Forskningsbiobanker

En del forskningsprosjekter forutsetter at pasienter avgir biologisk materiale som skal lagres for senere analyser. Dette materialet utgjør en forskningsbiobank. Her får du mer informasjon om dine rettigheter og forskernes forpliktelser.

Generell Forskningsbiobank PBCB

Prospective Breast Cancer Biobank
Regionalt biobank-ansvarlig: Prof. Gunnar Mellgren, HUS
Lokalt biobank-ansvarlig SUS: Prof. Håvard Søiland
REK Nord sak: 2010/1957

Den generelle forskningsbiobanken PBCB er et regionalt samarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus (HUS) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS) der vi samler inn biologisk materiale fra brystkreftpasienter. 

Materialet vil bli benyttet til pågående og fremtidig brystkreftforskning ved SUS/HUS og med samarbeidende institusjoner i inn og utland. Spesielt for PBCB er den systematiske og brede innsamlingen av blodprøver, som vil danne et unikt grunnlag for en bedre biologisk forståelse av brystkreft, bl.a. med bedre biomarkører for diagnostikk, prognose og prediksjon av behandlingsresponsen. Forskningen vil også legge grunnlag for å utvikle nye medikamenter eller behandlingsmetoder.

Ved SUS startet innsamlingen av biologisk materiale til PBCB i overgangen 2012/2013. Til nå er det inkludert over 300 pasienter i Stavanger. De inkluderte pasientene vil følges regelmessig i 11 år med en spørreskjemapakke hvert år og blod- og urinprøver hvert halvår. Blodprøvene vil bli lagret i PBCB for fremtidig forskning i prosjekter godkjent av Regional Etisk Komite.

Ved SUS skjer oppfølging av pasientene i samarbeid mellom Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved Kirurgisk avdeling og Kreftavdelingen.

Generell forskningsbiobank ACROBATICC

Biobankansvarlig: Professor Kjetil Søreide
REK Vest sak 2012/742

For pasienter med kreftsykdom fra tykk- eller endetarm er det viktig å stille korrekt diagnose for å best mulig forutsi sykdomsforløpet, bl.a. for å kunne identifisere pasienter som har behov for tilleggsbehandling etter kirurgi, og anslå respons på øvrig behandling. Dette gjelder både for pasienter med eventuell spredning og de med begrenset sykdom.
​​​Den generelle forskningsbiobanken ACROBATICC er etablert for å samle inn prøver av blod og svulstvev som vil bli undersøkt ved hjelp av moderne molekylærbiologiske metoder. Resultatene fra de molekylære analysene vil bli sett i sammenheng med kliniske data og vil dermed kunne gi informasjon om bl.a. hvilke egenskaper i svulsten som har betydning for videre forløp av sykdommen.
Vi ønsker å inkludere alle pasienter som diagnostiseres med tykk- og endetarmskreft ved Stavanger universitetssjukehus uavhengig av sykdomsstadium, etter skriftlig samtykke.

Biologisk materiale fra følgende prosjekter eller sykdomsgrupper er lagt inn i biobanken etter samtykke fra deltakerne:
- ACROBATICC-studien som rekrutterer pasienter med tykk- og endetarmskreft.
- COLIMETRIC studien som er en undergruppe av pasienter med spredning til lever, som opereres og som samtykker til å avgi blodprøve samt vevsprøve til dette formålet.

Status for arbeidet:
Prosjektet søker å rekruttere ca 100 pasienter årlig. Vi har startet pilotprosjekter for å kunne kartlegge metoder for videre undersøkelser, spesielt hva gjelder immunsystemet og påvikning av lymfeknuter og risiko for spredning til disse. Biomarkører og gener som kan fortelle oss mer detaljert hvordan kreftsvulstene oppfører seg undersøkes for å se hvordan dette kan styre valg av behandling og om det er muligheter for nye former for behandling der behandling ikke virker.

