Diabetes
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.
Diabetes og svangerskap
Har du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet.
-
Før
Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.
De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.
Ta kontakt med fastlegen din straks du får bekreftet at du er gravid. Det blir da lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller som det er viktig at du følger.
-
Under
Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet. Å ha en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din og barnets helse. Dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.
Du skal gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet for å sjekke blodsukker, urin og blodtrykk. Vekstvurderinger av fosteret kan også blir gjort. Du må i tillegg måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.
-
Etter
Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første dagene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet blir derfor kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.
Det er vanlig at barnet trenger litt ekstra mat til din melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, blir det fulgt opp ved nyfødtavdelingen.
Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, må du fortsette med insulinbehandlingen også etter fødselen. I barseltiden vil blodsukkerverdiene og ditt behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Ammestart krever imidlertid ofte ekstra energi, noe som gjør at vi vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.
Vær oppmerksom
Blodsukkerverdiene kan i svangerskapet endre seg i forhold til det som er vanlig for deg. Det er derfor viktig at du og dine nærmeste kjenner til hva som er symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, og/eller skjelving.
Gå til
Diabetes og svangerskap
Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølging av mor og foster avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. I tillegg er det økt risiko for diabetes senere i livet.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
-
Før
I utredning av eventuell svangerskapsdiabetes er det to prøver eller undersøkelser som er aktuelle: Måling av langtidsblodsukkerverdi og glukosebelastningstest:
HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi
Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:
- har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- har foreldre med diabetes
- har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa
- har BMI/kroppsmasseindeks over 30
Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, anbefaler vi at du begynner med egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for videre oppfølging og informere deg om den.
Dersom langtidsblodsukkerverdiene fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.
Glukosebelastningstest
En glukose- eller sukkerbelastningstest viser kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.
Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:
- førstegangsfødende over 25 år
- flergangsfødende over 40 år
- kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
- kvinner med foreldre som har diabetes
- kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa
Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.
Les mer om
Glukosebelastningstest
Glukosebelastningstest
Glukosebelastningstest brukes for å stille diagnosen diabetes. Dette er en undersøkelse der en kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Et blodsukkernivå innenfor normalområdet er viktig for god helse.
-
Før
Du må møte fastende til glukosebelastningstesten. Det vil si at du ikke må spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi etter midnatt kvelden før undersøkelsen.
-
Under
På undersøkelsesdagen blir det først tatt en blodprøve av deg for å kontrollere blodsukkerverdiene dine når du er fastende. Deretter må du drikke en sukkerholdig drikk (som inneholder sukker/glukose tilsvarende sukkerinnholdet i 0,75 liter cola). Du sitter så i ro i to timer på legekontoret, før blodsukkerverdiene måles på nytt.
Du skal ikke spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi i løpet av denne tiden. Mens du venter må du holde deg i ro fordi aktivitet kan påvirke blodsukkerverdiene dine. Det kan derfor være greit å ha med seg lesestoff eller lignende til denne undersøkelsen.
Undersøkelsen er over etter at siste blodprøve er gjennomført. Hele undersøkelsen tar cirka tre timer.
-
Etter
Resultatet av blodprøvene er klare samme dag som testen gjennomføres. Lege eller jordmor som henviste deg til glukosebelastningen vil tolke resultatet, og forklare deg mer om resultatet og eventuell videre oppfølging og tiltak.
Vær oppmerksom
Noen kan bli uvel på grunn av fasten og / eller ved å drikke den sukkerholdige væsken.
Gå til
Glukosebelastningstest
Dersom verdiane ikkje var for høge, bør du i tillegg ta ein glukosebelastningstest.
-
Under
Behandling av svangerskapsdiabetes går ut på å overvåke blodsukkeret og regulere kosthald og fysisk aktivitet. Det kan også vere aktuelt å bruke medisinar.
Blodsukkermåling
Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller måling av langtidsblodsukker viser at du selv bør starte med egenmåling av blodsukkeret jevnlig, vil du få opplæring i dette selv og en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.
Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Dersom det er nødvendig å gjøre noe for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene, vil du få hjelp til dette.
