Svangerskap

Behandlingsprogram, Kvinneklinikken

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 


Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

1. Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.  Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

 

Les mer om Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle foster har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens (nuchal translucency). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

Økt nakketranslusens påvises hos ca 75% av fostre med Downs syndrom. Man ser i tillegg ved undersøkelsen om fosteret har utviklet nesebein, da 60-70% av foster med Downs syndrom mangler det i uke 11-14. Ved å kombinere undersøkelsesfunnene beregnes en risiko for kromosomfeil. Denne risikoen kan i sin tur kombineres med blodprøve (”Dobbeltest” eller ”Trippeltest”) for å få en enda mer presis risikovurdering. Metoden tilbys gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk og er et alternativ til fostervanns- eller morkakeprøve.

  1. Før

    For å få utført tidlig ultralyd må man bli henvist av sin lege eller en avdeling for medisinsk genetikk. Det må opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres. Ofte får man først samtale med genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk med eventuell blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir innkalt til ultralyd i uke 11-13,5 etter siste menstruasjon.

    Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

    Les mer om Ultralydundersøkelse
    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

    Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko. Denne lyden fanges opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

    1. Før

      Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

      • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

      • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

      • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

      Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

    2. Under

      Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

      Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til måden som undersøker deg trykkelitt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig,spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

      I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

      I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

      Undersøkelsen tar10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

    3. Etter

      Pasienter som er innlagt på sykehusetkan dratilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

      Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

      Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

    Vær oppmerksom

    Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

    Gå til Ultralydundersøkelse

    Les mer om Vaginal ultralyd
    Vaginal ultralyd

    Vaginal ultralyd er en undersøkelse av livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster. Dette gjøres ved atet lydhode med ultralydgele og med kondom utenpå, føres inn i skjeden.

    1. Før

      Det kreves ingen forberedelse til denne undersøkelsen.

    2. Under

      Ved vaginal ultralydundersøkelsesitter dui en vanlig gynekologisk stol. Et lydhode (probe)smøres med gele og påføres et kondom før det føres inn i skjeden.Legen undersøker livmor, livmorslimhinnen, eggstokkene og eventuelle foster.

    3. Etter

      Etter undersøkelsen informeres du om resultatet, og videre utredning/behandling blir diskutert.

    Vær oppmerksom

    Det er ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen.

    Gå til Vaginal ultralyd

  3. Etter

    Svar på risikoberegning for kromosomfeil på grunnlag av ultralyd får du som regel med en gang. Hvis eventuelle blodprøvesvar foreligger kan dette også kombineres direkte og gi en endelig risikovurdering. Noen ganger må man vente på blodprøvesvaret. Man får da endelig svar per brev innen ca 2 uker.

    Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomavvik.

    Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuteres muligheter for morkake- eller fostervannsprøve.

Vær oppmerksom

Det er ingen bivirkninger ved denne undersøkelsen. Det finnes ingen data som viser at ultralyd skader fosteret. Det er heller ikke økt abortrisiko etter undersøkelsen.

Gå til Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Les mer om Ultralyd rutineundersøkelse

Ultralyd rutineundersøkelse

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

Alle gravide kvinner får tilbud om rutineultralyd ved vår fødepoliklinikken.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko. Denne lyden fanges opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Rutineultralyden er frivillig, og det er din lege eller jordmor som henviser deg hit.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

    Dukan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikkeanbefaltå ha med barn.

  2. Under

    Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

    Viundersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

  3. Etter

    Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Gå til Ultralyd rutineundersøkelse

  

 

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

 

 

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven. For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Les mer om Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Man kan bruke genetiske undersøkelser av celler i fostervann eller fra morkaken, og blodprøver av mor. Diagnostikken er regulert ved Bioteknologiloven.  

  1. Før

    Hvis du skal til fostervannsprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve) er det fint om du tar med prøvesvar på din blodtype hvis du har et skriftlig notat på dette (f.eks. helsekort fra tidligere svangerskap).

  2. Under

    Prøvene og undersøkelsen utføres på fostermedisinske avdelinger av fostermedisinere og jordmødre. Metodene som brukesdeles i ikke-invasive metoder og invasive metoder

    Metoder uten inngrep (Ikke-invasive metoder)
    • Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling: utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens ("nuchal translucency"). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
    • Blodprøver av mor: Blodprøve der man ser etter spesielle markører i blodet for å gi en risikovurderingav om fosteret kan ha koromosomsykdom. Testen utføres vanligvis i svangerskapsuke 8-13.