Generell forskningsbiobank for klinisk immunologi

Biobank-ansvarlig: ​Professor Roald Omdal
REK Vest sak: 2011/878

Revmatiske sykdommer omfatter en gruppe av ulike tilstander som rammer en stor del av befolkningen. Av disse utgjør de betennelsesaktige revmatiske sykdommer som kronisk leddgikt, systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjögren`s syndrom (pSS), og andre, et vesentlig antall.
​​​​​​​​​​Felles for tilstandene er at forstyrrelser i kroppens immunforsvar enten primært eller sekundært spiller en vesentlig rolle for utvikling og vedlikehold av sykdom. En opphevelse av den immunologiske toleranse medfører at immunforsvaret går til angrep mot kroppens eget vev fordi dette oppfattes som fremmed.

Denne generelle forskningsbiobanken er opprettet for å:
1. Kartlegge manifestasjoner og undersøkelse av årsaksprosesser til nevrologiske manifestasjoner ved revmatisk (kronisk inflammatorisk) sykdom, slik som SLE og primært Sjøgrens syndrom.
2. Undersøke slike sykdommers patogenese og effekt av behandling.

Biologisk materiale fra følgende prosjekter eller sykdomsgrupper er lagt inn i biobanken etter samtykke fra deltakerne:

Revmatiske sykdommer og nervesystemet
Interleukin-1-blokade ved primært Sjøgrens Syndrom
Psoriasis-prosjektet i samarbeid med Hudavdelingen
Status for arbeidet:
Revmatiske sykdommer og nervesystemet er et program som pågår kontinuerlig, med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Programmet har hittil ført til 4 doktorgrader og et stort antall artikler. I løpet av høsten 2013 startes det opp en ny studie som skal kartlegge alle ny-tilkomne pasienter med primært Sjøgrens Syndrom.
Psoriasis-prosjektet pågår med pasienter og friske kontrollpersoner, og datainnsamlingen beregnes fullført innen utgangen av 2014. Deretter vil man analysere innsamlet materiale for publisering.

Generell forskningsbiobank for studier av nyresykdommer

Biobank-ansvalig: ​
Overlege dr. med. Terje Apeland
Rek Vest sak: 2013/1286

Kronisk nyresykdom er relativt vanlig. Man regner med at ca. 10% av den voksne befolkningen har et problem med nyrene i større eller mindre grad. Omtrent en av ti nyresyke kan utvikle betydelig nyresvikt og det er særlig disse pasientene som pådrar seg komplikasjoner i form av hjerte-kar sykdom.
​​​

Sukkersyke, nyrebetennelse, høyt blodtrykk og medfødte problemer er blant de viktigste årsaker til nyresykdom. Der finnes ofte behandlingstilbud til disse pasientgruppene som skal forhindre eller forsinke at sykdommen utvikler seg og blir alvorlig.

Forskning på nyresykdommer i forhold til diagnose, behandling og prognose er avgjørende for å sikre befolkningen en høy kvalitet på helsetjenestetilbudet. Den generell forskningsbiobanken på nyresykdommer i Stavanger er primært opprettet for å studere:

Betydningen av oksydasjon ved de ulike nyresykdommene og ved økende nyresvikt. Kroppen har forsvarssystemer mot den ”korrosive skade” som reaktive oksygenforbindelser kan gjøre i kroppen. Nyresvikt reduserer kroppens forsvarsevne på dette området, og ofte vil der også være økt dannelse av skadelige oksygenforbindelser.
Betydningen av forstyrrelser i mineral og beinmetabolismen. Kroppens omsetning av kalk og fosfor blir påvirket negativt ved nyresvikt. Dette gir økt tendens til sykdommer i skjelett og blodkar.
Betydningen av ulike markører for begynnende nyresykdom og nyresvikt. Tidlig oppdagelse av nyresykdom og nyresvikt er viktig; da har man mulighet for å gi behandling som bedrer eller motvirker forverring.
Biologisk materiale blir lagt inn i biobanken kun etter skriftlig samtykke fra deltakerne. Prøvene og informasjonen blir behandlet konfidensielt.  Alle forskingsprosjektene er og vil være i tråd med norsk lovgivning og godkjente av den regionale komite for medisinsk og helserelatert forskningsetikk (REK Vest).

