HELSENORGE
Velg språk
Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner

Syfilisbehandling

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.

Innledning

Syfilis kan gi mange eller ingen symptomer. Ikkediagnostisert og ubehandlet syfilis kan føre til alvorlige komplikasjoner, bla. blindhet, demens og i verste fall død. 

Som regel er den største utfordringen å diagnostisere syfilis. Sykdommen var for mange år siden nesten utryddet i industriland, og derfor glemmer leger ofte å tenke på muligheten for syfilissmitte. Det er fortsatt en ganske vanlig sykdom i utviklingsland.

Hvilke symptomer har sykdommen?

  1. Primær syfilis/første stadium
    Bakterien kommer i kontakt med enten hud eller slimhinne under sex, og bakterien graver seg gjennom huden. Der begynner den å multiplisere seg. Noen ganger kan man merke et sår eller et hovent område (sjanker). Dett er "inngangsporten" for bakterien, og blir vanligvis synlig etter 2-3 uker (fra 3 dager til 90 dager) etter sex/smitte. Såret oppstår oftest i munnen, anus, skjeden, på penis eller på pungen. Det er som regel ikke smertefullt, og det er derfor ikke uvanlig at en ikke merker noe til det. Såret blir borte uten behandling, men det kan ta flere uker, og det er i denne fasen svært smittsomt for sexpartner.
  2. Sekundær syfilis/andre stadium, er fortsatt svært smittsomt.
    Uten behandling fortsetter bakteriene å multiplisere seg og spres i kroppen via blodet. Vanligvis 3-6 uker etter at såret ble synlig kan bakterien begynne å forårsake problemer hvor som helst på kroppen. Det kan gi mange slags symptomer, bl.a. utslett, hovne lymfeknuter og hvite forandringer i munnen/pungen. Kun milde symptomer som kan ligne på vanlig "forkjølelse" er også mulig. Andre mer uvanlige og/eller alvorlige symptomer inkluderer hårtap, endring i synet, hørselsforstyrrelse, hodepine, leverbetennelse (hepatitt/gulsot), nyrebetennelse og hjernehinnebetennelse. Uten behandling kan symptomene forsvinne etter noen uker, men det er mulig at de kommer tilbake i løpet av de neste 2 årene eller at de blir verre.
  3. Latent syfilis
    Bakteriene roer seg ned, og man har ingen symptomer. Det eneste bevis på fortsatt infeksjon er at syfilisblodprøven er positiv. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.
  4. Tertiær syfilis
    I 1 av 10 tilfeller med ubehandlet syfilis vil sykdommen forårsake alvorlige komplikasjoner, hvor bakterien angriper hjerne, skjelett, hud eller hjerte-kar. Vanligvis skjer det flere år senere. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.

Hva forårsaker sykdommen?

Treponema pallidum er bakterien som forårsaker syfilis. Om partner er smittet, særlig i de første stadier av sykdommen, er risikoen stor for å bli smittet under sex, også ved munnsex eller rimming. Risikoen for å bli smittet med HIV øker om man har ubehandlet syfilis.

Syfilis i svangerskap

Dersom mor har blitt behandlet for syfilis under svangerskapet er det viktig at barnet blir vurdert av barnelege etter fødselen. Ved behandling før 24. svangerskapsuke er risikoen til barnet veldig lav. Det er ikke blitt meldt om tilfeller av medfødt syfilis i Norge siden 2003 på grunn av screening og behandling i svangerskap.

Har man fått behandlet syfilis tidligere, vil man ikke smitte fosteret ved et senere svangerskap selv om blodprøven fortsatt er positiv. Det er viktig at tidligere behandling mot syfilis er godt dokumentert i journalen din. Dersom du er gravid og det ikke foreligger dokumentasjon på at du er ferdig behandlet mot syfilis, kan det bli nødvendig med ny behandling for sikkerhets skyld.  

Før

Vanligvis påvises syfilis ved blodprøve. Det kan ta opp til 12 uker fra smitte til blodprøven blir positiv. Om du tester deg for tidlig, kan du få et falskt negativt prøvesvar. 

Ved synlige sår eller hvite lesjoner (kondyloma lata) er det også mulig å ta en penselpinnetest fra hudforandringen og videresende til laboratoriet for testing.

Dersom en har hatt sex med noen som har ubehandlet syfilis, bør en snakke med legen for å få tatt utgangspunkt-blodprøve så fort som mulig. Noen ganger gis behandling "for sikkerhets skyld", særlig om smitterisiko er stor. Om blodprøven er negativ bør den gjentas om noen uker.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.
    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00

 

Under

Sykdommen er ganske lett å behandle. Ved tidlig diagnose og rett behandling er sjansen for komplikasjoner liten.  

Syfilis behandles med antibiotika, men det gis litt ulik behandling avhengig av hvilket stadium sykdommen er i. Behandlingen er kort for pasienter som har tidlig syfilis, dvs. ved sikker smittet i løpet av de siste 12 måneder. Om det er usikkert hvor lenge en har hatt syfilis gis lengre behandling (over flere uker).  Førstevalg av behandling er sprøyte med penicillin som settes inn i en muskel. 

For personer som er allergiske mot penicillin finnes det andre effektive medisiner. 
Noen timer etter behandlingen får mange en reaksjon med feber og influensalignende plager. Dette er en normal reaksjon på at syfilisbakterien dør og den opphører som regel i løpet av et døgn. Ved behov går det bra å ta Paracet eller Ibux. 
Ved symptomer som kan tyde på at syfilis har rammet nervesystemet kan det være nødvendig med ryggmargsprøve (spinalpunksjon), og det gis oftest 2 ukers intravenøs behandling med penicillin. 

Spinalpunksjon

Etter

Etter behandling er det nødvendig med oppfølging med blodprøver i løpet av det neste året. Det vil i blodprøven alltid være tegn på at en har hatt syfilis i blodet (et serologisk arr), men dette betyr ikke at en har aktiv sykdom eller er smittsom.

Etter fullført behandling er man ikke smittsom selv om blodprøven viser et serologisk arr. Det er imidlertid mulig å bli smittet flere ganger, og det er i så fall behov for ny behandling.

Vær oppmerksom

Du må ikke ha sex før du er erklært smittefri av lege.

Sexpartner må alltid få beskjed om smitterisiko slik at vedkommende kan få legeundersøkelse og evt. behandling. Dersom en ikke selv vil gi denne beskjeden kan en be legen om å sende brev hvor det ikke kommer fram hvor informasjonen kommer fra.

Kontaktinformasjon

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Helse Stavanger har beredskapsplaner for å ivareta pasienttransport under covid-19. Under pandemien oppfordres det til å bruke eget kjøretøy til og fra behandling hvis det er mulig. Dersom reisen er over ti kilometer hver vei, dekkes tilleggsutgifter som parkering, bom og bilferge uten krav til dokumentasjon. For reiser under ti kilometer, dekkes utgifter hvis behovet er dokumentert av behandler. ​

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Selvtest

​Har du ingen plager, men ønsker sjekk for seksuelt overførbare sykdommer? Da kan du ringe oss for avtale om selvtest.

Timeavtale

​For timeavtale må du ringe oss på telefon 915 80 241. For behandling for kjønnsvorter trenger du henvisning fra fastlege.

Toalettbesøk

Når du skal testes hos oss, må det ha gått minst to timer siden forrige toalettbesøk.

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?