Syfilisbehandling

Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner

Syfilis kan gi mange eller ingen symptomer. Ikkediagnostisert og ubehandlet syfilis kan føre til alvorlige komplikasjoner, bla. blindhet, demens og i verste fall død.


 

Les mer om Syfilis - symptomer og behandling
Informasjon fra helsenorge.no

Syfilis - symptomer og behandling

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen behandles med antibiotika og både undersøkelse og behandling er gratis.

​​​​​​​​​​​​​​Fra slutten av 1990-tallet har imidlertid antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn økt betydelig i Norge. De siste årene er det også registrert en viss økning blant heteroseksuelt smittede.​​

Symptomer og forløp på syfilis

Tiden fra smitte til sykdom kan variere fra 10 dager til 10 uker, men vanligvis tar det ca. 3 uker.

Sykdommen deles inn i tre stadier, primær, sekundær og tertiær syfilis, men ikke alle syfilissmittede gjennomgår disse stadiene.

Primær syfilis

Primær syfilis er det første stadiet. Da vil du få et smertefritt sår med opphøyd kant og rød bunn (også kalt hard sjanker) der du har blitt smittet, for eksempel på penis, vulva, anus, fingre eller munn.

Sekundær syfilis

Sekundær syfilis er det andre stadiet. Rundt 50 prosent av de smittede utvikler sekundærstadium fra det har gått cirka to måneder til to år etter smitte. Da sprer bakteriene seg til kroppen, noe som kan føre til en rekke symptomer.

De mest vanlige symptomene er

  • tretthet
  • hovne lymfekjertler
  • utslett
  • håravfall

Cirka 30 prosent av de smittede blir friske spontant etter å ha gjennomgått sekundærstadiet.

Tertiær syfilis

Tertiær syfilis er det siste stadiet. Hos cirka 30 prosent av de ubehandlede syfilispasientene utvikler sykdommen seg til det tredje stadium. Etter 10-12 år, eventuelt lengre tid, kan hjerte- og blodkarkomplikasjoner og utvikling av nevrologiske og psykiatriske symptomer fra/i sentralnervesystemet forekomme. 

Latent og medfødt syfilis

Latent syfilis har man i perioden før og mellom disse stadiene, dersom du har testet positivt på syfilis, men ennå ikke har fått behandling. Latent syfilis deles inn i tidlig latent (innenfor første året etter smitte) og sen latent. 

Medfødt syfilis kan føre til fosterdød, og skader i skjelett, blodkar og sentralnervesystemet.

Les mer om Syfilis (helsenorge.no)

Innledning

 

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.

Som regel er den største utfordringen å diagnostisere syfilis. Sykdommen var for mange år siden nesten utryddet i industriland (i-land), og derfor glemmer leger ofte å tenke på muligheten for syfilissmitte. Det er fortsatt en ganske vanlig sykdom i utviklingsland.

Hvilke symptomer har sykdommen?

  1. Primær syfilis/første stadium
    Bakterien kommer i kontakt med enten hud eller slimhinne under sex, og bakterien graver seg gjennom huden. Der begynner den å multiplisere seg. Noen ganger kan man merke et sår eller et hovent område (sjanker). Dett er "inngangsporten" for bakterien, og blir vanligvis synlig etter 2-3 uker (fra 3 dager til 90 dager) etter sex/smitte. Såret oppstår oftest i munnen, anus, skjeden, på penis eller på pungen. Det er som regel ikke smertefullt, og det er derfor ikke uvanlig at en ikke merker noe til det. Såret blir borte uten behandling, men det kan ta flere uker, og det er i denne fasen svært smittsomt for sexpartner.
  2. Sekundær syfilis/andre stadium, er fortsatt svært smittsomt.
    Uten behandling fortsetter bakteriene å multiplisere seg og spres i kroppen via blodet. Vanligvis 3-6 uker etter at såret ble synlig kan bakterien begynne å forårsake problemer hvor som helst på kroppen. Det kan gi mange slags symptomer, bl.a. utslett, hovne lymfeknuter og hvite forandringer i munnen/pungen. Kun milde symptomer som kan ligne på vanlig "forkjølelse" er også mulig. Andre mer uvanlige og/eller alvorlige symptomer inkluderer hårtap, endring i synet, hørselsforstyrrelse, hodepine, leverbetennelse (hepatitt/gulsot), nyrebetennelse og hjernehinnebetennelse. Uten behandling kan symptomene forsvinne etter noen uker, men det er mulig at de kommer tilbake i løpet av de neste 2 årene eller at de blir verre.
  3. Latent syfilis
    Bakteriene roer seg ned, og man har ingen symptomer. Det eneste bevis på fortsatt infeksjon er at syfilisblodprøven er positiv. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.
  4. Tertiær syfilis
    I 1 av 10 tilfeller med ubehandlet syfilis vil sykdommen forårsake alvorlige komplikasjoner, hvor bakterien angriper hjerne, skjelett, hud eller hjerte-kar. Vanligvis skjer det flere år senere. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.

 

Hva forårsaker sykdommen?

