Ulcerøs kolitt

Behandlingsprogram, Gastroseksjon

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykktarmen. Betennelsen oppstår i slimhinnen og gir typisk blodig og slimete diaré. Sykdommen har vanligvis et svingende forløp. Årsaken er ukjent, men sannsynligvis et resultat av mange forskjellige faktorer. De fleste har mild eller moderat sykdom som svarer godt på behandling.

Innledning

Ulcerøs kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom, som forkortes IBD etter det engelske uttrykket inflammatory bowel disease. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom utgjør de viktigste inflammatoriske tarmsykdommene.

Crohns sykdom

I Skandinavia og andre nordlige områder er forekomsten av IBD høyere enn i sørlige regioner i Europa. Ca. 0,3% av Norges befolkning har ulcerøs kolitt, og det er omtrent 1000 personer med denne diagnosen i Rogaland. De fleste får diagnosen i 20-30 års alder.

Hva er årsaken til at man får ulcerøs kolitt?

Årsaken til ulcerøs kolitt er ukjent, men tilstanden skyldes sannsynligvis et samspill mellom genetiske forhold, ulike miljøfaktorer og et dårlig regulert eller "overivrig" immunforsvar. Forekomsten er stadig økende, og kalles en "moderne sykdom" på grunn av assosiasjoner til den stadig forbedrede levestandard vi har utviklet de siste tiår. Ulcerøs kolitt er assosiert med blant annet fett- og sukkerholdig mat, medisinbruk, stress og høy sosioøkonomisk status. Allergi har også økt på samme måte, og forklaringen kan være den samme. "Hygieneteorien" går ut ifra at  endret kosthold og bedre hygiene bidrar til at vi ikke lengre utsettes for bakterier og forurensinger som immunforsvaret trenger for å utvikle seg riktig.

Det foreligger sannsynligvis en viss arvelig predisposisjon for sykdommen, og sjansene for å få ulcerøs kolitt er større dersom du har en nær slektning som har fått diagnosen. Mye av dagens forskning er rettet mot genene som man tror medvirker til sykdomsutviklingen.

Betennelsesreaksjon

Betennelsesreaksjonen er en av kroppens viktigste forsvarsmekanismer. Da blir fremmede og potensielt skadelige mikroorganismer (blant annet bakterier og virus) ødelagt ved hjelp av immunapparatets betennelsesceller og stoffer som disse skiller ut. Ved inflammatoriske tarmsykdommer oppstår betennelsen muligens ved at immunsystemet på grunn av en feil reagerer og aktiveres av bakteriefloraen i tarmen. Normalt slås betennelsen av når mikroorganismene er bekjempet, men ved ulcerøs kolitt vedvarer betennelsesreaksjonen og gir etter hvert skade på slimhinnen med plagsomme symptomer.

Sykdommen er et resultat av dårlig regulert immunforsvar som skaper betennelse i en del av kroppens eget vev (såkalt autoimmun sykdom). Dette kan sammenlignes med leddgikt, hvor leddene blir betente og syke uten at det er noen åpenbar grunn til at immunforsvaret skal lage betennelse.

Hvordan dette henger sammen er kanskje et av de mest spennende spørsmålene innen forskning på ulcerøs kolitt. Det foregår mye forskning som ser på sammensetningen av hvilke typer bakterier som er i tarmen. Sammensetningen i ulcerøs kolitt-tarmer er ulik den man finner i friske tarmer.

Det også flere ytre utløsende faktorer. Røyking beskytter mot ulcerøs kolitt, og sykdommen kan debutere noen uker eller måneder etter røykeslutt. Ved Crohns sykdom er det omvendt, røyking forverrer sykdommen. Vi vet ikke hva det er i sigarettrøyk som påvirker sykdomsforløpet. Dersom du har fjernet blindtarmen er dette også en faktor som kan beskytte mot utvikling av ulcerøs kolitt. Antibiotikabruk og tarminfeksjoner med for eksempel Salmonella kan trigge immunforsvaret og utløse en underliggende ulcerøs kolitt.

