HELSENORGE
Velg språk
Nevrokirurgisk avdeling 1H

Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal". Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis degenerative forandringer i mellomvirvelskiver og fasettledd.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Spinal stenose gir som regel plager ut i bena i form av smerter, nummenhetsfølelse og delvis kraftsvikt. Plagene er som regel verst ved belastning når man står eller går. Det er disse plagene vi vil redusere ved operasjon for spinal stenose. Mange pasienter med spinal stenose har også ryggsmerter, men disse smertene vil oftest ikke påvirkes av operativ behandling.

Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen: 
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet 
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.  
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.  
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.  
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte. 
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. 

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra. 

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet. 

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. 
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over. 

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen 
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve. 

Gå til MR-undersøkelse

Behandling

Operasjon

Spinal stenose kan gi ulike plager/symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover.

Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plagene.

Les mer om Ryggoperasjon ved spinal stenose

Ryggoperasjon ved spinal stenose

 

Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Spinal stenose kan gi ulike plager og symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover. Spinal stenose rammer oftest fra 40-års alderen og oppover, og er den vanligste årsaken til ryggkirurgi hos de som er eldre enn 60 år.

  1. Før

    Hold deg i aktivitet helt fram til operasjonen. Det er viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Vi anbefaler røykeslutt 2 uker før og 6 uker etter operasjonen.

    I innkallingsbrevet vil du finne informasjon om blodfortynnende medisiner. Hvis du bruker dette skal du slutte i 1-2 uker før operasjonen. Les informasjonen i brevet.

    Faste

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Barn kan drikke vann, saft og eplejuice opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. Mat og vanlig melk skal ikke inntas siste seks timer før operasjon.

    Smykker

    Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

    Medisiner

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

    Ta med liste over de medisiner du bruker. Skjema til Ryggregisteret skal du ta med på sykehuset.

  2. Under

    Operasjonen foregår vanligvis i narkose. Normalt benytter vi en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2-4 cm langt hudsnitt på ryggen. Av og til må vi utføre inngrepet som åpen prosedyre med litt lengre snitt. Under operasjonen fjerner vi ben og bindevev slik at det blir bedre plass i ryggmargskanalen.

    Dersom det blir lagt inn urinveiskateter blir dette fjernet samme dag eller dagen etter.

    Vanligvis syr vi operasjonsåret med tråd som løser seg opp av seg selv. Huden er tapet med strips. Sting/hudstifter/strips fjerner du hos fastlegen din 10-14 dager etter operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. De fleste blir på sykehuset en til to dager, men noen kan reise samme dag.

    Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du får smertestillende medisiner som du gradvis skal trappes ned fra.

    Du kan bevege deg fritt etter operasjonen og vi anbefalerat du er i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.

    Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på institusjon etter utreise.

Vær oppmerksom

Hvis du opplever sivning av væske fra operasjonssåret, kraftsvikt i beina og manglende kontroll av vannlating/avføring, må du ta kontakt med avdelingen. Hvis det har gått mer enn 4 uker siden operasjonen må du kontakte fastlegen.

Gå til Ryggoperasjon ved spinal stenose

 

Oppfølging

Kirurg og fysioterapeut gir deg informasjon om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå når du reiser hjem. Selv om du føler deg i fin form, anbefaler vi at du tar det med ro de første dagene. Dersom du blir akutt uvel eller svimmel, er det viktig at du legger deg flatt ned og legger beina høyt. 

Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at du kommer hjem, da du lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig at du får i deg nok væske. Du kan gjerne starte med noe lettfordøyelig mat.

Smerter

De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker før smertene avtar. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir
det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av den som opererer deg før du reiser hjem.

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg, ta kontakt med fastlege eller legevakt.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen må du ta kontakt med lege.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva
    det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av
    ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk
    for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det
    kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Skulle noe av følgende oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Sist oppdatert 16.12.2021
Fant du det du lette etter?