Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
FORSKNINGSGRUPPE
Kardiologisk forskningsgruppe
Fokuserer på forskning innen akutt hjerteinfarkt og hjertestans - inkludert invasiv diagnostikk og behandling, samt hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, trening og sportskardiologi.
Forskningsgruppen driver forskningsaktiviteten ved kardiologisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus, og ledes av Alf Inge Larsen.
Forskningsområder
Forskningaktiviteten deles inn i fire undergrupper.
Hjertesvikt
Ansvarlig: Kenneth Dickstein og Alf Inge Larsen
Forskning med fokus på å karakterisere hjertesvikt og behandlingsalternativ, samt å undersøke biologiske mekanismer assosiert med bedring etter behandling.
Hjerteinfarkt
Ansvarlig: Dennis Nilsen, Stein Ørn og Alf Inge Larsen
Forskning med fokus på strategier for å redusere hjerteinfarkt og å avdekke nye biomarkører ved hjerteinfarkt. Utvikle nye metoder for å fastslå skadeomfang etter infarkt, samt risiko for (nye) infarkt.
Trening med hjertesykdom
Ansvarlig: Alf Inge Larsen
Forskning med fokus på trening som behandlingsalternativ i alle aspekter av hjerte- og karsykdommer, samt livskvalitet.
Respons på utholdenhetstrening hos fritidsutøvere
Ansvarlig: Stein Ørn
Forskning med fokus på å utvikler nye systemer for å oppdage hjertesykdom tidlig og finne optimalt nivå av fysisk aktivitet for beste helsegevinst. Se også: NEEDED forskningsprogram (helse-stavanger.no)
Strategi
De generelle målene er å forbedre diagnostikk og behandling for pasienter med hjerte- og karsykdommer ved å:
initiere og drive klinisk forskning av høy kvalitet på internasjonalt nivå
delta i store randomisert kontrollerte studier
utvide biologisk biobank
videreutvikle det sterke internasjonale samarbeidet
tilstrebe at alle pasienter skal ha mulighet for å delta i en klinisk studie
Bakgrunn for forskningsgruppen
Den spede begynnelse stod tidligere seksjonsoverlege Leik Woie for. Han var sentral i etableringen av Forskningsstiftelsen Hjertelaget som var enestående i nasjonal målestokk (1988). Woie klarte å etablere akademisk medisin på et sentralsykehus der det tidligere ikke var noen universitetstilknytning eller tradisjon for akademisk arbeid. Dermed var fundamentet for videre akademisk forskning på hjertesykdommer lagt. En viktig del av Hjertelaget var fysisk trening og rehabilitering som også ble sentral i forskningen. Avdelingen stod godt rustet til å bli en akademisk avdeling da et formelt samarbeid med Universitetet i Bergen ble etablert i 2000. Endelig ble Sentralsjukehuset i Rogaland til Stavanger Universitetssykehus i 2005. Forskning og undervisning av medisinske studenter ble en viktig del av sykehusets daglige produksjon og Leik Woie som avdelingssjef var alltid en sentral støttespiller. Kenneth Dickstein førte forskningen videre på 80-90 tallet. Han ble senere sentral i European Society of Cardiology og er en av Norges mest siterte forskere. Hjerteavdelingen har stor forskningsproduksjon og har underveis disputert flere titalls doktorgradskandidater.
Kardiologisk forskningsgruppe har lang tradisjon for forskning på hjertesvikt med vekt på funksjonskapasitet, nevrohumoral aktivering, skjelettmuskulatur, inflammasjon og hemodynamiske endringer. Gruppen var tidlig med i både fase 2 og 3 studier på legemidler ved hjertesvikt. Videre har den hatt en stor forskningsaktivitet på akutt hjerteinfarkt og hjertestans, også med tanke på nye biomarkører. Endelig har man hatt en langsiktig evaluering av trening hos pasienter med forskjellige typer hjertesykdommer, der man nå har fokus på koronare fysiologiske endringer etter trening. I tråd med dette har man i gruppen også en stor studie: NEEDED studien, på hvordan deltagelse i mosjonsløp kan påvirker tilsynelatende friske mosjonister som er tilknyttet bl.aNordsjørittet.
Prosjekter
Pågående studier
BETAMI-studien undersøker om betablokkere skal gis til alle pasienter etter hjerteinfarkt, eller om det kun skal gis til utvalgte pasientgrupper.Studien er en nasjonal multisenterstudie med støtte fra Norsk Forskningsråd, hvor Helse Stavanger er del av styringsgruppen.
COMPLETE-2-studien bygger videre på den vellykkede resultatene fra COMPLETE-studien, og har som mål å definere hvilke lesjoner som har nytte av revaskularisering basert på deres fysiologiske betydning, i stedet for å kun vurdere ut i fra stenosens alvorlighetsgrad.
Dette er en stor internasjonal multisenterstudie hvor 25 land deltar, og Stavanger Universitetssykehus er koordinator for norsk sykehusdeltagelse.
CONCARDPCI-studien undersøker ulike rehabiliteringsmodeller hos pasienter med gjennomført akuttbehandling PCI (dvs. utblokking av hjertets kransarterier). Målet med prosjektet er å legge grunnlag for et mer sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp, med særlig fokus på pasientperspektivet og livskvalitet.
Prosjektet har bredt og tverrfaglig samarbeid mot primærhelsetjenesten, pasientorganisasjoner, lærings- og mestringsnettverk og syv universitetssykehus i Norge og Danmark. Stavanger Universitetssykehus er representert i styringsgruppen.