Litt om selve sykdommen

Ordet "ulcerøs" refererer til "sårdannende" og tykktarmen kalles "colon". Betennelse i et organ gir organets navn endelsen "-itt", derav navnet ulcerøs kolitt; "tykktarmbetennelse med sårdannelse".

Tykktarmen er ca. 100-150 cm lang, og er koblet sammen med tynntarmen nederst på høyre side av magen. Ulcerøs kolitt brer seg fra endetarmen og bakover i tykktarmen. Noen har ulcerøs proktitt, som kun er betennelse i endetarmen. Andre har større utbredelse bakover som involverer deler av tykktarmen eller hele tykktarmen. Du bør vite hvor utbredt din sykdom er eller var ved siste koloskopi. Ved ulcerøs kolitt blir ikke tynntarmen betent.

Tykktarmveggen er tynn, men består av flere lag. Det er det innerste laget, slimhinnen, som blir betent. Dette gjør at tarmveggen hovner opp og slimhinnen blir hissig og rød med små sår, lettblødende og slutter å ta opp vann fra avføringen som kommer fra tynntarmen. Dermed oppstår diaré.

Symptomer

Ulcerøs kolitt kan utvikle seg og oppføre seg forskjellig fra person til person. Du kan ha mild, moderat eller alvorlig sykdom. De fleste responderer svært godt på behandling, mens noen er vanskeligere å behandle.

Det mest karakteristiske symptomet ved aktiv sykdom er blodig og slimete diaré, ofte med hyppige tarmtømminger og sterk avføringstrang, som gjør at mange hele tiden må vite hvor nærmeste toalett er.

Diffuse magesmerter og generell sykdomsfølelse er også vanlig. Ved alvorlig sykdom kan du oppleve vekttap og feber. Symptomene er avhengig av betennelsens utbredelse og intensitet.

Mild og moderat sykdom

De fleste har mild eller moderat sykdom. Plagene kan være mindre på grunn av lavere grad av betennelse eller mindre utbredelse i tarmen. Ved mindre alvorlige oppbluss er hyppigere toalettbesøk og diaré vanligst. Etter hvert kan du få slim og blod med avføringen. Disse plagene kan gå over av seg selv, eller du må trappe opp medisineringen en periode.

De fleste blir bra igjen ved økt behandling, men det er viktig å trappe behandlingen opp raskt når du merker at du har et oppbluss. Mange kontrollerer dette selv, for eksempel ved å øke tablettdosen, eller ved tillegg av lokalbehandling i form av stikkpiller/klyster/rektalskum. Noen får hjelp fra fastlege, andre kontakter gastropoliklinikken hvor IBD-sykepleier eller lege vil hjelpe.

Ved langvarig blødning fra tarmen kan man bli blodfattig med lave jernlagre, som medfører trøtthet, nedsatt fysisk kapasitet og av og til tung pust ved aktivitet. En blodprøve kan avklare dette.

Sykdommen har naturlig et svingende forløp med gode og dårlige perioder. Med god behandling kan de gode periodene bli lengre, og de dårlige periodene sjeldnere, kortere og mindre alvorlige. De fleste blir helt symptomfri, selv om det ikke er tilfellet for alle. Noen er vanskelige å behandle og får prøve ut flere medikamenter.

Alvorlig sykdom

Akutte, kraftige symptomer med sykehusinnleggelse oppstår sjeldnere. Noen må legges inn på sykehus for intravenøs behandling med bl.a. steroider og væsketilførsel. Ved alvorlig sykdom kan en bakterieinfeksjon i det betente slimhinnevevet være et problem som krever antibiotikabehandling.

I sjeldne tilfeller kan kraftig betennelse med infeksjon medføre at man blir svært dårlig med feber, sterke magesmerter og kraftig blodig diare. Dette kalles «fulminant kolitt» og medfører fare for hull i tykktarmsveggen og behov for kirurgisk behandling. Store alvorlige blødninger er sjelden.

