Sykepleie- og helsevitenskap

Forskningsgruppen er tverrfaglig og utviser et stort spenn både når det gjelder teoretisk forankring og metodisk tilnærming. Forskningen går ofte på tvers av diagnoser og klinikker og kan være høyst relevant for flere områder i helsetjenesten, for eksempel pasienters og pårørendes opplevelse av tillit, usikkerhet i sykdom, mening, mestring, skyld og skam.

Det forskes også på pasientsikkerhet og større folkehelseproblemer som mental helse og konsekvenser av å leve med ulike kroniske sykdommer.

Forskningsgruppens mål er å utvikle ny, klinikknær kunnskap om:

• hvordan omsorg og konsekvenser av sykdom og behandling erfares
• hvordan helsetjenesten utvikles, organiseres og ledes
• pasienter, pårørende og helsepersonells oppfatninger av, og erfaringer med, tjenestetilbudet

Dette er for å kunne sikre helsetjenester av best mulig kvalitet og for å kunne informere klinisk praksis og beslutningstakere om beste praksis.

I tillegg er målet å stimulere til, og øke, den sykepleie- og helsefaglige forskningen.

Forskningsresultatene har relevans for klinisk praksis, helseprofesjoner og utdanninger og vil underbygge, utvikle og forbedre organisering og utøvelse av sykepleie og annen helsehjelp, for eksempel fysioterapi, ernæringsfysiologi og farmasi.

Forskningsgruppen Sykepleie- og helsevitenskap ledes av Kirsten Lode, fagsjef, professor 

Forskningsmetoder

Sykepleie- og helsevitenskap foregår i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunns- og naturvitenskap og har som hovedoppgave å knytte klinisk praksis og forskning sammen.

Prosjektene tar gjerne for seg det individuelle aspektet, noe som er utfordrende i et dynamisk og komplekst felt. Dette medfører at studiene oftest har åpne forskningsspørsmål og problemstillinger som er egnet til å utvikle dybdekunnskap.

Flere av prosjektene har en kvalitativ metodologisk tilnærming til forskningsfeltet hvor man bruker metoder som individuelle intervju og fokusgruppeintervju.

Det anvendes også kvantitative metoder (for eksempel spørreskjema, randomiserte kontrollerte studier og kvasi-eksperiment) for å undersøke problemstillinger på gruppenivå når dette er mest hensiktsmessig.

I tillegg anvendes mixed methods hvor både kvantitative og kvalitative metoder anvendes i samme prosjekt.

Gruppens medlemmer har vært ansvarlige for og deltatt i flere søknader til, og fått midler fra, Helse Vest, Norges Forskningsråd og EU. Professor Ingelin Testad leder det første EU-prosjektet hvor Stavanger universitetssjukehus er koordinerende institusjon (føye til tittel på prosjektet).

Forsknings​p​rosjekter

Studiene er knyttet til kliniske problemstillinger. Typiske forskningsprosjekter handler for eksempel om å leve med hjertesykdommer, kreft, psykiske lidelser, fedme, nyresykdommer, psykose eller demens. Brukermedvirkning og pasientsikkerhet er sentralt, samt pårørendes situasjon og helsepersonells tilnærming til det kliniske feltet.

Samarbe​​id

Flere av forskningsgruppens medlemmer deltar eller samarbeider med andre forskningsgrupper både ved SUS og Universitetet i Stavanger og bidrar gjerne med kompetanse på pasientrapporterte data (PROM) og/eller kvalitative forskningsmetoder.

Forskningsgruppen har et tett samarbeid med Universitetet i Stavanger. Gruppen har også knyttet til seg samarbeidspartnere fra Universitetet i Umeå, Aalborg Universitetshospital og Universitetet i Aalborg.

I tillegg er forskerne knyttet til forskingsgrupper og forskingsnettverk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Medlem​mer og publikasjonsliste