Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)

Behandlingsprogram, Nevrokirurgisk avdeling 1H

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre.

Normalt har spinalkanalen en trekantet form som gir god plass til ryggmargen. Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal", det vil si at det er for dårlig plass for ryggmarg og nerver på grunn av aldersforandringer
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Aldersforandringer (slitasje, forkalkninger) eller eventuelt en prolaps kan fører til at ryggmargskanalen blir for trang og at nerverøttene kommer i klem. Smerten stråler da fra ryggen ned i hoften, låret legg og fot. Smerten kan være på en side eller begge sider. Sammen med smerten kan man også erfare nummenhetsfølelse i huden og kraftsvikt i kne eller ankel. (Putefølelse under foten). Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av en operativ behandling av en spinal stenose.

1. Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

2. Behandling

Operasjon

Spinal stenose kan gi ulike plager/symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover.

Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Les mer om Ryggoperasjon ved spinal stenose

Ryggoperasjon ved spinal stenose

 

Spinalstenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Spinal stenose rammer oftest fra 40 års alderen og oppover, og er den vanligste årsaken til ryggkirurgi hos de som er eldre enn 60 år.


 

Spinal stenose kan gi ulike plager/symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover.

Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

  1. Før

    Hold deg i aktivitet helt fram til operasjonen. Det er viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Vi anbefaler røykeslutt 2 uker før og 6 uker etter operasjonen.


    I innkallingsbrevet vil du finne informasjon om blodfortynnende medisiner. Hvis du bruker dette skal du slutte i 1-2 uker før operasjonen. Les informasjonen i brevet.


    Ta med liste over de medisiner du bruker. Skjema til Ryggregisteret skal du ta med på sykehuset.

  2. Under

     

    Operasjonen foregår vanligvis i narkose. Man fjerner ben og bindevev slik at det blir bedre plass i ryggmargskanalen.

    Det kan bli lagt inn dren og urinveiskateter, disse blir vanligvis fjernet samme dag eller dagen etter operasjonen.

    Vanligvis sys operasjonsåret med tråd som løser seg opp av seg selv.  Huden er tapet med strips. Bandasje og strips fjernes ca. 14 dager etter operasjonen.

  3. Etter

     

    Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost.  De fleste blir på sykehuset en til to dager, noen kan reise samme dag.

    Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.

    En kan bevege seg fritt etter operasjonen og det anbefales å være i mest mulig normal bevegelse.  Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.

    Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på institusjon etter utreise.

Vær oppmerksom

 

Sivning av væske fra operasjonssåret, kraftsvikt i beina og manglende kontroll av vannlating/avføring.

Gå til Ryggoperasjon ved spinal stenose


3. Oppfølging

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå blir gitt av kirurg og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt at du holder deg rolig de første dagene. Dersom du blir akutt uvel eller svimmel så er det viktig at du legger deg flatt ned og helst legger beina høyt.

Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at du kommer hjem, da du lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig at du får i deg nok væske. Du kan gjerne starte med noe lettfordøyelig mat.

Smertereaksjon

De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir
det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av den som opererer deg før du reiser hjem.

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg kan du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva
    det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av
    ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk
    for noe alvorlig.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det
    kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Skulle noe av følgende oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Kontakt

Nevrokirurgisk avdeling 1H
Telefon
51518576 | Baklofenpoliklinikk: 51518415
Spørsmål om innleggelse og time på poliklinikk: Telefon: 51 51 84 21 (sekretær)
Programansvarlig
Roald Baardsen
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.