Symptomer utenom tarmen

Symptomer fra andre organer enn tarmen kalles "ekstraintestinale manifestasjoner". På grunn av endringer i immunsystemet kan du også oppleve betennelse andre steder i kroppen. Dette er ikke er så vanlig.

Ledd: Ca 10-25% opplever symptomer fra ledd med betennelse med smerter i knær eller fingre. Betennelsen kan vandre fra et ledd til et annet. Noen får verk eller i stivhet i nedre del av ryggen.

Øye: Noen få får episoder med øyebetennelser (rødhet, smerte), og bør bli henvist til øyelege.

Ulcerøs kolittpasienter kan i sjeldne tilfeller rammes av andre kroniske betennelsestilstander som primær skleroserende cholangitt (kronisk betennelse i galleveiene i leveren). Denne typen betennelse kan etter hvert gi innsnevringer på galleveiene. Hos noen ender sykdommen opp med skrumplever og levertransplantasjon kan bli nødvendig.

1. Utredning

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og ved hjelp av tilleggsundersøkelser.

Calprotectin i avføring

Calprotectin er et protein som frigis fra aktiverte hvite blodceller i tarmveggen, og ut i avføringen. Mengdene calprotectin øker jo flere hvite blodceller som kommer til tarmveggen som ledd i betennelsesprosessen.
Calprotectinverdien indikerer om det er betennelse i tarmen. Høye verdier kan bety betennelse og lave verdier en fredelig tarm. Calprotectin kan øke mistanken om ulcerøs kolitt og blir brukt til å følge sykdomsaktiviteten hos de med kjent ulcerøs kolitt. Vanligvis anser man verdier under 50 mg/kg som normalt, men i praksis vil verdier helt opp til 200mg/kg bli vurdert som tilfredsstillende. Ved mer uttalt betennelse i tarmen kan verdiene være over 1000 mg/kg.

Koloskopi

Koloskopi oppleves svært forskjellig fra person til person. Ved koloskopi fører legen en «fleksibel slange» (kolonoskop) med innebygd kamera inn via endetarmen og gjennom tykktarmen for å se på tykktarmslimhinnene, og ta vevsprøver. Ved hjelp av koloskopi får vi inntrykk av både utbredelse og alvorlighetsgrad av betennelsen. Koloskopi er nødvendig for å få stilt diagnosen.

Senere i livet kan det bli aktuelt med nye koloskopier dersom du får oppbluss som ikke lett lar seg behandle med medikamenter, eller som rutineundersøkelse. Rutinemessige koloskopier blir vurdert når du har hatt sykdommen i over 10 år, for å overvåke tarmen i forhold til celleforandringer som i noen tilfeller kan føre til tykktarmskreft. Nyere undersøkelser har vist at det er mindre fare for celleforandringer i tarmen som følge av ulcerøs kolitt enn tidligere antatt. De vanligste medisinene mot ulcerøs kolitt ser ut til å effektivt beskytte mot slike forandringer.

2. Behandling

Behandling vil ikke kurere sykdommen, men forhåpentligvis dempe eller ta bort betennelsen i tarmen. Tross god effekt av behandling har vi ingen garanti mot at sykdommen kan blusse opp igjen. Symptomene er vanligvis lette å kjenne igjen. Jo raskere du kan trappe opp behandlingen ved et oppbluss, jo bedre sjanse har du for å bli raskt bra igjen.

Behandlingen består av medikamenter som demper betennelse og som demper immunforsvaret. Vi skiller mellom vedlikeholdsbehandling, som skal holde sykdommen «i dvale» når du har det bra, og anfallsbehandling, som brukes over en kortere tidsperiode for å behandle akutt forverring av sykdommen. Behandlingen velges ut fra sykdomsaktivitet og utbredelse i tarmen. Det er viktig at du tar medisinene slik det er anbefalt fra din lege, både når du er dårlig og når du har det bra.