FAME 3-studien er en stor internasjonal multisenterstudie, hvor Stavanger Universitetssykehus er eneste norske deltagende sykehus.
Formålet med studien er å vurdere om PCI (dvs. perkutan koronar intervensjon) utført basert på FFR-indeks (et mål på koronar blodgjennomstømning) vil gi samme utfall som koronar bypassoperasjon hos pasienter med koronararteriesykdom.
NEEDED-studien har siden 2013 utviklet seg til NEEDED forskningsprogram som utvikler nye systemer for å oppdage hjertesykdom tidlig og finne optimalt nivå av fysisk aktivitet for beste helsegevinst.
NorEx-studien er en nasjonal multisenterstudie, ledet av NTNU, for å evaluere mosjonstrening etter hjerteinfarkt. SUH sitter i styringsgruppen og har så langt inkludert 500 pasienter.
I en egen delstudie ved SUS undersøkes det også for fysiologiske mekanismer, inkludert koronar strømningsmåling, ved å bruke en nyutviklet invasiv metode.
PRADA II-studien er en nasjonal multisenterstudie som oppfølger av PRADA-studien. Målet er å få ny innsikt i forebygging av kardiotoksisitet ved bruk av legemiddelet sacubitril/valsartan som en beskyttende behandling for hjertet ved behandling av brystkreft.
SMASH 1-studien er et samarbeid med Akershus Universitetssykehus om å etablere nye metoder for å tidlig oppdage alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. Pasienter med implantert hjertestarter (ICD) blir studert for å kunne forstå bedre mekanismene for alvorlig hjerterytmeforstyrrelse og for å finne pasientene med høyest risiko for fremtidig hjerterytmeforstyrrelse.
WESTCOR-studien er et samarbeid med Haukeland Universitetssykehus med mål om å sammenligne sikkerhet og effektivitet av standardprosedyre ved mistanke om akutt koronarsyndrom mot en algoritme som bruker pasientnær troponin-tester, da for å raskest mulig kunne starte riktig behandling.
BIOSTAT-CHF-studien er en stor europeisk studie, som inkluderte over 2500 pasienter ved 60 sykehus i 13 forskjellige land i Europa, og hvor SUS var eneste studiesenter fra Norge.
Denne studien hadde en omfattende tilnærming for å identifisere pasienter med effekt av behandling versus de som ikke hadde effekt, ved bruk av kliniske karakteristikker, genomikk, transkriptomikk, metabolomikk, proteomikk og biomarkører. Disse datane utgjør et stort skritt mot persontilpasset medisin hos pasienter med kronisk hjertesvikt.
ESC CTR undersøkelsene I og II ble utført for å kartlegge real-life praksis mellom ulike institusjoner og land i Europa, tilknyttet bruk av CRT.
CRT er en sterkt anbefalt tilleggsterapi til hjertesviktmedisin for å reduserer dødelighet og videre alvorlig sykdom. Resultatene fra undersøkelsene har fått stor oppmerksomhet i de europeiske fagmiljøene, og er initiert og drives av forskere ved SUS.
HORIZONS-AMI-studien var en intenasjonal multisenterstudie finansiert og ledet av det amerikanske forskningsstiftelsen: Cardiovascular Research Foundation. Studien hadde som hovedmål å fastslå sikkerhet og effekt ved bruk av legemiddelet bivalirudin ved akutt hjerteinfarkt, samt å fastslå sikkerhet og effekt av en stent med langsom frigivelse av medikament.Studien pågikk i perioden 2008 til 2010, og Stavanger Universitetssykehus var nasjonal koordinator og del av prosjektets styringsgruppe.
MITOCARE var en stor europeisk multisenterstudie for å undersøke effekten av et legemiddel som skulle forhindre vevsskade under behandling av hjerteinfarkt.
NORSTENT-studien var en stor nasjonal multisenterstudie som inkluderte over 9000 deltakere, og hvor SUS var ett av 8 studiesentre.
Formålet med studien var å sammenligne langtidseffekter, samt om det var forskjeller i risiko for død eller ytterligere hjerteinfarkt, ved behandling med to ulike typer stenter etter hjerteinfarkt.
OPTIMAAL-studien var en SUS-initetert legemiddelstudie som sammenlignet effekten to legemidler ved behandling av høy-risiko pasienter etter akutt hjerteinfarkt.
PROSPECT II-studien var en stor multisenterstudie med mål om å vurdere evnen til intravaskulær avbildning for å identifisere ikke-obstruktiv koronar plakk som kan forårsake fremtidige uønskede hendelser av hjertesykdom.
SMARTEX-HF er en multisenterstudie, ledet av NTNU, for å undersøke om intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt enn trening med moderat intensitet for hjertene til pasienter med hjertesvikt.
SYNDEX-studien er en studie for å undersøke effekten av aerob intervalltrening med høy intensitet hos pasienter med angina og ingen obstruktiv koronararteriesykdom, både i funksjonskapasitet og livskvalitet.
TRA 2°P-TIMI 50-studien er en multisenterstudie utført av TIMI studiegruppen, som er en akademisk forksningsorganisasjon ved Bingham & Women's Hospital og affiliert med Harvard Medical School i Boston, USA (TIMI STUDY GROUP (timi.org), hvor kardiologisk forskningsgruppe ved SUS er involvert.
Studien undersøkte om et nytt legemiddel, kombinert med standard forebyggendebehandling, hos pasienter med åreforkalkning, ville redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag hos denne pasientgruppen.
SUS var nasjonal koordinator og del av styringsgruppen i denne studien.
