Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

FORSKNINGSGRUPPE

Klinisk immunologi

Fokuserer på forskning innen kronisk inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

Omlag 5-7% av befolkningen har en autoimmun sykdom og vi forsker på årsaker og sykdomsmekanismer til slike sykdommer. 

Autoimmun sykdom er tilstander som skyldes at kroppens immunforsvar angriper kroppen selv. Dette fører til kroniske betennelser (inflammasjon) og andre fenomener. Eksempler på slike sykdommer er systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjøgrens syndrom, leddgikt (rheumatoid artritt), autoimmun thyroiditt (betennelser i skjoldbruskkjertelen) og psoriasis. Det gjelder også kroniske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og cøliaki.

Forskningsgruppen har stor tverrfaglighet og kobler basal biomedisin (molekylærmedisin og genetikk) med flere kliniske spesialfelt, som indremedisin, revmatologi, nevrologi, nevropsykologi, gastroenterologi, dermatologi og radiologi.

Siden 2005 er det bygget opp svært godt karakteriserte forskningskohorter, først og fremst ved sykdommene SLE og primært Sjøgrens syndrom, samt kohorter med alders- og kjønnsmatchede friske kontrollpersoner. Det foreligger i dag en omfattende forskningsbiobank med blod, ryggmargsvæske (cerebrospinalvæske) og vev.

I en årrekke har forskningsgruppen markert seg nasjonalt og internasjonalt, og dette er bakgrunnen for at det nasjonale NorTrials-senter for klinisk immunologi ble lagt til Stavanger universitetssykehus i 2022.

Per januar 2023 har 10 personer avlagt doktorgrad på forskning utført i gruppen.

Klinisk immunologisk forskningsgruppe ledes av professor Roald Omdal. 

Forskningsaktivitet

Forskningsgruppen har flere hovedområder for forskningen. Gruppen deltar i flere store internasjonale prosjekter, i tillegg til egne studier.

Hovedområder

Kognitiv svikt omfatter blant annet forstyrrelse av hukommelse, konsentrasjonsevne og orienteringsevne, og forekommer hos en stor del av mennesker som har autoimmune sykdommer. Dette skyldes at immunsystemet angriper hjerneceller, hjernens støtteceller (gliaceller) eller hjernens blodårer. Vi arbeider med hvordan forskjellige antistoffer påvirker hjernefunksjonene, og har vist at spesielt anti-NR2 antistoffer er en viktig årsak.

Fatigue er en sykelig form for trøtthet og utmattelse som ledsager mange ulike sykdommer. Hovedhypotesen er at fatigue er en del av sykdomsadferd (eng.: «sickness behavior»), og oppstår når det medfødte (innate) immunsystemet er aktivert. Vi forsøker å finne de biologiske mekanismene som ligger bak dette fenomenet som oppstår i hjernen. Denne forskningen omfatter i dag fatigue ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og cøliaki), psoriasis, leddgikt, samt brystkreft og autoimmun thyroiditt. I dette arbeidet undersøker vi gener, ulike molekyler (spesielt cytokiner og varmesjokk proteiner) samt nevropeptider. Undersøkelser i ryggmargsvæske for å finne ukjente signalmolekyler for fatigue er et satsingsområde som har gitt mye ny kunnskap om fatigue.

Post-COVID-19 syndrom (også kalt long-COVID) har fått økende oppmerksomhet fordi det rammer relativt mange mennesker, synes å være langvarig, og medfører redusert livskvalitet og arbeidsevne. Prognosen og behandlingen er foreløpig ukjent. 

Vår hypotese er at post-COVID-19 syndrom representerer såkalt post-viral fatigue, en følgetilstand som oppstår hos et lite mindretall etter gjennomgåtte virale infeksjoner (EBV, CMV, og andre vira). Post-viral fatigue vil oftest normaliseres over tid, men kan i noen tilfeller vedvare over år. 