Du bør måler blodsukkeret ditt tre ganger daglig og notere resulatetet for hver gang:
- Før frokost (fastende)
- 2 timer etter du begynner å spise frokost
- 2 timer etter du begynner å spise middag
Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.
Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.
Kost og aktivitet
Om det viser seg at du har svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, livsstil og aktivitet, og at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.
De fleste med svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået ved å legge om kostholdet og være i regelmessig fysisk aktivitet. De kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.
Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det bra å ha regelmessige måltider, og fordele maten over flere måltid.
-
Etter
De første dagene etter fødselen måler vi både ditt og barnets blodsukkert . For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.
Kontroll etter fire måneder
Alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør få kontrollert langtidsblodsukkeret fire måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen. Husk at du selv må bestille time.
Årlig kontroll
Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert langtidsblodsukkeret. Dette gjelder også før et nytt svangerskap.
Kontroll av barnets blodsukker
Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er risikabelt for nyfødte. Barnets blodsukkerverdier vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker.
Barnet vil ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang, for å unngå for lavt blodsukker. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.
Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold, mosjon eventuelt også vektreduksjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.
Vær oppmerksom
Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke må du kontakte jordmor, lege eller sykehuset.
Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.
Gå til
Svangerskapsdiabetes
Overvekt
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Overvekt og svangerskap
Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5 - 9 kg.
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide
-
Før
- Gravide med overvekt eller fedme med BMI under 35 blir fulgt opp i primærhelsetjenesten. Vi anbefaler tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
- Gravide med BMI over 30 blir anbefalt blodprøve (HbA1c) innen svangerskapsuke 16 for å avdekke eventuell uoppdaget diabetes mellitus.
- Gravide med BMI over 25 blir anbefalt glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24 - 28 for å avdekke svangerskapsdiabetes.
- Gravide med BMI over 35 blir henvist til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
- Fra og med uke 32 bør du følges opp på den poliklinikken der du skal føde. Oppfølgingens omfang er avhengig av om det også er andre tilleggstilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).
-
Under
Hvis du har en normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefaler vi at du er på trivselskontroll i løpet av den første uken etter termin. Vi vurderer også behov for å sette i gang fødselen hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege orienteres.
For å forebygge komplikasjoner er det anbefalt med ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødselen. Dette kan for eksempel være å ta blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og at du får tidlig epiduralbedøvelse. Når barnet skal fødes får du veiledning av fødselshjelperne, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Hvis det blir behov for å bruke vakum- eller tangforløsning kan vi vurdere å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan vi raskt utføre keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.
-
Etter
Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.
Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.
God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.
Gå til
Overvekt og svangerskap
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.
Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn
Hvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i din blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod. Antistoffene kan passere over til barnets blodbane og ødelegge blodlegemene. Som regel skjer dette i neste svangerskap med et RhD-positivt barn.
Vaksinen hindrer at du danner antistoff mot ditt barns blod.
Les mer om rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no
-
Før
Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, gir deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.
-
Under
Vaksinen blir satt av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml settes intramuskulært. Du må vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen reagerer på denne vaksinen.
-
Etter
Det blir ikke tatt kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det blir tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødselen for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, får du en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.
Gå til
Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis. Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
Kvalmen er verst de første 12 ukene. Etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltider) og hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.
Alvorlig svangerskapskvalme
Noen gravide (1-3 prosent) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.
Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.
-
Før
Du vil bli veid og målt. Du vil også gjennomgå en ultralydundersøkelse for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Vi tar også urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.
Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak som kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro.
-
Under
Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.
Den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.
Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.
-
Etter
Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Unngå alt med sterk duft som matlaging, mat som luktet og blomster, da kan framkalle kvalme og brekninger.
Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Spis gjerne før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.
De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok kan det bli nødvendig med ny innleggelse.
Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir råd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.
Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum
Gå til
Svangerskapskvalme
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock
Kontroll av fosterets vekst
Liten tilvekst av foster skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.
Tilvekstkontroll
Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
Flere forhold kan påvirke SF-målet:
- Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
- Lavt SF-mål kan være tegn på for lite fostervann eller at fosteret vokser lite
Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt
At et foster vokser for lite kan skyldes sykdom i morkaken, genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.