5-ASA-prepatater

5-aminosalicylsyre (også kjent som 5-ASA-preparater, for eksempel Asacol, Pentasa, Mesasal, Mezavant, Salofalk, Dipentum, Colazid) er et anti-inflammatorisk medikament som har vist seg å ha god effekt ved mild og moderat ulcerøs kolitt. 5-ASA-preparatene er "grunnsmørningen" i behandlingen av ulcerøs kolitt og brukes av nesten alle med ulcerøs kolitt. 50% av pasientene blir symptomfrie kun på denne behandlingen.

Virkningsmekanismen er ukjent, men man antar at produksjonen av betennelsesfaktorer inni cellene blir nedregulert av 5-ASA. Den betennelsesdempende effekten virker direkte på tarmen og bivirkninger er sjeldne.
5-ASA-tabletter/kapsler/granulat brukes både i akuttfasen og som vedlikeholdsbehandling. Ved fredelig sykdom kan det være nok med en relativt liten dose for at tarmen skal holde seg i ro. Om du startet med høye doser i akuttfasen kan det være rimelig å redusere dosen i samråd med lege etter en del måneder uten plager.

5-ASA finnes i tablett/kapsel/granulatform og som lokalbehandling. Lokalbehandling settes rektalt i form av stikkpiller, rektalskum eller klyster. Disse produktene er mest aktuelle der man kun har sykdom i rektum eller venstre side av tarmen. I en akuttfase brukes ofte både høye doser i tablett/kapsel/granulatform og stikkpiller/rektalskum/klyster samtidig.

Ved forverring er det viktig å trappe opp dosene, og eventuelt starte lokalbehandling. Etter hvert som du blir kjent med sykdommen og behandlingen er det mulig å ta initiativ til endringer i medisinering på egen hånd, for eksempel økning av doser ved oppbluss. De fleste får likevel hjelp til dette.

Prednisolon

Prednisolon er et immundempende og betennelsesdempende medikament som ofte brukes for å behandle betennelse i akuttfasen. Kroppen produserer selv kortison, men ved prednisolonbruk tilfører vi mye høyere doser enn kroppen kan lage. Medikamentet er ofte effektivt, men problemet er bivirkninger.

Noen opplever tretthet, humørsvingninger eller økt appetitt under prednisolonbruk, men som regel får du ikke alvorlige bivirkninger ved kun noen få ukers bruk. Ved lang tids bruk av høye doser kan du få benskjørhet (osteoporose), økt magefett, hudforandringer i form av tynn, skjør hud eller kviser hos unge, og endret ansiktsform ("månefjes"). Pasienter med diabetes kan få dårligere kontroll med blodsukkeret.

Kroppens naturlige produksjon av prednisolon dempes når du tar høye doser i tablettform, og det er derfor veldig viktig å ikke slutte brått fra en høy dose. Vi bruker "nedtrappingskurer" med gradvis reduksjon av dosen når det er behov for prednisolonbehandling. Dette gir kroppen tid til å starte opp sin egen produksjon igjen.

Typisk starter en slik kur med 30-40mg Prednisolon daglig i 1 uke, deretter trappes kuren ned ved å redusere dosen med 5mg hver uke inntil man avslutter i løpet av ca. 2 måneder. Prednisolon har ikke dokumentert effekt som vedlikeholdsbehandling. Dersom du har behov for mer enn to prednisolonkurer i løpet av et år vil legen overveie å endre vedlikeholdsbehandlingen du står på. Ved prednisolonbehandling bør du samtidig bruke D-vitamintilskudd og kalk for å forebygge avkalkning av skjelettet. Har du gjennomgått to eller flere prednisolonkurer i løpet av et års tid bør legen din vurdere å bestille en beintetthetsmåling på røntgenavdelingen.

Imurel

lmurel (Azathioprin) er et medikament som hemmer immunsystemet. Medikamentet brukes hovedsaklig når du ikke blir bra av behandling med 5-ASA-produkter, eller når du ikke klarer deg uten Prednisolon. lmurel bruker lang tid før det virker, opptil 1-3 måneder, og har ikke effekt som behandling ved akutte sykdomsoppbluss. lmurel holder sykdommen i sjakk i rolig fase og reduserer behovet for Prednisolon. lmurel brukes av og til sammen med såkalt "biologisk behandling". Ikke alle tåler lmurel på grunn av en del bivirkninger, og det er nødvendig med tett oppfølging av blodprøver de første ukene etter man har startet lmurel.

