Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med operasjon. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.

Tarmkreft (kolorektal kreft) er et samlebegrep for kreft i tykktarm og endetarm.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Før

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som blir gjort avhenger av hvilke symptomer du har, men de fleste blir undersøkt med et skop i tarmen. Dersom vi finner det vi mistenkter er en kreftsvulst, tar vi vevsprøver fra svulsten under undersøkelsen. Vi tar også en rekke blodprøver og CT-undersøkelser. Ved svulst i endetarmen blir det også gjort MR-undersøkelse. Flere undersøkelser kan være nødvendige, og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og vi setter en diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT

Les mer om koloskopi

Les mer om rektoskopi

Les mer om MR

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 

Under

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hvilke fordeler og ulemper finnes ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller finnes igjen i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Les mer om tykktarmskreft - operasjon

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfellene der svulsten er stor eller vokser på en måte som gjør at vi ikke kan operere ut hele svulsten uten at operasjonen gir stor skade på bekkenet. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg sammen slik at operasjonen etterpå blir bedre og enklere.

Les mer om endetarmskreft - operasjon

Cellegift og strålebehandling etter operasjon

Ved begge krefttypene kan det være aktuelt å behandle med cellegift og/eller stråling etter operasjon.

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4–6 uker etter operasjonen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt for deg.  

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes det nå en rekke muligheter til livsforlengende behandling, samt bedre forebygging av symptomer lindring. Mange kan leve bra i lang tid med kreft som har spredt seg.

Etter

Vanligvis er det en kontroll 3-4 uker etter utskrivning, der du får snakke med kirurg (hvis ikke noe annet er bestemt). Under kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. For noen kan det da bli aktuelt med tilleggsbehandling i inntil et halvt år i form av cellegift. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal kontrolleres av fastlegen.

Kontrollene skjer som oftest hos fastlegen. Hver 6. måned tar du blodprøver, og én gang i året tar du CT-undersøkelse. Du skal gå på jevnlige kontroller i 3 år etter operasjonen.

Avsluttende kontroll er 5 år etter operasjonen. Denne kontrollen innebærer også en koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen). Dersom du fikk tilleggsbehandling med cellegift etter operasjonen, skal du på kontroll 5 år etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet. 

3-4-ukerskontroll

Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift vil da bli vurdert.  

3-6-månederskontroll

Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift skal du på denne kontrollen. Her vil du bli behandlet og kontrollert av kreftlege. 

6 månederskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. Her tar du blodprøve (CEA), og legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken og leveren til 1-årskontrollen. 

1-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, som informerer om resultatet av CT-undersøkelsen. Du tar ny blodprøve (CEA).

1 ½-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. Her tar du ny blodprøve (CEA), og legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken og leveren til 2-årskontrollen. 

2-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. som informerer om resultatet av CT-undersøkelsen. Du tar ny blodprøve (CEA).

2 ½-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, hvor du tar ny blodprøve (CEA). Legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken og leveren til 3-årskontrollen. 

3-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, som informerer om resultatet av CT-undersøkelsen. Du tar ny blodprøve (CEA).

5-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, hvor du tar blodprøve (CEA). Legen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi).

Kontrollene skjer som oftest hos fastlegen. Hver 6. måned tar du blodprøver, og én gang i året tar du CT-undersøkelse. Du skal gå på jevnlige kontroller i 3 år etter operasjonen.

Avsluttende kontroll er 5 år etter operasjonen. Denne innebærer også en koloskopiundersøkelse av hele tykktarmen. Dersom du fikk tilleggsbehandling med cellegift etter operasjonen, starter 5-årsoppfølgningen etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet. 

3-4-ukerskontroll

Du får time på poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du tar blodprøve (CEA). Dersom du fikk utlagt tarm, vil du i tillegg få en egen time hos stomisykepleier som er spesialist på utlagt tarm. 

3-6-månederskontroll

Du får time på poliklinikken. Her får du samtale med sykepleier for å kartlegge eventuelle plager med seksual- og urinblærefunksjonen. Ved behov vil du bli satt opp til videre undersøkelser og behandling for disse plagene. 

6-månederskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. Her tar du blodprøve (CEA), og legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken, leveren og bekkenet til 1-årskontroll. 

1-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. Legen informerer om resultatet av CT-undersøkelsen og du tar blodprøve (CEA). 

1 ½-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, hvor du tar blodprøve (CEA). Legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken, leveren og bekkenet til 2-årskontrollen. 

2-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, som informerer deg om resultatet av CT-undersøkelsen. Du tar blodprøve (CEA). 

2 ½-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen. Du tar blodprøve (CEA), og legen bestiller CT-undersøkelse av lungene, buken, leveren og bekkenet til 3-årskontrollen. 

3-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, som informerer deg om resultatet av CT-undersøkelsen. Du tar blodprøve (CEA). 

5-årskontroll

Du bestiller time hos fastlegen, hvor du tar blodprøve (CEA). Legen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi). 

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  • Oppkast
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  • Feber
  • Sterke magesmerter


Kontakt

Sydbygget Gastrokirurgisk avdeling

Kontakt Gastrokirurgisk avdeling

Oppmøtested

Sydbygg, 6. etasje. Bruk inngang 1.

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

Artikler

    Kurs

    • Tarmkreft
      Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
      Tarmkreft
      4.
      februar
      2025
      Flere datoer