Helsenorge
Revmatologisk avdeling

Vaskulitter

Betennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten.

Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet. 

Innledning

Mistenkes vaskulittsykdom er det nødvendig med en god og presis utredning. Betennelsen ved vaskulittsykdommer er lokalisert i blodåreveggen. Den blir tykkere og blodstrømmen dårligere. Hos de alvorligst syke kan blodåren gå tett som følge av betennelsesprosessen. Svekkelse av blodåreveggen kan føre til utposning.  Det vil være nødvendig med flere undersøkelser før vi kan sette en sikker diagnose.

 

 

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser til revmatologisk avdeling.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved mistanke om vaskulitt er det nødvendig med flere undersøkelser før man kan sette en sikker diagnose. Helsepersonell vil vurdere hva som er nødvendig i hvert enket tilfelle. Det er vanlig å måle blodtrykk og undersøke  hjerte og lunger. I tillegg trenges blodprøver og urinprøve. Ofte blir du henvist til bildediagnostikk med CT og MR, samt vevsprøve (biopsi). 

Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelse er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere ortopediske tilstander

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt.

    Vi ber deg fjerne smykker, øredobber, kjede, armbånd, ringer og klokke før du kommer til undersøkelsen.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter.

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. CT-maskinen er åpen i begge ender. Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan bli bedt om å holde pusten i noen sekunder når bildene blir tatt. Dette for å unngå unødvendige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder, men det kan være aktuelt med flere serier. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å sette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som vi legger inn i blodåren før undersøkelsen. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier og astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 20 minutter etter undersøkelsen før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det liten risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene er tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Ved uttalte plager ta kontakt med henvisende lege.

Gå til CT

Avdeling
Avdeling for radiologi
Besøksadresse
Asheimveien 2
Våland
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen, ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må også fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Avdeling for radiologi
Sted
Våland
Les mer om Biopsi

Biopsi

Vevsprøve innebærer at en liten bit av vevet ditt blir tatt ut, som regel for å få fastslått en diagnose. Dette gjennomføres ofte med støtte av CT, ultralyd og gjennomlysning slik at legen kan være sikker på at prøven tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden.

  1. Før

    Før inngrepet må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke i minst 4 timer før undersøkelsen. Vi tar også en blodprøve for å avdekke om du har økt risiko for blødninger.

  2. Under

    Før prøven vasker vi hudområdet hvor biopsinålen skal settes inn med desinfiserende væske, og legger et sterilt klede rundt. Du får lokalbedøvelse i huden ved innstikksstedet. Biopsinålen er laget slik at den skjærer ut en liten vevsbit.

    Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Du kan bli bedt om å holde pusten i kortere perioder. Underveis tar vi det bilder for å finne ut nøyaktig hvor det aktuelle vevet ligger.

  3. Etter

    Etter biopsien skal du faste i 2 timer, og må holde sengen i 4 timer. I noen tilfeller vil blodtrykk og puls bli målt jevnlig de første 2 timene.

    Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger. Dette varierer litt.

Gå til Biopsi

Avdeling
Avdeling for radiologi
Sted
Våland

 

Behandling

Dersom du blir diagnostisert med en vaskulittsykdom, er det som regel behov for sykdomsmodifiserende behandling. Slik behandling demper immunsystemet. Legemidlene kan være av syntetisk og biologisk type. Behandlingen strekker seg som regel over flere år.  

Oppfølging

Du vil bli fulgt regelmessig opp. Intervallet på kontrollene vil avhenge av alvorligheten av sykdommen, hvilken behandling som iverksettes og eventuelle andre forhold. 

Etter noen år og ved stabil sykdom blir kontrollene sjeldnere. Hvis du mellom kontrollene merker økende symptomer, må du raskt kontekte legen.

Faresignaler

Det kan være risikoforhold og oppstå komplikasjoner ved bruk av immundempende medikamenter. Les mer om de enkelte medikamentene her:

Informasjon om legmidler som benyttes i behandling ved revmatologisk sykdom

 

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?