   

Biologisk behandling

Når andre behandlinger har sviktet må man av og til ty til såkalte TNF-alfa-hemmere, også kjent som biologisk behandling. Dette er moderne medikamenter som blokkerer spesifikke molekyler (TNF-a) i betennelseskaskaden. Disse medikamentene er høyteknologisk fremstilt, svært dyre, og har også potensielt bivirkninger, både alvorlige og mindre alvorlige. Medikamentene er forbeholdt pasienter med alvorlig sykdom som ikke responderer på annen behandling.

Pasienter som er kandidater for biologisk behandling blir diskutert på et eget IBD-møte på gastroavdelingen, da det er en viktig avgjørelse om noen skal bruke denne type medikamenter. Vi tar da også stilling til hvilken type biologisk behandling du skal begynne med. lnfliksimab (Remicade, Remsima, Inflectra), Humira og Simponi er i dag godkjente, likeverdige medikamenter ved behandling av ulcerøs kolitt. Det foregår mye forskning på dette området, og stadig nye biologiske legemidler er under utvikling.


Symptomatisk behandling

Symptomatisk behandling betyr behandling som gjør symptomene bedre, men som i seg selv ikke har noen effekt på selve sykdommen. Mange med ulcerøs kolitt bruker diarestoppende medikamenter som Loperamid/lmodium. lmodium bremser bevegeligheten i tarmen og kan dermed redusere diareplagene. Det vanligste er å bruke disse i forkant av for eksempel turer, selskaper, og ikke som en fast medisinering.

Begynne å røyke igjen?

Røykestopp kan utløse ulcerøs kolitt, men vi anbefaler aldri noen å begynne å røyke eller gjenoppta røyking etter røykeslutt, da røyking har mange potensielt svært helseskadelige effekter på sikt.

Ulcerøs kolitt og mat

Mat som betennelsesdempende?

VI kjenner i dag ikke til spesifikke næringsprodukter som sikkert virker inn på selve tarmbetennelsen. Noen undersøkelser antyder positiv effekt av omega-3 tilskudd, men det er i doser på minst 2.5 gram daglig. Vi gir ingen generelle anbefalinger til pasienter om dette.

Visse matvarer kan trigge ubehag i magen

Det ser ut til at pasienter med ulcerøs kolitt ofte har en eller annen «overfølsomhet» for mat, men dette varierer svært mye fra person til person. Dette skyldes ikke typiske matallergier, men er sannsynligvis forårsaket av forskjellige faktorer inkludert genetiske forhold og miljøfaktorer. I dag er det dessverre slik at den enkelte må prøve seg frem og finne sitt «ideelle» kosthold på egen hånd. Regelen blir; hvis du ikke tåler det, ikke spis det. Melkeprodukter er det mange som må unngå, i hvert fall i store mengder.

Visse matvarer går igjen som spesielt problematiske, spesielt tungtfordøyelig mat som rødt kjøtt og produkter med høyt fiberinnhold. Ved aktiv sykdom er det sannsynligvis fornuftig å unngå "hot" eller sterkt krydret mat, grillet eller kraftig stekt mat, rødt kjøtt (biff og koteletter), tørket frukt, melkeprodukter, kullsyreholdige drikker, kaffe og alkohol. Mye fiber kan gi mer luftplager og magesmerter. Husk at mange grønnsaker (spesielt rå grønnsaker) og frukter kan inneholde mye fiber.

I perioder med økt betennelsesaktivitet i tarmen kan du forsøke å spise hyppige små måltider med "lett fordøyelig kost", som for eksempel fisk og kylling, ris, kjeks, lyst knekkebrød og avocado. I fredelige faser kan du i utgangspunktet spise hva som helst, men som et generelt råd kan man kanskje anbefale et kosthold med hovedvekt av vegetabilske råvarer og sjømat/kylling, og unngå for mye fett.