Status for arbeidet:
Forskning omkring nyresykdommer og deres komplikasjoner hadde sin start for ca. 10 år siden og foregår fortsatt kontinuerlig. Programmet har alt ført til flere artikler i ulike internasjonale tidsskrift samt et doktorgradsprosjekt.

Generell forskningsbiobank SOLIDTH

Biobank-ansvarlig: Professor Emilius A. M. Janssen
REK Vest sak 2015/868

Den generelle forskningsbiobanken SOLIDTH er etablert for å samle inn biologisk materiale fra de fleste krefttyper.
​Materialet vil bli benyttet til pågående og fremtidig kreftforskning ved SUS og andre samarbeidende institusjoner. Forskningen vil kunne skape en bedre biologisk forståelse av kreftsykdom, bl.a. med bedre biomarkører for diagnostikk, prognose og prediksjon av behandlingsresponsen. Forskningen vil også legge grunnlag for å utvikle nye medikamenter eller behandlingsmetoder.

Biobanken vil etter planen starte innsamling av biologisk materiale i begynnelsen av 2016.​

Den generelle forskningsbiobanken vil bidra til en betydelig kvalitetsøkning av fremtidige forskningsprosjekter. SOLIDTH vil inngå i sykehusets infrastruktur og vil gjøre prosessen rundt innsamling av biologisk materiale og kliniske data mindre sårbar. Dette er viktig med tanke på prøvekvalitet, sikkerhet og standardisering, og det vil øke både kvaliteten og utnyttelsesgraden av materialet i fremtidige forskningsprosjekter.

Generell forskningsbiobank: GITAN

Biobank-ansvarlig: ​Professor Jon Arne Søreide
​REK Vest sak 2013/1502

Avdeling for gastroenterologisk kirurgi har opprettet en generell forskningsbiobank (”GITAN” – gastrointestinal-tumor-and-neoplasia) til forskningsprosjekter omkring solide svulster og tidlige svulstforandringer i øvre del av fordøyelseskanalen (spiserør, magesekk, lever, bukspyttkjertel, galleveier, tynntarm).
​​​Biobanken skal bygge opp et grunnlag for fremtidige forskningsprosjekter innen feltet. Materialet skal tas i forbindelse med diagnostiske eller terapeutiske prosedyrer. Pasienter som blir forespurt om å avgi materiale vil være henvist for maligne eller pre-maligne tilstander i øvre del av fordøyelseskanalen. Alle individuelle forskningsprosjekter som skal benytte materiale fra den generelle forskningsbiobanken, vil søke REK om forhåndsgodkjenning. Vi forventer å hente prøver fra omlag150 pasienter årlig, og ønsker å lagre bl.a. svulstvev, blodprøver, genetisk materiale og urinprøver.

Biologisk materiale fra alle pasienter som diagnostiseres med svulstforendringer  i øvre del av fordøyelseskanalen ved Stavanger Universitetssjukehus, uavhengig av sykdomsstadium, ønskes lagt inn i biobanken etter skriftlig samtykke fra hver enkelt.

Status for arbeidet:
Innsamlingen er under oppstart. Biobanken har ikke resultert i noen vitenskapelige resultater enda.

Generell forskningsbiobank: Prognostiske og prediktive faktorer ved urotelialkarsinom i urinblære

Biobank-ansvarlig: Divisjonsdirektør Hans Tore Frydnes.
REK Vest sak 2009/804

Denne generelle forskningsbiobanken er opprettet for å undersøke eksisterende og nye biomarkører for å forutsi prognose for uroteliale karsinomer i urinblæren.
​​​Ta T1 uroteliale karsinomer er den vanligste formen for urinblærekreft i den vestlige verden, 70% får tilbakefall og 30% videreutvikles til et høyere stadium. Denne generelle forskningsbiobanken gir mulighet for å undersøke nye prognostiske/prediktive biomarkører i Ta T1 uroteliale karsinomer i urinblæren gjennom pågående og fremtidige forskningsprosjekter. Ved å analysere utvalgte markører håper vi å oppnå en forbedring av den prognostiske og prediktive verdien av den etablerte praksisen for analyse av prøver og dermed unngå over- og underbehandling av pasienter.

