HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Urinsyregikt

Urinsyregikt er en akutt betennelse som oppstår i ett eller flere ledd, typisk i storetåens grunnledd, men kan også oppstå i andre ledd. Høyt nivå av urinsyre (eller urat) i blodet er en forutsetning for sykdommen. Urinsyre som sirkulerer i blodet fester seg i ledd, sener og slimposer, og gir vanligvis ikke symptomer. Men hvis kroppens immunforsvar kommer i kontakt med krystallene i et ledd, kan en betennelsesprosess starte og gi et urinsyregikt-anfall. Dette er som regel svært smertefullt.

Innledning

Hvem får urinsyregikt? 

Årsaken til økt urinsyrenivå i blodet er enten økt produksjon, økt tilførsel eller redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene (vanligst). Forekomsten øker med alderen, og for eldre menn er urinsyregikt den vanligste årsaken til leddbetennelse. 

Høy alder og andre sykdommer (redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, artrose (slitasjegikt) og høyt kolesterol) er medvirkende faktorer. Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, øl (også alkoholfritt), rødvin og brennevin øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall. 

Utredning

Typiske symptomer på urinsyregikt-anfall 

  • Vanligvis blir ett ledd rammet av gangen. Betennelsen oppstår oftest i ledd med slitasje, derfor er storetå, ankler og knær mest utsatt. 
  • Anfallet er ofte smertefullt og leddet blir rødt, hovent og vondt å ta på. 
  • Et anfall kommer ofte akutt i løpet av timer, og er som regel på sitt mest smertefulle allerede etter 12-24 timer, men kan vare i en uke dersom man ikke raskt kommer i gang med behandling.
  • I starten er det vanlig at anfallene er episodiske, og det kan gå måneder til år mellom nye anfall.


Behandling

Du har fått påvist urinsyregikt. Medikamentene som brukes skreddersys for hver enkelt pasient ut i fra alder og risikofaktorer. Behandlingen består av tre deler: 

1. Urinsyresenkende (fast) 

Eksempler på medisiner er: Allopurinol, Allopur, Zyloric, Adenuric, Febuxostat og Probecid. Alle disse medisinene senker nivået av urinsyre i blodet, som etter måneder og år senker nivået av urinsyre i sener og ledd, som da forebygger nye anfall med urinsyregikt. 

Dosen på medisinene trappes opp i samråd med lege/sykepleier inntil nivået er så lavt at det forebygger nye anfall. Behandlingsmålet er urinsyre i blodet <360 µmol/l (eller i enkelte tilfeller <300 µmol/l). 

Fortsett med tablettene daglig selv om du skulle få et nytt urinsyregiktanfall. Hvis du får utslett bør du avslutte behandlingen og kontakte lege. 

2. Anfallsforebyggende (fast inntil urinsyrenivået i blodet ditt har vært redusert i 3 mnd.) 

Eksempler på medisiner er: Colchicine, Colrefuz, ulike typer NSAIDs og prednisolon. Det er vanlig å få hyppigere oppbluss av leddbetennelse etter oppstart og under opptrapping av urinsyresenkende medisiner. For å unngå dette anbefales anfallsforebyggende medisin frem til urinsyrenivå har vært i målområdet i 3 måneder, da avsluttes anfallsforebyggende og brukes kun ved nytt anfall (se punkt nr 3). 

3. Anfallsbehandling (ved behov mot betennelse og smerter dersom du får nye anfall) 

Eksempler på medisiner er: Colchicine, Colrefuz, ulike typer NSAIDs og prednisolon, men i høyere dose enn som anfallsforebyggende medisin. Anfallsbehandling er betennelsessenkende tabletter som du har tilgjengelig og kan starte selv ved første tegn til nytt urinsyregiktanfall i ledd. Du bør ta denne medisinen i tillegg til urinsyresenkende medisin, som du tar daglig. 

Dersom du får hevelse og smerter i et ledd og er i tvil om du har et akutt urinsyregiktanfall eller noe annet, må du kontakte fastlegen eller legevakten. Dette gjelder spesielt om du mistenker infeksjon i leddet (ved feber, redusert allmenntilstand, eller hvis du opplever anfallet annerledes enn tidligere).

Oppfølging

Blodprøver før kontroll

Før du skal på kontroll for opptrapping av allopurinol (hver 4. uke), må du ta blodprøver (blodprøvene kontrolleres ved bruk av allopurinol/kolkisin: Hemoglobin, leukocytter m/ diff. telling, trombocytter, kreatinin, ALAT, CK og urat). Etter at du har nådd målnivået bør de kontrolleres 3-4 ganger årlig hos fastlegen. Du må selv bestille time til dette. 

Kartlegge sykdommer og medisiner

For å hindre nye anfall er det viktig å få kontroll på det du kan få gjort noe med. Du bør bestille time hos fastlegen for å kartlegge om du har sykdommer eller bruker medisiner som disponerer for urinsyregikt. Fastlegen bør da kontrollere blodtrykket, blodsukkeret, kolesterolet, nyrefunksjon, symptomer på hjertesykdom, og gå gjennom medisinlisten din. 

Kosthold og livsstil

Dersom du røyker, anbefaler vi på det sterkeste at du stumper røyken. Hvis du har et kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdig brus og alkohol, anbefaler vi at du reduserer dette. 

Tidligere har man lagt stor vekt på kosthold i behandlingen av urinsyregikt, men vi vet i dag at urinsyresenkende behandling er viktigst. Det anbefales likevel å ha et sunt kosthold med frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter, nok vann og å unngå faste. Kaffe kan faktisk også være med på å redusere anfall. Alle overvektige med urinsyregikt anbefales vektreduksjon, og fysisk aktivitet er bra. 

Du kan lese mer om urinsyregikt på helsenorge.no.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?