HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Systemisk lupus erytematosus SLE

SLE er en kronisk betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.

Innledning

Utbredelse og årsak

SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er mye vanligere blant kvinner enn menn. Sykdommen forekommer hos mellom 1 og 25 av 100.000 i Europa, men er vanligere blant afroamerikanere og folk fra Asia.

Den direkte årsaken til SLE er ukjent, og mange ulike faktorer kan virke inn. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.

Symptom og sykdomstegn

SLE kan gi symptomer fra alle organer i kroppen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg vil man kjenne seg trøtt og utmattet og en del kan ha feber uten tegn til andre infeksjoner.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Fastsetting av diagnose

Diagnosen blir satt på grunnlag av samtale om typiske symptomer, vanlig klinisk undersøkelse, samt blodprøver og eventuelt tilleggsundersøkelser av enkeltorganer. Legen spør gjerne om symptomer som hudutslett, munnsår, hårtap, likfingre, leddsmerter og smerter når man puster.

Det er også vanlig å kartlegge medisinbruk da enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE. Det blir tatt en rekke blodprøver som for eksempel kan vise funn av antistoff, høy senkningsreaksjon og lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen. I tillegg er det ofte nødvendig med røntgenbilde og vevsprøver fra affiserte organer, som for eksempel hud eller nyre.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer. Det er viktig å verne seg godt mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, da man vet at soleksponering kan forverre sykdommen. Røykeslutt anbefales.

Da SLE kan øke risiko for komplikasjoner under graviditet, er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen, og i samråd med legespesialist.

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen varierer fra person til person avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner og cellegift være aktuelle.

Oppfølging

Pasienter med SLE blir fulgt ved revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen er. Ved mild og godt kontrollert sykdom er det nok med kontroll hos lege hver 6.-12. måned.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?