-
Før
Hvis du blir henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.
Lite fosterbevegelser
Ved manglende tilvekst og trivsel hos fosteret vil fosteret ofte bevege seg mindre. Du vil kjenne mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.
Les mer om lite liv / fosterbevegelser i svangerskapet
-
Under
Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.
Registrering av fosterets hjerterytme
Ved tilvekstkontroll vil vi også i noen tilfeller utføre en registrering av fosterets hjerterytme (CTG).
CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus Ultralydundersøkelse
Ultralydundersøkelsen inkluderer:
- målinger av fosterets størrelse (hode, mage og lårben) og eventuelt estimering av fostervekt.
- sammenligning med tidligere målinger
- evaluering av fostervannsmengde
- vurdering av fosteraktivitet
- eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi
- eventuelt måling av blodgjennomstrømmingen i navlesnoren og noen andre blodkar.
-
Etter
Sammen med informasjonen om din helse, risikofaktorer, resultater fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid blir resultatene fra ultralydundersøkelsen bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon. Hos enkelte planlegges optimalt tidspunkt for forløsning av barnet og forløsningsmetode (vaginal fødsel eller keisersnitt).
Hva som er beste fødselsmetode og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt.
Neste svangerskap
Avhengig av årsaker kan det være økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap. Hvis du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (for eksempel blodfortynnende) og regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.
Gå til
Tilvekstkontroll
-
Oppmøte
- Kontakt fastlegen din ved behov for oppfølging i svangerskapet.
Lite liv i svangerskapet
Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.
Lite liv
At barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
Opplever du at barnet ditt ikke beveger seg eller beveger seg stadig mindre er dette ofte normalt. Men dersom dette vedvarer kan det være ett av de første tegnene på at barnet ditt ikke har det bra. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet sitt har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.
-
Før
Hva er lite liv?
Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!
Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Hvis du har vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av døgnet har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil ikke barnet bevege seg.
De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av et døgn øker frem til cirka uke 32 i svangerskapet. Deretter stabiliserer de fleste seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som åling og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
- Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
- Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.
-
Under
Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
Før uke 24 i graviditeten
Ved opplevelse av mindre bevegelse i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor så snart du kan.
Etter uke 24 i graviditeten
Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre enn det skal bør du spise og drikke søtt. Du skal deretter legge deg ned, gjerne på venstre side uten telefon eller andre stimuli. Fokuser på barnets bevegelser i en til to timer og tell gjerne antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
• Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet ditt skal du ringe fødeavdeling din med en gang.• Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.• Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.• Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
Ikke stol på apparater som du kan benytte for å lytte på hjertelyden til barnet ditt med hjemme.
Hva kan gjøres på sykehuset?
Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.
Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.
-
Etter
Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.
Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.
Gå til
Lite liv
Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning
Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier og gallesyre på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.
Svangerskapskløe
Kløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
-
Før
I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Får du disse symptomene bør du ta kontakt med din jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom hvor mye du klør og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.
-
Under
Ved hepatose får du ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Ved høye nivåer av gallesyrer kan det være økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.
-
Etter
Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.
Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.
Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.
Gå til
Svangerskapskløe
Svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.
Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk, samt oftest lekkasje av protein gjennom nyrenes årevegger. Noen kvinner med preeklampsi har tegn på dysfunksjon av andre organer enn nyrene, slik at de i stedet for protein i urinen for eksempel har økte leverenzymer i blodet.
Hvis kvinnen bare utvikler forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen, eller andre organsvikttegn, kaller vi tilstanden
svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kaller vi
kronisk hypertensjon.
Til sammen kaller vi svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for
hypertensive svangerskapskomplikasjoner.
Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.
Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om
hypertensive svangerskapskomplikasjoner.
Pasientinformasjon om preeklampsi fra Norsk Gynekologisk Forening
Patient Information about Preeclampsia from the Norwegian Society for Gynecology and Obstetrics
-
Før
Vi anbefaler en normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.
Selv med én eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.
-
Under
Blodtrykkssenkende medisiner
For å forhindre komplikasjoner (slik som hjerneblødning) får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke årsaken til sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.
