Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Stråleterapi og medisinsk fysikk

Vi har som mål å optimalisere og forbedre bruken av stråling fra medisinteknisk utstyr, for å kunne tilby bedre og mer skånsom diagnostikk og behandling. Medisinteknisk utstyr som røntgen-, CT-, PET-, SPECT- og MR-maskiner brukes ved utredning og oppfølging av sykdommer (diagnostikk), mens stråleterapimaskiner, som også defineres som medisinteknisk utstyr, brukes til behandling av kreft. 

To kvinner kledd i blått ved en strålemaskin

  • Ingvil Mjaaland, seksjonsoverlege stråleterapi 
  • Trond Aagedal, overlege  
  • Kjersti Ødegaard, overlege 
  • Line Sagerup Bjorland, overlege/PhD-stipendiat  
  • Kristin Iversen, avdelingsstråleterapeut FoU 
  • Eivind Richter Andersen, stråleterapeut 
  • Kjell Ivar Dybvik, sjeffysiker / medisinsk fysiker stråleterapi 
  • Johan Vikström, medisinsk fysiker stråleterapi 
  • David Byberg, medisinsk fysiker stråleterapi 
  • Elisabeth Urstad Aasland, medisinsk fysiker stråleterapi 
  • Kari Elisabeth Slyngstad Helland, medisinsk fysiker røntgendiagnostikk 
  • Ellen Wasbø, medisinsk fysiker nukleærmedisin 
  • Mari Helene Blihovde Hjelstuen, medisinsk fysiker stråleterapi 
  • Solveig K. Hammonds, medisinsk fysiker MR / PhD-stipendiat 

Stråleterapi

Målet med all vår forsking er å gi bedre og mer skånsom strålebehandling, og å unngå overbehandling. Forskningen foregår i tverrfaglige team bestående av leger, stråleterapeuter og medisinske fysikere. 

Forskningsprosjekter

Brystkreft

I denne studien undersøker vi muligheten for å redusere antall pasienter som skal strålebehandles når pasientene er operert for hormonfølsom brystkreft med begrenset spredning til lymfeknuter i armhulen. Det vil bli utført genanalyser på svulstvevet, som i fremtiden vil gi mulighet for enda mer persontilpasset strålebehandling.

Studien ledes fra Universitetet i Lund i Sverige, og er et nordisk samarbeidsprosjekt. Alle norske stråleterapisentre deltar med Stavanger universitetssjukehus som koordinerende forskningsansvarlig institusjon. I Norge åpnet studien for inklusjon i 2024.  

Les mer om studien her (cristin.no)

Formålet med denne studien er å finne egenskaper i svulstvevet i brystet som kan forutsi følsomhet for strålebehandling ved hjelp av kunstig intelligens (radiomikk).

I første omgang ønsker vi å se på om vi kan reprodusere (gjenta) egenskaper i svulstvevet som vi finner ved hjelp av denne teknikken i to identiske MR-undersøkelser (magnetisk resonans, magnettomografi) som tas med to dagers mellomrom. I neste omgang vil vi bruke disse resultatene, og resultater fra de senere MR-undersøkelsene som tas etter avsluttet strålebehandling, for å finne egenskaper som kan forutsi effekten av strålebehandling.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, der pasienter som ikke planlegges for operasjon kan inkluderes. Studien er åpen for inklusjon.  

Les mer om studien her (cristin.no)

I denne studien undersøker vi muligheten for å utelate strålebehandling hos utvalgte pasienter med meget lav risiko for tilbakefall, uten at risikoen for tilbakefall i det opererte brystet blir uakseptabelt høy.

Studien ledes fra Aarhus universitetssykehus i Danmark, og er et samarbeid mellom de fleste norske og danske stråleterapisentre. Stavanger universitetssjukehus er koordinerende forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Studien ble lukket for inklusjon i november 2023. Ved en planlagt gjennomgang av resultatene, etter at 200 pasienter var blitt fulgt i 2 år, fant man et noe høyere antall lokale tilbakefall enn forventet. Dersom lengre oppfølging av pasientene i denne studien og/eller data fra liknende studier gir ny kunnskap om utvalgskriterier for å utelate strålebehandling, er det en mulighet for at studien kan gjenåpnes. En slik avgjørelse vil bli tatt i den danske studieledelsen, og må godkjennes av etisk komité.

Les mer om studien her (cristin.no)

Formålet med denne studien er å undersøke om man kan korte ned strålebehandlingstiden for pasienter som har brystkreft med spredning til nærliggende (regionale) lymfeknuter fra 5 til 3 uker, uten økt risiko for bivirkninger eller tilbakefall.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, ledet fra Aarhus universitetssykehus i Danmark. Universitetssykehuset Nord-Norge er forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Studien ble lukket i juli 2021 etter inklusjon av nesten 3000 pasienter. Strålebehandling over 3 uker mot brystet eller brystveggen med nærliggende lymfeknutestasjoner er nå innført som standard i Norge. Resultater fra studien har vært presentert på internasjonale kongresser, og arbeidet med manuskript for publikasjon av resultater etter 5 års oppfølging pågår.  

Les mer om studien her (cristin.no)

I denne studien undersøkte vi muligheten for å redusere antall strålebehandlinger mot brystet etter brystbevarende operasjon fra 5 til 3 uker hos pasienter som ikke har spredning til nærliggende lymfeknuter, uten at det oppstår flere bivirkninger og uten å øke risikoen for tilbakefall.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, ledet fra Aarhus universitetssykehus i Danmark, med Stavanger universitetssjukehus som forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Etter inklusjon av over 1800 pasienter, ble studien lukket for inklusjon i 2014. Strålebehandling mot brystet etter brystbevarende operasjon over 3 uker er nå standard i Norge, og i de fleste andre land. Resultater fra studien etter lang tids oppfølging ble publisert i Journal of Clinical Oncology i 2020.