Biologisk materiale fra 250 personer med uroteliale karsinomer diagnostisert ved Avdeling for patologi, SUS mellom 2002 og 2006 er lagt inn i biobanken etter samtykke fra REK. Materialet består av parafinblokker pluss DNA / totalRNA isolert fra disse parafinblokkene.

Status for arbeidet:
Den første prosjektdelen om proliferasjon som markør for progresjon av sykdommen har blitt gjennomført. En doktorgradsstudent beregnes å disputere i april 2014.
Den andre prosjektdelen som omhandler kartlegging av pasientens immunforsvar rundt svulsten beregnes ferdig sommeren 2014.
Det vil også bli utført mutasjonsanalyse for FGFR3 og p53 i løpet av 2014.

Generell forskningsbiobank: SESAM-biobanken

SESAM-biobanken inneholder blod, spinalvæske, og hjernevev fra personer med aldersrelaterte nevrodegenerative sykdommer som for eksempel Alzheimers sykdom, demens med Lewylegemer, og Parkinsons sykdom. Dette er en forskningsbiobank, og forskning på disse store sykdomsgruppene er helt avgjørende for å forstå underliggende sykdomsmekanismer. Dette er avgjørende kunnskap for å utvikle nye diagnostiske, prognostiske og terapeutiske teknikker. Forskningen inngår i tett samarbeid med andre forskningsgrupper i Norge, men også i Sverige, England og andre europeiske land.
​​​​SESAM-biobanken ble etablert i forbindelse med Stavanger Parkinson prosjekt, der vi studerte hjerneforandringer som kunne forårsake demensutvikling hos pasienter med Parkinsons sykdom. Den største studien er Demensstudien på Vestlandet, DemVest, der blod, spinalvæske og hjernevev fra pasienter med ulike former for demens undersøkes. De to nyeste studiene er Dementia Disease Initiation (DDI) og DemGene, to nasjonale samarbeidsprosjekter som fokuserer på blod og spinalvæske fra personer med tidlige hukommelsesforandringer (DDI) og på de genetiske forandringer som påvirker utviklingen av hukommelse og andre kognitive og psykiatriske symptomer (DemGene).

Våre studier så langt har gitt vesentlige bidrag til forståelsen av hvilke forandringer i hjernen, spinalvæsken og DNA som gir demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewylegemer.

Biobankansvarlig: ​Professor​ Dag Årsland
REK Vest sak 2014/328

Nevrobiobanken ved Stavanger Universitetssjukehus

Biobank-ansvarlig: ​Profes​sor Jan Petter Larsen
REK Vest sak 2009/1116

Nevrologiske sykdommer omfatter en rekke ulike tilstander og sykdommer som rammer en stor del av befolkningen. Ved Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har det særlig vært gjennomført forskning ved Parkinsons sykdom, multippel sklerose, nevropatier, epilepsi og hjerneslag. Nasjonal Kompetansetjeneste for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) har et nasjonalt ansvar for et best muligbehandlingstilbud til pasienter med Parkinsons sykdom og forskning om denne sykdommen har til nå utgjort hovedtyngden av nevroforskningen ved SUS.
​​​
Biobanken er opprettet for å samle inn biologisk materiale fra pasienter med nevrologiske sykdommer. Dessuten ønsker man å samle inn slikt materiale fra kontrollpersoner. Dette materialet samles inn for å gjøre biomedisinske undersøkelser. Resultater fra disse undersøkelsene sammenstilles med kliniske pasientdata for å fremme ny kunnskap som bidrar til å forstå hvorfor sykdommene oppstår og for å finne biomarkører som kan bidra til bedre diagnostikk og kunnskap om hvordan sykdommene vil utvikle seg. Biologisk materiale er lagt inn i biobanken etter skriftlig samtykke fra pasienter med Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Biobanken inneholder også materiale fra kontrollpersoner som har gitt sitt samtykke til dette.

