregistrering (polygrafi)

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling

CPAP-behandling

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Behandling med PAP reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og bedrer søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av PAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Du vil deretter få med utstyret hjem.

    Det kan være nyttig å ta med partner til informasjonstimene.

  2. Under

    Noen uker etter oppstart innkalles du til en evaluering hvor vi laster ned informasjon fra maskinen din. Enkelte sykehus tilbyr fjernstyring av maskinen gjennom en løsning for avstandsbehandling.

    Behandlingen varer vanligvis hele livet, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring eller fokuserte treningsøvelser. Vellykket behandling med PAP er avhengig av at utstyret blir brukt minst 4 - 6 timer hver natt.

    Hypoventilasjon

    En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon. Dette betyr at du puster for svakt i forhold til kroppens behov. Hypoventilasjon forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt. Tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom.

    Legen avdekker tilstanden ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve på dagtid. Hypoventilasjon blir behandlet enten med PAP eller BIPAP (bilevel positive airway pressure). BIPAP er en mer avansert maskin som leverer luftstrøm til masken både på innpust og utpust.

    BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

    Til deg som skal få behandling med CPAP-maskin

    Vi bruker stort sett fjernmonitorering og telefonkonsultasjoner som oppfølgingsmetode, alternativt avtaler vi oppmøtekontroller på poliklinikken. Første kontrolltime er ca. 1-2 måneder etter oppstart. Det er individuelt hvor mye oppfølging man trenger, men du får oppfølging til behandlingen fungerer godt.

    Du må ta med CPAP-maskinen og masken når du kommer til kontroller. Det er viktig at du gir beskjed god tid i forveien hvis du ikke kan komme til timen. Du låner CPAP-en av sykehuset. Dersom behandlingen blir avsluttet, skal utstyret leveres tilbake.

    Se video: Slik kobler du opp utstyret (resmed.no)Her kan du lese mer om søvnapnébehandling (resmed.no)

    Tilvenning

    Vi anbefaler en gradvis tilvenning. Øv deg på å bruke CPAP-en på dagtid, gjerne mens du leser, ser på TV osv. Dette kan gjøre det lettere å bli vant til å puste i mottrykket med masken på når du sover.

    Ellers er det lurt å ta masken på hver kveld når du legger deg, og heller ta den av dersom du ikke får sove eller dersom du våkner på grunn av masken senere. Det er vanlig å bruke litt tid før en klarer å sove komfortabelt med masken hele natten.

    Noen sover godt med CPAP fra starten og kjenner bedring ganske fort, mens andre trenger lang tid på å venne seg til å sove med den og lang tid før de kjenner bedring. Begge deler er normalt.

    Den første tiden etter du har fått ny maske, bør du ta en lekkasjetest. Maskinen vil da gi et høyere trykk enn ditt vanlige starttrykk. Du kan nå tilpasse masken for å unngå lekkasje ved søvn (da du sannsynligvis vil få behov for høyere trykk for å holde luftveiene åpne). Velg "hjem", velg "mine alternativer", velg "kjør masketilpas" og følg instruksjonene på skjermen. Et kort trykk på «hjulknappen» avslutter lekkasjetesten.