    Kombinasjonen av tidlig ultralyd og blodprøver av mor (duo test) øker muligheten for å oppdage sykdomstegn. Ikke–invasive metoder, medfører ingen risiko for mor eller foster.

    For noen vil det være grunn til å ta undersøkelser som krever invasive metoder.

    Metoder med inngrep (Invasive metoder)

    Hvilke analyser som utføres på materialet er avhengig av henvisningsårsaken og en total riskovurdering

    • Fostervannsprøve: Utføres etter fullgåtte 15 svangerskapsuker med ultralydveiledet innstikk gjennom mors mage og uttrekk av fostervann.
    • Morkakebiopsi: Utføres etter fullgåtte 10 svangerskapsuker med ultralydveiledet tilgang gjennom mors mage eller skjeden.

    Invasive metoder kan medføre en viss risiko for mor eller foster.

  3. Etter

    Ved invasive metoder vil Avdeling for medisinsk genetikk (Haukeland universitetssjukehus) analysere prøvene. Resultatet fra prøvene blir formidlet til deg fra lege eller jordmor ved fødepoliklinikken/ultralydlaboratoriet. Du vil innkalles til samtale når svarene fra undersøkelsen foreligger.

Gå til Fosterdiagnostikk

Les mer om Fostervannsprøve

Fostervannsprøve

Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Analysene kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Down’s syndrom. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for andre sykdommer hos fosteret.

De som har forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen alvorlig sykdom har tilbud om fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Før undersøkelsen vil dufå genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

  2. Under

    Først gjør vien orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og for å finne ut hvor det er mest velegnet å stikke inn nålen. Vi utføreringen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Under ultralydveiledning stikker vien tynn nål inn i fostervannshulen og sugerut cirka 15 ml fostervann. Undersøkelsen utføres fra 15 ukers svangerskap og senere.

    Prøvetagningen kan gjøre littvondt, omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.Den nærmeste uken skal man ta det noe mer med ro enn vanlig. Noen med tungt arbeid vil ha behov for sykemelding noen dager.

    Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Vanligvis tar det to til fire uker før svaret foreligger. Du fårbrev hjem til deg med resultatene avprøven.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar fostervannsprøve vil få spontanabort pga selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Fostervannsprøve

Les mer om Morkakeprøve

Morkakeprøve

Morkakeprøve er en analyse av celler fra morkaken kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Downs syndrom. Cellene kan også analyseres for å finne noen andre sykdommer hos fosteret.

De som har sterkt forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen spesifikk alvorlig sykdom får tilbud om morkakeprøve. For å få utført morkakeprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Undersøkelsen utføres fra 10 ukers svangerskap, vanligvis i uke 11-12.

    På henvisningen må det opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres (indikasjon). Man vil først få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

    Mange som får tilbud om morkakeprøve vil være utredet for muligheten av alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden.

  2. Under

    Først utføres det en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og hvilke metode som er mest velegnet. Hvilke metode som benyttes avhenger av hvordan morkaken er plassert. Det utføres ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

    gjennom magen (transabdominalt)

    Hvis man går gjennom magen får man litt lokalbedøvelse i huden. Under ultralydveiledning stikkes det en nål inn i morkaken og det suges ut noe vev fra denne.

    gjennom skjeden (transcervicalt)

    Hvis man går gjennom skjeden føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken og det suges ut vev.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste omtrent som ved en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.

    Tiden det tar å få prøvesvar avhenger av hva som skal undersøkes. For å få det endelige svaret på alle kromosomene må cellene dyrkes i laboratoriet. Dette tar to til fire uker.

    Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil det kunne være behov for sykemelding noen dager.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar morkakeprøve vil få spontanabortpå grunn avselve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Morkakeprøve

2. Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap

Diabetes og svangerskap

Kvinner med kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet

  1. Før

    Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

    De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

    Ta kontakt med legen straks du får bekreftet at du er gravid. Det vil da bli lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller. Det er viktig at du følger opp kontrollene og planen som blir lagt.

  2. Under

    Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet, og en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din helse, fosterutviklingen og barnets helse. En dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

    Du vil gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet. På kontrollene vil en sjekke blodsukker, urin, blodtrykk og det kan gjøres vekstvurderinger av fosteret. Du må også selv måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

  3. Etter

    Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første døgnene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet vil derfor bli kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

    De fleste barn av mødrer med diabetes trenger litt ekstra mat inntil morens egen melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, vil barnet følges opp ved nyfødtavdelingen.

    Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, vil du fortsatt ha sykdommen og må fortsette med diabetesbehandlingen etter fødsel. I barseltiden vil dine blodsukkerverdier og behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Men ammestart krever ofte ekstra energi, noe som gjør at en vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Ved svangerskap kan blodsukkerverdiene endre seg i forhold til det som ellers er vanlig for deg.

Det er derfor viktig at kvinnen og hennes nærmeste kjenner symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, skjelving.

Gå til Diabetes og svangerskap

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

 

Les mer om Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

  1. Før

    HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

    Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

    • Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
    • Har foreldre som har diabetes
    • Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
    • Har BMI/kroppsmasseindeks over 30

    Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.

    Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.

    Glukosebelastningstest

    En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

    Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

    • Førstegangsfødende over 25 år
    • Flergangsfødende over 40 år
    • Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
    • Kvinner med foreldre som har diabetes
    • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
    • Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

    Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

    Dersom langtidsblodsukkerverdiene(HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

  2. Under

    Blodsukkermåling

    Dersom resultatene fraglukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

    Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.

    Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:

    • Før frokost (fastende)
    • 2 timer etter du begynner å spise frokost
    • 2 timer etter du begynner å spise middag

    Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

    Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

    Kost og aktivitet

    Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

    De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarerå regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

    Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.

  3. Etter

    Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

    Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.

    Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.

    Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

    Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

Vær oppmerksom

Får dumer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må dakontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kanvære aktuelle erendringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.

Gå til Svangerskapsdiabetes

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Overvekt og svangerskap

Overvekt og svangerskap

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5-9 kg.

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode derkvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide

  1. Før

    • Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMImellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
    • Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
    • Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
    • Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

  2. Under

    Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvisdu ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

    For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstratiltak for å overvåkedeg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kandetraskt utføres keisersnitt ved behov.Ved svært høy BMI kandet vurderesplanlagt keisersnitt.

  3. Etter

    Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

    Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

    God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Gå til Overvekt og svangerskap

 

Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

  3. Etter

    Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Gå til Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

 

 

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.  Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Svangerskapskvalme

Svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Kvalmen er verst de første 12 ukene, og etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltid) evt. hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegeneller apotekpersonell om råd.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide (1-3 prosent, det vil si 2 av 100) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.

Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.

  1. Før

    Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- ogernæringsstatus hos den gravide.

    Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

  2. Under

    Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

    Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

    Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

  3. Etter

    Ro og mulighet for å hvile er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

    De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

    Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

    Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Gå til Svangerskapskvalme

 

 

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

 

 

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Tilvekstkontroll

Tilvekstkontroll

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være tegn påfor lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser litekan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.

  1. Før

    Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

    Lite fosterbevegelser

    Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteretbeveger segmindre, og atdu kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter,bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

    Les mer om lite liv / fosterbevegelser i svangerskapet

  2. Under

    Det errutine å kontrollere morsblodtrykk og urin ved entilvekstkontroll.

    Registrering av fosterets hjerterytme

    Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse.

    CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus
    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelsen inkluderer:

    • målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
    • mageomkrets og lengden på lårbenet
    • sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
    • evaluering av fostervannsmengde
    • vurdering av fosteraktivitet
    • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

    Som regel er måling av blodgjennomstrømningeni blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.

  3. Etter

    Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjonog hos enkelte planlegges fødsel.

    Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

    Neste svangerskap

    Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Gå til Tilvekstkontroll

 

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Lite liv

Lite liv

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra. 

Opplever du at barnet ikke beveger seg eller beveger seg mindre og mindre, er dette ofte normalt. Men dersom det varer mer enn noen timer, kan det være et av de første tegnene på at barnet ikke har det bra i magen. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet i magen har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.
  1. Før

    Hva er lite liv?
    Forskning har ikke kunnet fastslå hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er ”lite liv.” Du kjenner ditt barn best!
    Det enestevi kan si, er at det er sjelden at et friskt barn beveger seg mindre enn 10 ganger på to timer, i løpet av en periode hvor det pleier å være aktivt.
    Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
    De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Har du vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
    Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av både dagen og natten har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil barnet ikke bevege seg.
    De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av en dag øker frem til ca uke 32 i svangerskapet og deretter stabiliserer seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
    Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som ”åling” og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
    Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
    • Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
    • Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.