Les mer om studien her (cristin.no)

I en doseplanstudie sammen med St.Olavs hospital i Trondheim, ble dagens standard stråleteknikker (3D-CRT og VMAT) sammenlignet med såkalt non-coplanar VMAT (ncVMAT). ncVMAT skiller seg fra standard VMAT ved at det gis en ekstra strålebue.

ncVMAT ga generelt lavere dose til hjerte og lunge, og mindre dosesøl til motsatt side av kroppen, sammenlignet med standard teknikker. Studien ble publisert i Acta Oncologica i 2023.

Les mer om studien her (cristin.no)

Stavanger universitetssjukehus var det første sykehuset i Norge som tok i bruk pustestyrt strålebehandling for brystkreftpasienter i 2007. En pengegave fra Sykehuset i våre hender gjorde det mulig å kjøpe inn utstyr til denne type behandling.

Vi har i flere studier vist at stråledosen til hjertet og lungene reduseres når strålebehandlingen gis mens pasienten holder pusten i dyp innpust (deep-inspiration breath hold). Pustestyrt strålebehandling benyttes nå i hele Norge for brystkreftpasienter der hjertet ligger nær strålefeltet.

Du kan lese mer om våre studier her:

Lungekreft 

En nasjonal multisenterstudie, der målet er å undersøke om pasienter med utbredt småcellet lungekreft lever lenger når de mottar strålebehandling i tillegg til cellegift og immunterapi.

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) er koordinerende forskningsansvarlig enhet. Inklusjon av pasienter pågår, og du kan lese mer om studien her (cristin.no)

 

Lungekreft er en av de hyppigst forekommende kreftformene i Norge og i verden, og er den kreftform som tar flest liv. Standardbehandling er kirurgi, men enkelte pasienter kan ikke opereres på grunn av andre sykdommer. Pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium III-sykdom kan som oftest ikke opereres. Inntil nylig har disse pasientene fått behandling med strålebehandling og cellegift, og noen pasienter kan nå få tilleggsbehandling med durvalumab i ett år. Dessverre får mange pasienter tilbakefall. Derfor er det et betydelig behov hos denne pasientgruppen at det utvikles nye behandlingsmuligheter.

Hensikten med studien er å finne ut om behandling med pembrolizumab gitt sammen med kjemoradiasjon, fulgt av pembrolizumab og olaparib, gir bedre resultater enn den godkjente behandlingen med kjemoradiasjon fulgt av durvalumab, angående overlevelse uten sykdomsforverring og total overlevelse. 

Studien er en internasjonal multisenterstudie, med Oslo universitetssykehus som forskningsansvarlig institusjon i Norge. Inklusjon av pasienter pågår. 

Les mer om studien her (cristin.no)

Lindrende strålebehandling

PALLSOFT står for PALLiativ radiotherapy in symptomatic SOFT tissue tumors, og er en nasjonal stråleterapistudie der alle stråleterapisentre i Norge deltar. Sykehuset Telemark er koordinerende forskningsansvarlig enhet for studien. 

Bakgrunnen for studien er at det ikke er kartlagt hvilken stråledose som gir best lindrende effekt hvis man har kreftsvulst i bekkenet. I denne studien ønsker vi å undersøke om den lindrende effekten av én enkelt strålebehandling (en høyere dose gitt på en dag) er like god som den lindrende effekten av fem strålebehandlinger (en lavere dose hver dag gitt over fem dager). Dette skal måles ut fra pasientens plager og pasientens opplevde bedring etter strålebehandling. Pasienter som har svulst i bekkenet som kommer fra én av tre krefttyper (mage/tarm, gynekologisk, nyre/urinveier/prostata), kan bli med.

Vi antar å bli klare for å inkludere pasienter sent på høsten 2024. 

Les mer om studien her (cristin.no)

Medisinsk fysikk

Diagnostikk

Medisinske fysikere jobber med medisinsk avbildning (røntgen, CT, SPECT, PET og MR), og har blant sine oppgaver å optimalisere og kvalitetssikre bildekvaliteten og minimere strålebelastningen. I forbindelse med dette utføres det rutinemessig kvalitetskontroll av avbildningsapparatene, og vi har prosjekter der vi ser på dose og bildekvalitet for kliniske bilder. Ved etablering av nye lokaler er medisinsk fysiker aktivt med for å avgjøre behovet for bygningsmessig stråleskjerming.   

Prosjekter som har ført til publikasjoner  

Vi har utviklet egen programvare for å utføre analyse av bilder brukt med tanke på kvalitetskontroll. Det tas bilde av ulike objekter (vi kaller det fantomer) for å teste spesifikke egenskaper til avbildningsapparatene. Med vår egen programvare har vi muligheten til å analysere disse bildene ved å implementere etablerte metoder, og i tillegg videreutvikle, optimalisere og effektivisere disse analysene.

Du kan lese mer om prosjektet her (cristin.no)

Publisert open source programvare (github.com)

Bidrag til patent: Radiation absorbing composition. G.L. Husebye (Kari E. S. Helland)  

Publisert open source programvare for beregning av nødvendig stråleskjerming (github.com)

Aasland EU og Schubert M. HMT 2015 Nov; 5: 34-35. 

Les mer her (cristin.no)

Sist oppdatert 15.11.2024