Status for arbeidet: Forskningsprogrammene ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske sykdommer pågår kontinuerlig med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er på dette området gjennomført 16 doktorgrader og mer enn 200 artikler ved SUS. ParkVest studien som gjennomføres ved NKB regnes som en av de fremste kohortstudiene internasjonalt.


Forskningsbiobanker faller alltid inn under Helseforskningsloven, og i noen få tilfeller også Bioteknologiloven med forskrifter. Disse lovene fastslår hvilke rettigheter og forpliktelser det medfører både å være pasient (prosjektdeltaker) som avgir materiale til en biobank, og forsker eller institusjon med ansvar for materialet.
 

Biologisk materiale

Biologisk materiale er alt som kan tas ut fra kroppen i form av en prøve, for eksempel blod, urin og vevsbiter. Dersom en samling av slikt materiale skal lagres for senere analyse i et forskningsarbeid, utgjør denne samlingen en forskningsbiobank. Slike biobanker oppbevares vanligvis enten i ultradypfrysere på -80°C, eller i romtemperatur dersom materialet er tørket eller stabilisert på andre måter. Noe materiale er såpass ustabilt at det må oppbevares på flytende nitrogen (-194°C). Enkelte andre ting, som f.eks. renset gen-materiale, kan lagres på -20°C.
Dersom du skal avgi biologisk materiale til lagring for forskningsformål, skal den aktuelle forskningsbiobanken godkjennes etter helseforskningsloven. Det er den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som godkjenner alle forskningsprosjekter og biobanker. Dersom biobanken faller inn under Bioteknologiloven kreves det også godkjenning fra Helsedirektoratet.
 

Biobanken blir godkjent som en av to mulige typer:

En spesifikk forskni​ngsbiobank rommer biologisk materiale som er samlet inn til ett konkret forskningsprosjekt, der hensikten er beskrevet i et samtykkedokument som deltakerne signerer før oppstart. Når dette prosjektet blir avsluttet, har deltakerne krav på å motta informasjon fra prosjektleder om utfallet av prosjektet. Deretter skal forskningsbiobanken enten destrueres, eller forskeren kan søke REK om å få den omgjort til annet formål.

En generell forskningsbiobank rommer biologisk materiale som er samlet inn uten krav om å tilhøre ett konkret f​​orskningsprosjekt. Det betyr at det endelige formålet eller analysene enda ikke er bestemt, eller at materialet tenkes brukt til flere forskningsprosjekter som ikke nødvendigvis hører sammen. Dette er beskrevet i et forenklet samtykkeskriv som kalles Bredt samtykke. De pasientene som avgir det biologiske materialet skal ha signert et slikt samtykke i forkant. Pasientene har krav på å finne oppdatert inform​asjon om de forskningsaktiviteter som utgår fra den generelle forskningsbiobanken de tilhører, men det er ikke krav om personlig tilbakemelding fra​ prosjektleder til hver enkelt. Stavanger universitetssjukehus har derfor opprettet informasjonssider for hver enkelt av de generelle forskningsbiobankene som finnes ved institusjonen. Du finner oversikten oppe til høyre på denne siden.

Reservasjon mot forskning på biologisk materiale

Folkehelseinstituttet har opprettet et nasjonalt register – Biologisk forskningsreservasjon – som fører oversikt over de pasientene som har reservert seg mot at deres biologiske materiale benyttes til forskning.

Mer informasjon om reservasjonsregisteret og mulighet for innmelding av eget navn.

Helseforskningsloven krever at institusjoner som driver aktiv forskning på biologisk materiale skal kontrollere at mulige kandidater til slik forskning ikke er oppført i dette reservasjonsregisteret. Dette er for å unngå å kontakte eller forespørre pasienter som ikke ønsker å avgi biologisk materiale til forskningsformål.