IBD og IBS

Mange pasienter med ulcerøs kolitt har også en "sensitiv tarm" eller «irritabel tarm» (Irritable bowel syndrome/IBS), og kan ha løs mage, luftplager med oppblåsthet, selv om det ikke er tegn på betennelse i tarmen. Det kan være utfordrende å skille symptomene fra hverandre. Hos disse pasientene kan det være en del matvarer som forverrer plagene, inkludert melkeprodukter, fiberholdige matvarer, frukt/grønnsaker, kunstige søtningsstoffer, kullsyreholdige drikker, kaffe, hvete.

FODMAPs er en forkortelse for en gruppe matvarer som noen med fordel kan unngå. Dette er matvarer som har korte karbohydratkjeder som er vanskelige å bryte ned og fører til mer tarmgass og væske i tarmen. FODMAP-dietter bør kun startes under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.

Underernæring

Vanligvis opplever ikke pasienter med ulcerøs kolitt å bli dårlig ernært.

Multivitaminer og tran er ikke nødvendig dersom kostholdet ellers er variert. Dersom du unngår en del matvarer, eller mister matlyst på grunn av din ulcerøse kolitt, og er i tvil om du får i deg alle vitaminer og mineraler, er det ingenting i veien for å bruke denne type produkter. Tran inneholder omega-3-fettsyrer og vitamin D.

Vitamin D og kalk

Du bør ta vitamin D og kalk dersom du bruker Prednisolon, for å forebygge avkalkning av skjelettet. Kalk får du i melk, men siden mange med ulcerøs kolitt reagerer på melkeprodukter kan du bruke kalktabletter fra apoteket. Dersom du har hatt behov for mye prednisolon kan legen skrive resept på Calcigran forte til deg. Dette er et kombinasjonspreparat som inneholder både vitamin D og kalk.

Det har vært økende oppmerksomhet rundt vitamin D de siste årene. Kanskje er D-vitaminmangel en medvirkende årsak til at immunforsvaret ikke fungerer normalt hos noen. Vi måler derfor ofte D-vitaminnivå i blodet. Verdien bør i hvert fall være over 50 nmol/liter, kanskje aller helst over 70 nmol/liter. Lave verdier kan behandles med D-vitamintilskudd eller soleksponering, da UV-stråler på huden omdanner D-vitaminets forstadium til det aktive vitaminet.

Jern

Noen blir anemiske, det vil si får lav hemoglobinverdi, på grunn av den kroniske betennelsestilstanden og blodtap fra tarmen. Andre kan ha normal hemoglobin, men har lave jernlagre og trenger jerntilskudd. Jerntabletter ved ulcerøs kolitt er omdiskutert. Jerntabletter kan i teorien bidra til  vevsskade i tarmen, og dermed pleier vi ikke å anbefale disse. Vi behandler derfor vanligvis jernmangel/jernmangelanemi med intravenøst jerntilskudd. Din behandlende lege vil først kartlegge behovet ved å ta diverse blodprøver som gir en indikasjon på om jernlagrene trenger å fylles opp.

Næringsstoffer

Ved mer alvorlig sykdom kan det i perioder være nødvendig med næringstilskudd/næringsdrikker for å klare å få i seg nok kalorier og de næringsstoffer kroppen trenger. Som regel er dette kun ved veldig alvorlig sykdom.

Kirurgi

I løpet av de første 10 årene etter at en får diagnosen ulcerøs kolitt, ender ca. 10% opp med en operasjon hvor tykktarmen fjernes. De som har hatt kraftigst og mest utbredt betennelse har størst risiko for måtte operere. Årsaken er vanligvis at medikamentene ikke virker godt nok, og tarmen forblir betent med alle de plager dette medfører. I løpet av livet regner vi med at 20-25 % av pasientene vil trenge operasjon, men dette tallet er forhåpentligvis på vei ned med bedre moderne behandling, inkludert bedre medikamenter og oppfølging.