En mulig forklaring på at fatigue vedvarer uten at det foreligger åpenbar aktivitet av immunsystemet eller vedvarende infeksjon, er forstyrrelser i den epigenetiske reguleringen av gener, f eks grunnet bestående DNA-metylering. 

I dette prosjektet inkluderer vi 50 personer som har gjennomgått covid-infeksjon uten å ha fått senvirkninger og sammenligner med 50 av samme kjønn og alder som har bestående post-COVID-19 syndrom. Vi leter bl a etter forskjeller i biokjemiske kandidatmarkører for fatigue, proteomikk-profiler, og DNA-methyleringsmønstre.

Internasjonale forskningsprosjekter

IDEA-FAST er et EU-prosjektet med samarbeid mellom 30 sentre i 12 europeiske land. Målet for IDEA-FAST er å undersøke om ny teknologi (for eksempel pulsklokke) kan gi nyttige digitale mål som kan brukes til å vurdere effekt av behandling i andre studier.

Studien ledes lokalt av overlege p.hd. Maria Boge Lauvsnes.

Se også: IDEA-FAST prosjektside (idea-fast.eu)

Tilknyttet klinisk studie: IDEA-FAST-studien (helse-stavanger.no)

NECESSITY er et EU-prosjekt organisert som et forskningssamarbeid mellom 25 sentre i 9 europeiske land. Målet er å utvikle nye metoder for å vurdere sykdomsaktivitet, samt finne mer effektive behandlingsmetoder.

Stavanger Universitetssykehus har rollen som skandinavisk koordinator.

Lokal prosjektleder ved SUS er overlege p.hd. Katrine B. Norheim.

Se også: NECESSITY prosjektside (necessity-h2020.eu)

Tilknyttet klinisk studie: NECESSITY-studien (helse-stavanger.no)

 

SGENE er et mangeårig samarbeid mellom vår forskningsgruppe og forskningssentre i Sverige, Nederland, England, Canada, USA og en rekke andre land. Dette arbeidet ledes fra Oklahoma i USA og har medført mye ny kunnskap om den genetiske disposisjonen for primært Sjøgrens syndrom.

SiSS er et internasjonalt forskningsprosjekt som ledes fra Newcastle University, hvor 8 forskningssentre fra Storbritania, Frankrike, Sverige og Norge deltar. Bakgrunnen for prosjektet er en hypotese om at det finnes forskjellige undergrupper av primært Sjøgrens syndrom som kan skilles ved forskjellig ekspresjon av gener.

Lokal prosjektleder ved SUS er overlege p.hd. Svein Joar A. Johnsen. 

Se også: Stratified Medicine in primary Sjögrens's syndrome (foreum.org) 

Samarbeid

Det er tett regionalt samarbeid med Universitetet i Bergen gjennom Broegelmanns forskningslaboratorium (prof. Roland Jonsson og Silke Appel) og Proteomikkplattformen  (prof. Frode Berven).

Internasjonalt har vi gjennom mange år hatt prosjekter sammen med Universitetet i Uppsala (prof. Lars Rönnblom), Karolinska Institutet (prof. Marie Wahren-Herlenius og Jon Lampa), Universitetet i Göteborg (prof. Henrik Zetterberg), Erasmus universitetet i Rotterdam (prof Marjan Versnel), Universitetet i Newcastle, UK (prof. Wan-Fai Ng), Kitasato Universitet Tokyo (prof. Shunsei Hirohata), og i USA The Feinstein Institute (prof. Kevin Tracey), The Albert Einstein College of Medicine, NY (prof. Chaim Putterman), Denver University, Colorado (prof. Charles Dinarello), og Oklahoma Medical Research Foundation, Genes and Human Disease Research Program (C.J Lessard).

Publikasjoner

 

Kontaktinformasjon

Professor Roald Omdal

 

 

 

Sist oppdatert 30.01.2024