  2. Under

    Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
    Før uke 24 i graviditeten
    Ved opplevelse av mindre liv i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor ved nærmeste anledning.
    Etter uke 24 i graviditeten
    Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen enn det pleier skal du spise og drikke, gjerne noe søtt. Du skal deretter legge deg ned, gjerne på venstre side, i fred og ro og uten telefon eller andre stimuli. Du skal fokusere på ditt barns bevegelser i en til to timer, helst telle antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
    • Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.
    • Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
    Ikke stol på apparater som du kan lytte på hjertelyden til barnet med hjemme.

    Hva kan gjøres påsykehuset?
    Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.
    Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller, bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. Isjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

  3. Etter

    Når du reiser hjem fra en kontroll hos oss vil du bli bedt om å fortsette å ha fokus ditt barns aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

    Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Gå til Lite liv

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet. Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

 

 

 

 

Les mer om Svangerskapskløe

Svangerskapskløe

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig (20 prosent) og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose, som kan øke risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Hepatose kjennetegnes av forhøyede galle- og leverfunksjonsprøver og kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet.

  1. Før

    I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose,kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil børdu henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

  2. Under

    Ved hepatose startes det ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet.Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

  3. Etter

    Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger. Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap. Etter fødsel slutterdu med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel.Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gå til Svangerskapskløe

 

Les mer om Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er også kjent som preeklampsi, en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med eggehvitestoffer i urinen etter 20 svangerskapsuke.

Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av proteiner gjennom nyrenes årevegger.

Utvikler man bare forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kalles kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller man svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

  1. Før

    En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

    Selv med en eller flere risikofaktorerkan dufå et normalt svangerskap og fødsel.

  2. Under

    Blodtrykkssenkende medisiner

    For å forhindre komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjonergi varige helseskader.

    Ultralyd

    Du vil følges tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg vil du følges med ultralydundersøkelser med tanke på fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du vil følges avhenger av alvorlighetsgraden.

    Observasjon på fødeavdeling

    For å overvåkedeg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagtpå fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

    Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

    Fødselen kan settes i gang ellerdet kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om duhar født tidligere.

  3. Etter

    Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales åha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdomved åfølge retningslinjene fra helsedirektoratet:

    • Vær fysisk aktiv
    • Velg et variert og allsidig kosthold
    • Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
    • Unngå røyking
    • Oppretthold normal vekt
    Kontroller

    Dubør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpassetdin generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig medscreening for livmorhalskreft.

    Har dukronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales detat du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

    Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

    For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

    Neste svangerskap

    Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Det anbefales tidlig svangerskapskontroll med evt UL i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Gå til Svangerskapsforgiftning

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

 

Les mer om Blødning sent i svangerskapet

Blødning sent i svangerskapet

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blod i utfloden et første tegn på at fødselen er nær.

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

  1. Før

    Spørsmål du må svare på

    Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

    Blødning

    • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
    • Er blødningen økende eller mindre nå?

    Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Hvorfor blør du?

    • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
    • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

    Fostervann

    • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
    • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

    Smerte

    • Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
    • Har du andre typer smerte?

    Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

    • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

    Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

  2. Under

    Årsaker til blødning sent i svangerskapet

    Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

    Tegningsblødning

    Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

    Kontaktblødning

    I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

    Blødning fra morkaken

    Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

    Om lege / jordmor under ultralydundersøkelsen finner at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og bort fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

    For tidlig løsning av morkaken

    Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Kvinnen får da samtidig svært vondt i magen.

    Behandling

    Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

  3. Etter

    Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.

Vær oppmerksom

Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Gå til Blødning sent i svangerskapet

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Les mer om Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper

Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper

Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Venter du barn, vil det være best for deg å åpne i god tid før fødsel.

Behandlingen gjennomføres for å rekonstruere ytre del av underlivet til så tilnærmetnormal medfødt anatomi som mulig.Omskårne (lukkede) kvinner har ofte store plager i forbindelse med menstruasjon,det å tisse og ha samleie.

Vi anbefaler at kvinner som er omskåret tar kontakt eller henvises for å undersøkeog avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel.Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hoskvinner som er omskåret.Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel. Kjønnsleppene blir ikke sydd igjen etter en åpning i forbindelse med fødsel.