Ved fjerning av tykktarmen får du midlertidig en stomi. Da munner tynntarmen ut i en åpning på magen og man får en pose som samler avføring. I de aller fleste tilfellene vil dette etter en tid opereres tilbake ved at man syr tynntarmen på det som er igjen av endetarmen. Siden ulcerøs kolitt kun gir betennelse i tykktarmen, kan man anse det å operere ut tykktarmen som en "kur". Likevel er ikke dette en kur uten bekymringer. Mange (opptil 40%) opplever episoder med betennelse i den delen av tynntarmen som nå er den "nye endetarmen", og det finnes selvsagt potensiale for andre komplikasjoner under og etter operasjonen. Derfor er kirurgisk behandling alltid siste utvei, og en veloverveid avgjørelse. Når operasjonen er utført opplever mange stor lettelse over å endelig slippe unna alle de plager og bekymringer som har påvirket livet negativt.

I motsetning til de som gjennomgår planlagt kirurgi, kan pasienter som er kritisk syke med fulminant kolitt som ikke blir bedre med behandling, få "toksisk megakolon", det vil si en utvidelse av tykktarmen som et tegn på at tarmen er alvorlig skadet, eller hull i tarmen. Dette er alvorlige komplikasjoner som trenger rask kirurgi i akuttfasen. Dette skjer sjelden.



3. Oppfølging

Oppfølging av behandlingen skjer på gastroenterologisk poliklinikk eller hos fastlegen din. Gastroenterologen som har stilt diagnosen må ta stilling til om du skal kalles inn til en oppfølgingssamtale. Oppfølging innebærer som regel at du tar calprotectin i avføring og blodprøver i forkant av timen. Ved kontrollsamtale vil legen blant annet gjøre en vurdering av sykdomsaktiviteten og effekt av behandlingen, og eventuelt gjøre medikamentendringer.

De som har mindre alvorlig betennelse, for eksempel med mild aktivitet eller sykdom kun i endetarmen (ulcerøs proktitt), kan med fordel følges opp av fastlegen. Dersom behandlingen har god effekt kan man avslutte kontrollene på sykehuset. Det er mange som blir henvist til gastropoliklinikken på grunn av ulcerøs kolitt. Bare de med mest uttalt sykdom kan regne med å få langvarig oppfølging av spesialist på sykehuset.

Selv om du føler deg frisk kan det være greit å ta en "helsesjekk" hos fastlegen din en gang per år, med calprotectin i avføring og blodprøver som hemoglobin og jernlagre. Samtidig kan man diskutere medisinbruk inkludert reduksjon av 5-ASA-doser dersom du har følt deg frisk lenge. Fastlegen kan fornye reseptene dine.

Fertilitet/graviditet

Kvinner med ulcerøs kolitt er i utgangspunktet like fertile som andre. Unntaket er de som har gjennomgått kirurgi med fjerning av tykktarmen, som kan medføre at det kan bli vanskeligere å bli gravid.

Hos IBD-pasienter forløper 85% av graviditetene uten noen komplikasjoner. Det er ingen økt risiko for fosterskader eller spontanaborter sammenlignet med friske kvinner. Forutsetningen er at sykdommen er inaktiv eller mild. Ved høy sykdomsaktivitet vil risikoen for komplikasjoner være omtrent dobbelt så høy.

Dersom du ønsker å bli gravid er det derfor viktig å forsøke å planlegge dette. Planleggingen er individuell, og du bør diskutere graviditetsønsket med din behandlende lege for å legge forholdene best mulig til rette.

Dersom du blir gravid i en fredelig fase kan du som regel forvente å gå gjennom graviditeten uten oppbluss. Dersom du blir gravid i en aktiv fase av sykdommen vil du vanligvis ha vedvarende sykdomsaktivitet fra tarmen gjennom hele graviditeten.