Ultralyd
Du blir fulgt tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg utfører vi ultralydundersøkelser for å undersøke fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du blir fulgt opp avhenger av alvorlighetsgraden.
Observasjon på fødeavdeling
For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.
Igangsetting av fødsel eller keisersnitt
Vi kan sette i gang fødselen eller utføre keisersnitt avhengig av din og barnets helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.
-
Etter
Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp, men Norsk gynekologisk forening har i sin veileder laget et forslag som du kan diskutere med egen lege, dersom du har gjennomgått preeklampsi.
Vi anbefaler at du som har hatt svangerskapsforgiftning har en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom. Det er viktig at du:
- er fysisk aktiv
- har et variert og allsidig kosthold
- begrenser inntaket av mettet fett, salt og sukker
- unngår røyking
- opprettholder normal vekt
(Retningslinjer fra Helsedirektoratet)
Kontroller
Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekk hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen kan legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer. Dette kan for eksempel være hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.
Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefaler vi at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.
Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel blir rådet til å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.
For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.
Neste svangerskap
Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med daglig Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Vi anbefaler tidlig svangerskapskontroll med eventuell ultralyd i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.
Gå til
Svangerskapsforgiftning
Blødning sent i svangerskapet
Hvis du er mindre enn 22 uker gravid skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Legen vurderer og henviser videre hvis det er aktuelt med ytterligere undersøkelser eller behandling.
Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.
Blødning sent i svangerskapet
Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.
Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelse eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.
-
Før
Spørsmål du må svare på
Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.
Blødning
- Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
- Er blødningen økende eller mindre nå?
Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.
Hvorfor blør du?
Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.
Fostervann
Kan blødningen være blodblandet fostervann?
Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.
Smerte
Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
Har du andre typer smerte?
Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet
Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.
-
Under
Årsaker til blødning sent i svangerskapet
Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.
Tegningsblødning
Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.
Kontaktblødning
I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.
Blødning fra morkaken
Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.
Om ultralydundersøkelsen viser at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og vekk fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.
For tidlig løsning av morkaken
Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Den gravide får da samtidig svært vondt i magen.
Behandling
Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.
-
Etter
Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.
Vær oppmerksom
Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!
Gå til
Blødning sent i svangerskapet
For tidlig fødsel
Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig eller prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.
Les om for tidlig fødsel på helsernorge.no Kvinner som er omskåret
Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Vi anbefaler å bli åpnet i god tid før fødsel.
Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper
Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.
Behandlingen gjennomføres for å rekonstruere ytre del av underlivet til så tilnærmet normal medfødt anatomi som mulig. Omskårne (lukkede) kvinner har ofte store plager i forbindelse med menstruasjon, det å tisse og ha samleie.
Vi anbefaler at kvinner som er omskåret tar kontakt eller henvises for å undersøke og avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel. Kjønnsleppene blir ikke sydd igjen etter en åpning i forbindelse med fødsel.
-
Før
Hvis du er omskåret kan du be din helsesykepleier, fastlege, eller jordmor henvise deg til vår poliklinikk. Du kan også ringe selv, du trenger ingen henvisning.
Det er ikke nødvendig med noen fysiske forberedelser. Hvis du trenger tolk må du gi beskjed om dette på forhånd.
-
Under
Inngrepet utføres av en gynekolog i samarbeid med en jordmor/sykepleier. Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse i området som skal åpnes. Etter at lokalbedøvelsen er satt vil inngrepet være smertefritt.
Det lukkede området åpnes med en liten kniv (skalpell) eller saks. Sårkantene sys på hver side for at vevet ikke skal gro sammen igjen. Du får lokal bedøvelse og selve inngrepet skal ikke gjøre vondt. Men de fleste opplever smerter de 2-3 første dagene etter inngrepet. Dette behandles med smertestillende tabletter. Smertene vil avta gradvis.
-
Etter
Du kan reise hjem rett etter inngrepet og du kan fortsette med dine vanlige aktiviteter.
Vi anbefaler at du ikke vasker deg nedentil den første dagen, bare tørk deg lett med tørt papir etter toalettbesøk.
De neste dagene kan du skylle deg med rent lunkent vann fra dusjen etter toalettbesøk. Ikke bruk såpe de første dagene.