Tidspunkt for åpning gradert etter mest hensiktsmessig tidspunkt

  • Før svangerskapet
  • Fra 3-6 måned i svangerskapet
  • Senere i svangerskapet frem til 38 graviditetsuke
  • Under fødsel

Definisjon kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike grader av inngrep hvor ytre og indre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker.

  1. Før

    Hvis du er omskåret kan du be din helsesøster, fastlege, eller jordmor henvise deg tilvår poliklinikk.Du kan også ringe selv, du trenger ingen henvisning.

    Ingen fysiske forberedelser er nødvendig.Trenger du tolk må det gis beskjed om dette på forhånd.

  2. Under

    Inngrepet utføres av en gynekolog i samarbeid med en jordmor/sykepleier.Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse i området som skal åpnes.Etter at lokalbedøvelsen er satt vil inngrepet være smertefritt.

    Det lukkede området åpnes med en liten kniv (skalpell) eller saks.Sårkantene sys på hver side for å hindre at vevet ikke skal gro sammen igjen. Dufår lokal bedøvelse og selve inngrepet skal ikke gjøre vondt. Men de fleste opplever smerter de 2-3 første dagene etter inngrepet.Dette behandles med smertestillende tabletter. Smertene vil avta gradvis.

  3. Etter

    Du kan reise hjem rett etter inngrepet og du kan fortsette med dine vanligeaktiviteter.

    Det er ikke anbefalt å vaske seg nedentil den første dagen, bare skylle seg med rentlunket vann etter toalettbesøk.

    Enkeltevil trenge sykemelding, avhengig av hva slags jobb du har.Du får sykemelding av legen som utfører inngrepet.

    De fleste kjenner smerter når bedøvelsen går ut. Dette er helt normalt.Du får resept på smertestillende tabletter, og vi anbefaler at disse tas så fort sommulig etter inngrepet.Følg forøvrig bruksanvisning på pakken.
    Noen kvinner kan forvente at det å tisse oppleves annerledes. Urinen kan kommer raskere enn det du er vant til, dette er helt normalt.
    Du skal ikke ha samleie før etter 4-6 uker etter inngrepet.Såret må få tid til å gro. Samleie før denne tiden vil ofte oppleves smertefullt, og kan også øke risikoen for infeksjon.
    Grønnsåpebad
    Dagen etter inngrepet skal du begynne å ta grønnsåpebad.
    • Kjøp Medisinsk grønnsåpe på Apoteket
    • Bland 2 spiseskjeer medisinsk grønnsåpe i en balje/fat med lunkent vann
    • Sitt i dette i ca 5-7 minutter
    • Ta grønnsåpebad 1-2 ganger hver dag i en uke
    Stingene faller av seg selv 2-3 uker etter inngrepet

Vær oppmerksom

Det er en liten risiko for infeksjon i såret. Dersom du opplever økende smerter i underlivet og/eller feber de første dagene etter inngrepet, skal du ta kontakt med sykehuset.

Gå til Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper

 

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les mer om Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødsel

 

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvorlang tid tar det?

Når vi setter fødselen i gang, framskynder vi fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan for enkelte kvinnerta flere dager , for andre kan det ta bare noen timer.

  1. Før

    Trivselskontroll (uke 41-kontroll)

    Gravide får tilbud om trivselskontroll på fødepoliklinikken eller fødeavdelingen, når de er 7-9 dagar over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid. Den gravide kontakter selv sjukehuset 8.dag etter ultralydtermin for å få en tid til trivselskontroll7 -9. dag.

    Hva skjer under trivselskontrollen?

    Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papir du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt overhvordan svangerskapet har vært.Vanlig svangerskapskontroll inngår i undersøkelsen. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.Ultralydundersøking for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.Vaginalundersøking kan være aktuelt å gjøre.Dei fleste reiser hjem etter trivselskontrollen med ny avtale med tid for vurdering/ igangsetting på grunn av overtidig svangerskap, om ikke fødselen starter spontant.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Ved begge dei to påfølgjande behandlingane er du innlagt på sjukehus.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Kor lenge varer behandlinga?Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

    Hva skjer under behandlingen?

    Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet.

    Hvor lenge varer behandlingen?Hver 2. time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.

    Ny stikkpille blir lagt inn hver andre time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Stikke hol på fosterhinnene - ta fostervatnetNår livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg kan amniotomi «ta vatnet» stimulere til rier.Det vil si at jordmor / lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renneut.

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen.

  3. Etter

Gå til Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

 

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

 

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 

 

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.