Mange friske vordende mødre unngår alle typer medikamenter i graviditeten. Ved ulcerøs kolitt derimot må bruken av medikamenter veies opp mot risikoen ved økt sykdomsaktivitet. Behandlingsprinsippene er stort sett de samme som for ikke-gravide. Hvilke preparater du eventuelt skal bruke under graviditeten må diskuteres med din spesialist. De fleste medikamentene er trygge å bruke, inkludert 5-ASA-preparater, prednisolon og diarestoppende midler som Ioperamid/lmodium. lmurel anses også som trygt å bruke. Biologisk behandling stoppes ofte i siste trimester av graviditeten. Medikamentet kan da krysse morkaken og kommer over i fosterets sirkulasjon, uten at det nødvendigvis fører til komplikasjoner.

Ulcerøs kolitt gir ikke indikasjon for keisersnitt.

Ulcerøs kolitt og kreft

Forventet levealder hos pasienter med ulcerøs kolitt er som for resten av befolkningen. Man bør likevel vite at kronisk betennelse er en faktor som kan bidra ved utvikling av kreft i tarmen. Pasienter med utbredt sykdom over mange år har dermed litt høyere risiko for utvikling av tykktarmskreft enn befolkningen for øvrig. 5-ASA­ preparatene er viktige i behandlingen av ulcerøs kolitt, og har sannsynligvis også en beskyttende effekt mot utvikling av kreft. Man bør derfor ha lav terskel for å bruke denne type medikament på ubestemt tid, selv om man har følt seg frisk lenge. Når man har hatt utbredt ulcerøs colitt i mer enn 10 år vurderer behandlende spesialist å starte kalaskopikontroll annethvert år (i visse tilfeller årlig) for å overvåke tarmen.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer og IBD-skolen

Ulcerøs kolitt kan være en belastning på mange måter, både fysisk og mentalt. Det kan være vanskelig å få en kronisk diagnose som man stort sett forsøker å takle på egen hånd. Mange er avhengige av nærhet til toalett og kvier seg for sosiale sammenhenger eller lengre reiser. Andre opplever stress i form av bekymringer for fremtiden, utdannelse og karriere, og samliv. Gjennom Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer kan man komme i kontakt med andre med ulcerøs kolitt og dele erfaringer.

Sammen med Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer arrangerer gastroavdelingen på SUS IBD-skole på Lærings- og mestringssenteret. I løpet av dette to dagers kurset gjennomgås mange aktuelle emner inkludert sykdomsteori og behandling, kosthold, trygderettigheter, pasienterfaringer etc. Det settes også fokus på det å leve med og mestre en kronisk sykdom. Be om invitasjon til IBD-skolen dersom du ønsker å delta. Målet er at IBD-pasienter skal få tilbud om kurs innen et år etter at diagnosen er stilt.



fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Gastroseksjonen
Kontaktinformasjon

Mange synes det er godt å kunne ringe til gastropoliklinikken for å få hjelp ved forverring av plager. Ulcerøs kolitt kan være vanskelig å behandle, og det er ofte kompliserende faktorer til stede som gjør at en spesialistvurdering er nødvendig. Vi synes det er hensiktsmessig og tidsbesparende at pasientene våre tar kontakt med gastropoliklinikken ved sykdomsforverring, selv om mange også får veldig god hjelp hos fastlegen sin.

Ved telefonisk kontakt til gastropoliklinikken prater du først med en sekretær som kan videreformidle samtalen til en av våre IBD-sykepleiere, eventuelt skrive en beskjed til den gastroenterologen som kjenner deg. Du vil da bli ringt opp igjen av legen innen et par dager.

Dersom du er i dårlig almenntilstand, har feber og/eller svært hyppig blodig diare er det viktig at du formidler det når du ringer, da dette kan være tegn på alvorlig sykdom med behov for akutt innleggelse. Ta eventuelt kontakt med fastlege eller legevakt dersom du føler deg alvorlig syk.

Husk at du på eget initiativ, ved oppbluss av symptomer, kan sende inn en avføringsprøve for å få tatt calprotectin i avføring. Svaret kommer til den legen som behandler deg, og er en viktig del av vurderingen. Jo raskere behandlingen starter, jo større er sjansene for å lykkes. 

Telefon
Poliklinikken: 51519388 | 4H: 51518535 / 51518534
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.