Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling blir brukt både for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre symptomer for pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. I behandlingen benytter vi stråling med høy energi. Vi tilstreber å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten, og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Legene vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose vi skal gi.

Det er viktig at du alltid ligger i samme leie ved hver behandling. For å sikre dette, og for å unngå og måtte tegne i ansiktet ditt, lager vi som regel en spesialtilpasset maske.

Med CT tar vi spesielle røntgenbilder av den delen av kroppen som skal vi skal strålebehandle. Disse CT-bildene benytter vi til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for deg (doseplan).

De fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrast-middel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.

Det er viktig at du følger eventuelle anvisninger fra lege.

Under

Ved behandlingsstart får du informasjon om gjennomføring av strålebehandlingen, eventuelt forventede bivirkninger og råd for å forebygge og lindre disse. Du får også utlevert en timeliste over alle planlagte behandlinger.

Behandlingen tar cirka 10 -30 minutter hver gang. Mesteparten av denne tiden går med til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

Antall behandlinger varierer avhengig av svulsttype, -størrelse og lokalisasjon.

Behandlingene blir vanligvis gitt en gang daglig, fra mandag til fredag, men ved noen behandlingsopplegg blir det gitt en ekstra behandling en av ukedagene.

Etter

Du blir fulgt opp med ukentlige kontroller ved poliklinikken i strålebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp. Ernæringsspesialist konsulteres etter behov. Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også ta opp aktuelle spørsmål med dem.

Du kan dusje i strålebehandlingsperioden, men bør ikke bruke såpe på huden i strålefeltet. Er det allikevel ønskelig/nødvendig å benytte såpe, må denne være uparfymert som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek).

Huden i strålefeltet bør du ikke tørke hardt, men klappe tørr.

Bruk maskin, ikke høvel, ved barbering, og unngå bruk av aftershave. Dette fordi det kan virke irriterende på huden.

Du må unngå å sole det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling. De to første årene etter strålebehandlingen må området dekkes til eller smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere).

Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller er strålebehandlet.

Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. Dersom dette ikke er mulig, bør du ikke røyke to timer før og etter strålebehandling.

Vær oppmerksom

All stråling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger som varierer fra person til person. Bivirkningene er avhengig av hvor store stråledoser som gis, hvilket område på kroppen som bestråles og størrelsen på strålefeltene.

Dersom du har fått eller får cellegift i forbindelse med strålebehandlingen, vil du lettere kunne få strålereaksjoner i form av bivirkninger.

For å tåle behandlingen best mulig, er det viktig at du får i deg nok næring og drikke.

Tretthet

Du kan føle deg mer trett og slapp enn ellers, og ha et økt søvnbehov.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. For å lindre ubehag kan du smøre det bestrålte området etter behandling med fet krem, f.eks. Apobase (blå). Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning.

Du bør benytte tøy av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkter innenfor området som får behandling.

Munntørrhet

Munntørrhet kan oppstå ved bestråling av spyttkjertler. Dette skjer fordi spyttproduksjonen avtar og spyttet endrer konsistens og blir seigt. En konsekvens av dette er økt risiko for hull i tennene.

Tap av / forandret smakssans

Både behandlingen og selve sykdommen kan være årsak til endret eller tapt smakssans. Smaksoppfatningen kan noen ganger forandres ved f.eks. at søtt smaker surt og omvendt.

Sårhet i munnhule og hals

Det kan oppstå sårhet i munnhule og hals, fordi slimhinnen blir påvirket av strålingen. Dette kan gi smerter og grobunn for infeksjoner.

Sårhet i munnhulen kan også gjøre det vanskelig å benytte tannproteser.

Kvalme / oppkast

Kvalme kan oppstå ved stråling mot hode-/ halsregionen og må ofte behandles med kvalmedempende medisin som forordnes av lege. Frisk luft og rikelig med drikke kan også redusere plagene.

Ved kvalme kan det være lurt å spise små og hyppige måltider. Det kan også være aktuelt med veiledning av ernæringsspesialist.

Svelgvansker og vekttap

Munntørrhet, endret smaksopplevelse, sårhet i munn og svelg samt kvalme kan føre til at du får dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise. En konsekvens av dette kan være at du går ned i vekt.

For å forebygge og lindre disse bivirkningene er det svært viktig med god munnhygiene, rikelig med drikker, å spise næringsrik og tilpasset mat samt unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.

Håravfall

Hår i behandlingsfeltet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose du får.

Kontakt

Østbygget Øre-nese-hals-avdelingen

Kontakt Øre-nese-hals-avdelingen

Oppmøtested

Østbygget, 2. etasje. Følg gule striper fra hovedinngangen. Bruk heisen bak kantina.

Betongbygg med skyvedør. Foto.

Østbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Det er flere busstopp langs sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Armauer Hansens vei.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved psykisk helsevern står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.