HELSENORGE
Øre-nese-hals-avdelingen

Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)

Virus på balansenerven er en akutt lammelse av balansenerven som medfører kraftig svimmelhet, ustøhet og kvalme. Sykdommen antas å være forårsaket av aktivering av det samme viruset som gir forkjølelsessår (herpes simplex-virus). Sykdommen er ufarlig og forbigående, men symptomene er ofte svært ubehagelige i begynnelsen. Symptomene kan også være vanskelige å skille fra andre sykdommer, inkludert hjerneslag, og rask legeundersøkelse er derfor viktig.

Innledning

Mange pasienter med virus på balansenerven blir innlagt på sykehus. Andre ganger gjøres utredningen på et senere tidspunkt, noen ganger etter at de verste symptomene har gitt seg.

Selv om sykdommen er forbigående kan man noen ganger oppleve langvarige plager.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Ventetiden er vanligvis mellom 3-6 måneder avhengig av symptomer og eventuell tidligere utredning. 

Utredning

Utredningen kan innebære mange ulike undersøkelser. Det er ikke sikkert alle disse er nødvendige i ditt tilfelle – det vil variere ut fra hvilke symptomer du har.
Noen gjøres for eksempel kun hvis det er tvil om diagnosen, for å utelukke annen sykdom.

Mulige undersøkelser som kan inngå i utredningen:

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Avdeling for radiologi
Sted
Våland
Les mer om Høreprøve

Høreprøve

En høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram tester vi hørselen din ved frekvenser fra 125 - 8000 Hz. Talefrekvensområdet er fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydnivåer (måles i dB = decibel) og du skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi frem til det svakeste lydnivået som du hører ved hver frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hvert lydnivå. Vi registrerer hvor mange av taleordene som blir gjengitt rett, og da regner vi ut et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

  3. Etter

    Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høreprøven blir det kanskje behov for oppfølging eller høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Gå til Høreprøve

Avdeling
Øre-nese-hals-avdelingen
Sted
Våland

Måling av vestibulære myogene potensialer (VEMP)

Undersøkelsen foregår ved at øret stimuleres med klikkelyder eller vibrasjon mens muskelaktiviteten på halsen og i ansiktet måles. Det er ikke mulig å henvise direkte til denne undersøkelsen.

For å kunne feste elektrodene er det viktig at du ikke har sminke i ansiktet eller på hals på undersøkelsesdagen.

Testen utføres mens du sitter eller ligger i en stol. Elektroder blir plassert i ansiktet og på halsen. I noen tilfeller vil du få på deg hodetelefoner/ørepropper og du kan høre klikkelyder. I andre tilfeller kan et apparat som lager små vibrasjoner bli holdt mot hodet ditt for å stimulere balanseorganet. Små lapper (elektroder) måler endringer i muskelaktiviteten i ansiktet og på halsen. Behandlingen tar normalt ca. 30-60 min.

Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen

Behandling

Sykdommen fører ofte til langvarige symptomer, og opptrening er viktig for at du skal bli bra.

Forløpet kan deles inn i to faser:

I den første fasen av sykdommen (1-3 dager) kan svimmelheten være så kraftig at den kan medføre kvalme og brekninger ved bevegelse av hodet. Sykehusinnleggelse er ofte nødvendig både for å stille rett diagnose og fordi det kan være vanskelig å klare seg hjemme. Ro og sengeleie vil hjelpe på svimmelhetsfølelsen, og det finnes medikamenter som kan dempe kvalmen.

Prednisolon er en medisin som kan brukes de første dagene ved vestibularisnevritt. Du og legen din vurderer i så fall mulig effekt opp mot mulige bivirkninger før oppstart.

I den andre fasen av sykdommen, som kan vare i uker til måneder, vil du kanskje bli svimmel og kvalm når du beveger deg eller ser på ting som beveger seg. Du vil også kunne bli fortere sliten og utmattet enn før. Målrettet trening er viktig for å unngå langvarige symptomer. I denne fasen vil du også trenge mye hvile. Fokuser på å bli bra av svimmelheten, og unngå å ta på deg for store oppgaver i arbeid og privat. Du bør unngå langvarig bruk av medisiner som demper svimmelheten, da dette kan føre til at opptreningen går dårligere.

Kroppen har innebygde mekanismer som kompenserer for skaden i balanseorganet. Normal aktivitet stimulerer denne bedringsprosessen.

Hovedpoenget med treningen er at du igjen lærer deg å bevege hode og kroppen din på en naturlig og avslappet måte. Dette kan du for eksempel gjøre ved å gå turer i skog og mark. 

Oppfølging

Den verste svimmelheten gir seg i løpet av noen dager. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig å ha lette symptomer over tid. Dette kan blant annet dreie seg om en lett svimmelhetsopplevelse ved rask hodedreining.

Av og til kan restsymptomene være mer plagsomme. Det kan være mange årsaker til dette. Fysisk inaktivitet er vanlig, fordi bevegelser føles ubehagelig og utløser frykt.

Trening, særlig i form av avspenningsøvelser, vil ofte være til hjelp ved langvarig svimmelhet.

De fleste pasienter kan trene på egenhånd, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling. Fastlegen kan hjelpe deg med henvisning.

Vestibulær rehabilitering/fysioterapi og tilrettelagt egentrening er aktuelle tiltak hvis bedringsprosessen uteblir.   

I noen tilfeller vil det bli avtalt kontrolltime eller videre oppfølgning av henvisende lege.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Fant du det du lette etter?