Enkelte vil trenge sykemelding, avhengig av hva slags jobb du har. Du får sykemelding av legen som utfører inngrepet.
De fleste kjenner smerter når bedøvelsen går ut. Dette er helt normalt. Du får resept på smertestillende tabletter, og vi anbefaler å ta disse så fort som mulig etter inngrepet. Følg forøvrig bruksanvisning på pakken.Noen kvinner kan forvente at det å tisse oppleves annerledes. Urinen kan kommer raskere enn det du er vant til, dette er helt normalt.
Du skal ikke ha samleie før etter 4-6 uker etter inngrepet. Såret må få tid til å gro. Samleie før denne tiden vil ofte oppleves smertefullt, og kan også øke risikoen for infeksjon.
Stingene faller av seg selv 2-3 uker etter inngrepet.
Vær oppmerksom
Det er en liten risiko for infeksjon i såret. Hvis du opplever økende smerter i underlivet og/eller feber de første dagene etter inngrepet, skal du ta kontakt med sykehuset.
Gå til
Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper
Igangssetting av fødselen
Ved en del svangerskapskomplikasjoner bør fødselen igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene for fosteret eller starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.
Igangsetting av fødsel
Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.
Hvor lang tid tar det?
Når vi setter fødselen i gang, framskynder vi fødselen før kroppen egentlig er klar. Å få fødselen i gang kan for enkelte kvinner ta flere dager, for andre bare noen timer.
-
Før
Et svangerskap blir definert som overtidig fra og med dag 294 (fullførte 42 uker), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Helsedirektoratet anbefaler trivselskontroll (terminkontroll) hos en spesialist i fødselshjelp når svangerskapet har nådd 41 uker.
Du får tilbud om trivselskontroll (terminkontroll) på fødepoliklinikken ved fødeavdelingen når du er 4-7 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid. Du må selv ta kontakt med sykehuset den 3. dagen etter ultralydtermin for å avtale trivselskontroll.
Gravide med kjent risiko i svangerskapet får time til igangsetting i samråd med jordmor eller lege, som vil informere deg om du selv skal bestille time for igangsetting.
Bestille trivselskontroll (terminkontroll)
Terminkontroller utføres på hverdager. Du ringer selv for å bestille time når du er 40 + 6 (3 dager over termin) på telefon 47 66 04 12 (mellom kl. 10-14).
Hva skjer under trivselskontrollen?
Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll.
Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av
jordmor eller lege ved kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt
over hvordan svangerskapet har vært.
Vanlig svangerskapskontroll inngår i
undersøkelsen. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:
- CTG-registrering der vi registrerer hjertelyd og
aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
-
Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av
fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
Vaginalundersøkelse kan noen ganger være aktuelt
å gjøre.Ofte setter vi opp en ny time for vurdering og
eventuelt igangsetting, om ikke fødselen starter av seg selv.
-
Under
Ulike metoder for å sette i gang fødsel
Vi bruker ulike metoder for å fremskynde en fødsel. En individuell vurdering avgjør hvilken metode som blir brukt.
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg. For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor utføre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlingen oftest å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Ved begge de to påfølgende behandlingene er du innlagt på sykehuset.
Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)
Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).
Hva skjer under behandlingen?Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret/gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.
Hvordan virker kateteret?Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Kor lenge varer behandlingen?Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.
Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon
Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.
Hva skjer under behandlingen?Det blir tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet.
Hvor lenge varer behandlingen?Hver 2. time blir det vurdert om behandlingen har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Ny stikkpille blir lagt inn hver andre time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor eller lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.
Før behandlingen starter, vil lege eller jordmor gjøre en vaginal undersøkelse
for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har
begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).Stikke hull på fosterhinnen - ta fostervannet
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg kan amniotomi, å «ta vannet», stimulere til rier. Det vil si at jordmor eller lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut.
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.
Kroppen blir da tilført hormonet oxytocin. Det er hormonet oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet. Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen.
-
Etter
Gå til
Igangsetting av fødsel
Fødsel og barsel
Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.
Foto: Colourbox.com
Etter fødsel begynner barseltiden. Denne varer i 6 - 8 uker. Kvinnens kropp og funksjoner normaliseres i stor grad og ammingen er vanligvis etablert.