 

Treponema pallidum er bakterien som forårsaker syfilis. Om partner er smittet, særlig i de første stadier av sykdommen, er risikoen stor for å bli smittet under sex, også ved munnsex eller rimming. Risikoen for å bli smittet med HIV øker om man har ubehandlet syfilis.

Syfilis i svangerskap

 

Dersom mor har blitt behandlet for syfilis under svangerskapet er det viktig at barnet blir vurdert av barnelege etter fødselen. Ved behandling før 24. svangerskapsuke er risikoen til barnet veldig lav. Det er ikke blitt meldt om tilfeller av medfødt syfilis i Norge siden 2003 på grunn av screening og behandling i svangerskap.

Har man fått riktig behandling er en ikke smittsom i evt. senere svangerskap selv om blodprøven er positiv. Kopi av tidligere blodprøvesvar og journalopplysninger for bekreftelse av behandling er fornuftig å ha, slik at leger en møter senere ikke er i tvil om at rett behandling er gitt. Dersom man ikke selv har oversikt over tidligere behandling, og legen ikke har sikre opplysninger om dette, kan det bli nødvendig med ny behandling for sikkerhets skyld.


fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

 

Vanligvis avsløres syfilis ved blodprøve, men i løpet av de første ukene er blodprøven upålitelig. Det kan ta opp til 12 uker fra smitte til blodprøven blir positiv, slik at om man tester seg for tidlig, kan man få et "falskt negativt" prøvesvar. Ved synlige sår eller hvite lesjoner (kondyloma lata) er det også mulig å ta en penselpinnetest fra hudforandringen og videresende til laboratoriet for testing med Polymerase chain reaction (PCR).

Dersom en har hatt sex med noen som har ubehandlet syfilis, bør en snakke med legen for å få tatt utgangspunkt-blodprøve så fort som mulig. Om blodprøven er negativ bør den gjentas om noen uker. Noen ganger gis behandling "for sikkerhets skyld", særlig om smitterisiko er stor, så en bør ikke vente 12 uker før lege oppsøkes. Diagnosen stilles ved hjelp av undersøkelse av lege og/eller blodprøve.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

 

2. Under

 

Sykdommen er ganske lett å behandle. Det er uvanlig å utvikle komplikasjoner ved rett diagnose, tidlig og korrekt behandling, samt riktig oppfølging.

Syfilis behandles med antibiotika, men det gis litt ulik behandling avhengig av hvilket stadium sykdommen er i. Behandlingen er kort for pasienter som har tidlig syfilis, dvs. ved sikker smittet i løpet av de siste 12 måneder. Om det er usikkert hvor lenge en har hatt syfilis gis lengre behandling (over flere uker). Ved symptomer som kan tyde på at syfilis har rammet nervesystemet kan det være nødvendig med ryggmargsprøve (spinalpunksjon), og det gis oftest 2 ukers intravenøs behandling med penicillin. Dersom det ikke er mistanke om nevrosyfilis er førstevalgsbehandling intramuskulær sprøyte med penicillin. For personer som er allergiske mot penicillin finnes det andre effektive medisiner.

Noen timer etter behandlingen får mange en reaksjon med feber og influensalignende plager. Dette er en normal reaksjon på at syfilisbakterien dør og den opphør som regel i løpet av et døgn. Ved behov går det bra å ta Paracet eller Ibux.

Spinalpunksjon

 

3. Etter

 

Etter behandling er det nødvendig med oppfølging med blodprøver i løpet av det neste året. Det vil i blodprøven alltid være tegn på at en har hatt syfilis i blodet (et serologisk arr), men dette betyr ikke at en har aktiv sykdom eller er smittsom.

Etter fullført behandling er man ikke smittsom selv om blodprøven viser et serologisk arr. Det er imidlertid mulig å bli smittet flere ganger, og det er i så fall behov for ny behandling.

 


Vær oppmerksom

 

Du må ikke ha sex før du er erklært smittefri av lege.

Sexpartner må alltid få beskjed om smitterisiko slik at vedkommende kan få legeundersøkelse og evt. behandling. Dersom en ikke selv vil gi denne beskjeden kan en be legen om å sende brev hvor det ikke kommer fram hvor informasjonen kommer fra.


Kontaktinformasjon

Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner
Besøkstider
tirsdag Tre tirsdager i måneden: 16.30-21.00
onsdag - torsdag 08.00-15.00
Telefon
915 80 241
mandag - fredag 08.00-15.00
Hjalmar Johansens gate 2
Besøksadresse
Hjalmar Johansens gate 2, 4019 Stavanger(Kart)

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 91505515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Selvtest

​Har du ingen plager, men ønsker sjekk for seksuelt overførbare sykdommer? Da kan du ringe oss for avtale om selvtest.

Timeavtale

​For timeavtale må du ringe oss på telefon 915 80 241. For behandling for kjønnsvorter trenger du henvisning fra fastlege.

Toalettbesøk

Når du skal testes hos oss, må det ha gått minst to timer siden forrige toalettbesøk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.