    Tips til problemløsning
    Høyt trykk
    • Mange opplever at det er tyngre å puste med CPAP-en. Dette er fordi det blir et mottrykk som det er uvant å puste i. For de fleste vil dette gå seg til i løpet av noen uker. Noen kan våkne og oppleve ubehag på natten når maskinen har økt trykket. Trykk da på start/stopp-knappen 2 ganger for å restarte. Da vil den starte på minimunstrykket igjen.
    Lekkasje
    • Bruk masketilpassingsfunksjonen som beskrevet lenger opp for å tilpasse masken optimalt.
    • Hold masken ren, dette kan redusere lekkasje.
    • Skjegg kan føre til lekkasje siden masken ikke blir tett mot huden.
    • Stram hodestroppen likt på begge sider.
    • Dersom du åpner munnen mye og bruker en nesemaske, kan det være behov for en heldekkende maske. Du kan eventuelt prøve hakestropp.
    • Sjekk at vanntanken og slangen er satt riktig inn.
    Tørrhet i luftveiene, rennende nese eller nysing.
    • Bruk luftfukter.
    • Du kan justere fuktighetsnivået selv. Gå inn på mine innstillinger og sett "climate ctr" på manuell. Da får du opp fuktighetsnivå som du kan skru opp eller ned etter behov. 1 er laveste nivå, 8 er høyeste nivå.
    Tett nese
    • Vær opmerksom på at noen opplever å bli tett i nesen i oppstarten av behandlingen. Dette går som regel over i løpet av kort tid om du fortsetter å bruke CPAP-en litt hver dag.
    • Bytte til helmaske dersom du har fått nesemaske.
    • Du kan eventuelt prøve nesespray med kortison. Kontakt fastlegen for å få resept.
    Merker i ansiktet og ømhet på neseryggen
    • Prøv å slakke stroppene litt. Masken skal ikke sitte for stramt.
    • Eventuelt kan du bytte maske, eller ha to typer for å avlaste.
    • Prøv neseryggpolstring for å avlaste om du blir øm på neseryggen (ligner gnagsårplaster). Ta kontakt med behandlingshjelpemidler for å få dette.
    Irritasjon i luftveiene
    • Bruk luftfukter.
    • Prøv å holde rundt 16 grader i rommet.
    Kløe eller utslett i huden på grunn av masken
    • Bruk hudkrem for sensitiv hud. Smør den på om morgenen eller senest 1 time før du skal bruke masken.
    • Bruk såpe for sensitiv hud når du rengjør masken. Det er viktig å skylle godt.
    • Bruk en annen masketype eller spesialmaske for sensitiv hud.
    Sår eller skorper i nesen
    • Bruk neseolje eller hvit vaselin. Det fås reseptfritt på apoteket.
    • Skyll med saltvann.
    • Bruk luftfukter.
    • Bytt til nesemaske dersom du har neseputemaske.
    Kondens i masken og slangen
    • Du kan justere fuktighetsnivået og slangetemperaturen selv. Gå inn på mine innstillinger og trykk på "climate ctr", sett den på manuell. Da kan du justere fuktighet og varme etter behov.
    • Prøv å holde rundt 16 grader i rommet. Da vil autoinnstillingen lettere klare å holde et jevnt nivå.
    • Dersom det er kaldt i rommet kan det føre til mer kondens, prøv evt. å legge slangen under dyna. Gjelder slangen uten varmetråder.
    For lite luft
    • Noen får en følelse av for lite luft. Gå inn på mine innstillinger og velg rampetid, skru den av. Dersom dette ikke hjelper, kan du ta kontakt med øre-, nese- og halspoliklinikken for å øke starttrykket.
    Hygiene og rengjøring
    Airsense-maskinen
    • Tørkes med fuktig klut én gang i uken.
    • Filteret på siden byttes hver fjerde måned, oftere ved behov.
    • Ved bruk av hypoallergisk filter, byttes dette månedlig.
    Slange
    • Legges i mildt, varmt såpevann én gang i uken. Skyll godt med rent vann og heng til tørk. Unngå direkte sollys.
    • Byttes årlig, eller ved behov.
    Maske
    • Silikonmembranen på masken tørkes av med fuktig klut eller skylles i vann hver dag. Dette for å unngå eventuell lekkasje på grunn av hudfett.
    • Legges i mildt, varmt såpevann en gang i uken. Skyll godt med rent vann og la den lufttørke.
    • Byttes årlig, eller ved behov.
    Fukter
    • Skylles daglig i kaldt vann og lufttørkes. Fylles med kaldt springvann om kvelden. Unngå direkte sollys.
    • Vaskes med varmt såpevann én gang i uken. Skylles deretter godt i rent vann.
    • Kammeret kan også vaskes i oppvaskemaskin på opp til 65 grader (glassprogram). Skylles godt i kaldt vann.
    • Ved kalkbelegg bør kammeret byttes ut med nytt.
    • Byttes årlig, eller ved behov.
    • Airsense 11 med luftuttakskobling: Ta ut pakningen og vask den i varmt såpevann én gang i uken. Skylles deretter i rent vann.

    Mild såpe kan være oppvaskmiddel, som Zalo og tilsvarende.

    Nytt utstyr?

    Når du trenger nytt utstyr, skal du kontakte behandlingshjelpemidler. Utstyret blir sendt kostnadsfritt i posten.Telefon: 51 51 34 21. E-post: behandlingshjelpemidler@sus.no.

    Du kan også kontakte behandlingshjelpemidler via helsenorge.no.

    Ofte stilte spørsmål
    Kan jeg bli kvitt CPAP-en?

    I utgangspunktet er CPAP-behandlingen livslang. Enkelte med overvekt kan redusere antall pustestopp ved vektnedgang. I så fall kan man ta en ny søvnregistering.

    Hva om jeg blir forkjølet?

    Dersom du blir så tett at det vanskelig å bruke masken, bør du la være å bruke den til du er frisk igjen. Ved akutt bihulebetennelse eller ørebetennelse skal du ikke bruke CPAP. Det er ikke farlig, men trykket kan bli ubehagelig/vondt.

    Jeg skal sove en plass uten tilgang på strøm, hva kan jeg gjøre?

    I korte perioder går det fint om du ikke sover med CPAP-en. Dersom du ønsker å sove med den likevel, kan du kjøpe en batteripakke. Det må du dekke selv. Gå på resmed.no for mer informasjon.

    Jeg har bobil/campingvogn/lastebil, kan jeg bruke CPAP-en her?

    Ved behov kan du få en likestrømomformer, kontakt Behandlingshjelpemidler.

    Hva gjør jeg når jeg skal reise med fly?

    CPAP skal være håndbagasje på fly. Ha med denne reisebekreftelsen (PDF) som du kan vise i sikkerhetskontrollen ved spørsmål.

    Hva om strømmen går om natta? Kan jeg bli kvalt?

    Det er ventiler i alle maskene. Dersom strømmen går, vil du likevel få luft. De fleste vil likevel våkne og ta av seg masken.

    Skal CPAP-en ha service?

    Ikke rutinemessig. Dersom CPAPen får en teknisk feil skal du ta kontakt med behandlingshjelpemidler.

    Jeg har klaustrofobi. Klarer jeg å sove med en maske i ansiktet?

    Vi har mange forskjellige masker å velge mellom og kan finne en du er komfortabel med. Tilvenningen kan bli litt vanskelig, men det er ikke umulig. Vi har lang erfaring, så snakk med sykepleieren om dette så finner vi en løsning sammen.

  3. Etter

Gå til CPAP-behandling

 

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?