Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering

InterRegSim har utarbeidet en felles anbefaling for hvilke læringsutbytter som bør inngå i Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering. Hensikten med en felles anbefaling for læringsutbytter er å sikre at simuleringsbaserte læringsaktiviteter som utøves i norske helseforetak er i samsvar med beste praksis og er sammenliknbar. Det vil komme flere anbefalinger blant annet forberedelser for deltakere, intensjonsavtale og oppfølging etter fullført kurs.

Publisert 05.01.2023
Sist oppdatert 02.02.2024
illustrasjon

​Læringsutbyttene er utarbeidet i samsvar med NOKUT sitt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring; Les mer om NOKUT kvalifikasjonsrammeverk​.

Kvalifikasjonsrammeverkets struktur består av tre kategorier av læringsutbytter, samt nivåinndeling, se figur under: ​

 

model

Grunnkurset for fasilitatorer i helsefaglig simulering tilsvarer nivå 6-7 på nivåinndeling, dvs. nivå tilsvarende høyere utdanning.

Hva betyr kunnskapsbasert i denne sammenheng? 

Kunnskapsbasert innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis; Forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis samt behov hos målgruppen. Les mer om kunnskapsbasert praksis (esktern lenke)
 
Overordnet læringsutbytte for deltakerne på Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering:
Deltakerne er i stand til å planlegge og gjennomføre helsefaglig scenariobasert simulering etter kunnskapsbaserte anbefalinger.
 
Kursets varighet:
Anbefalt varighet er tre arbeidsdager eller 24 timer for selve grunnkurset (inkluderer ikke forberedelse e-læring eller oppfølging i etterkant). 
 
Vurdering:
Det gjøres en formativ vurdering av deltakere underveis i kurset. Det arrangeres ingen eksamen etter endt kurs.
 
​

Anbefalinger:

Kunnskap

  1. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om sammenhengen mellom helsefaglig simulering og pasientsikkerhet 
  2. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om de ulike fasene i helsefaglig simulering (brief, scenario, debrief) og hensikten med disse
  3. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om fasilitatorrollen og hvordan den skiller seg fra instruktørrollen
  4. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om betydningen av å etablere et trygt læringsmiljø/psykologisk trygghet
  5. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om muligheter og begrensinger med å lage scenarioer
  6. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om hvordan ulike typer spørsmål kan stimulere til gode refleksjoner 
  7. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om relevante pedagogiske perspektiver som ligger til grunn for simuleringsbasert læring
  8. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om voksnes læring
  9. Deltakerne har grunnleggende kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter og ser disse i sammenheng med pasientsikkerhet

    Ferdigheter

  10. Deltakerne kan utforme simuleringsscenarioer i anbefalt mal/verktøy
  11. Deltakere kan utforme relevante og realistiske læringsmål tilpasset kontekst og målgrupper
  12. Deltakerne kan tilrettelegge for en simulering mtp. realistiske omgivelser og rekvisitter
  13. Deltakerne kan gjennomføre systematisk brief 
  14. Deltakerne kan lede et scenario på en hensiktsmessig måte
  15. Deltakerne kan gjennomføre refleksjonsbasert debrief relatert til definerte læringsmål  
  16. Deltakerne kan stille åpne spørsmål for å stimulere til refleksjon

    Generell kompetanse

  17. Deltakerne kan planlegge og gjennomføre helsefaglig scenariobasert simulering etter kunnskapsbaserte anbefalinger 
  18. Deltakerne kan opptre profesjonelt og i henhold til de Yrkesetiske retningslinjene for helsefaglig simuleringsansvarlige. Yrkesetiske retningslinjer
  19. Deltakerne kan ta ansvar for å adressere bevarings- og forbedringsområder på en respektfull måte. 
  20. Deltakerne kan fremstå som gode rollemodeller og er i stand til å skape positivt og trygt læringsmiljø
  21. Deltakerne i fasilitatorrollen kan bruke deltakeraktive læringsmetoder for å bringe teori og praksis sammen, og dermed oppnå beste praksis. 

​​

 

Formål:

Dette dokumentet er et eksempel på oppbygging av Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering for å oppnå de anbefalte læringsutbyttene fra InterRegSim, publisert på interregsim.no, Læringsutbytter.
Hensikten med dette eksempelet er å inspirere og hjelpe dem som arrangerer Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering, med faglig innhold og relevant litteratur. Litteraturen som er listet opp i slutten av dokumentet er forslag til litteratur som legges til grunn for aktivitetene og innholdet. Det betyr ikke at alle referansene trenger å benyttes.

Eksempelet er utarbeidet av samme arbeidsgruppe som har utarbeidet læringsutbyttene for Grunnkurset for fasilitatorer i helsefaglig simulering:

- RegSim Nord: Ane Sofie Kokkvoll og Svein Arne Monsen
- RegSim Midt: Stine Gundrosen
- RegSim Sør-Øst: Liv Skinnes
- RegSim Vest: Hilde Klippen Hetland
- InterRegSim leder: Une Elisabeth Stømer
Vi jobber Kunnskapsbasert, dvs. at vi har tatt utgangspunkt i forskning, anerkjente standarder innen simuleringsbasert læring (blant annet: Healthcare Simulation Standards of Best Practice - INACSL), erfaringer fra praksis, samt behov fra målgruppene.
 

Faglig innhold:

  • Introduksjon - Skape et trygt læringsmiljø
  • Briefing
  • Scenariobygging
  • Debriefing
  • Voksnes læring
  • Ikke-tekniske ferdigheter
  • Implementering på arbeidsplassen
  • Praktisk simulering
 

Læringsaktiviteter:

Kursarrangør står selv ansvarlig for å utarbeide læringsaktiviteter for å oppnå anbefalte læringsutbytter. 
Kursprogrammet bør utarbeides i tråd med en modell for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering.
Det anbefales å bruke deltakeraktive metoder eks. praktisk trening og gruppearbeid.
Alle deltakere erfarer å fasilitere og reflektere rundt deltaker-, og observatørrollen i løpet av kurset.
Inndeling: 
 

Introduksjon – skape et trygt læringsmiljø

(bidrar til læringsutbytter 1-4, 18-21)
  • Presentere kursledere og deltakere.
  • Overordnet gjennomgang av program og avklaring av forventninger.
  • Første introduksjon til 
  • Helsefaglig simulering i et overordnet perspektiv rettet mot pasientsikkerhet og kvalitet
  • Hvordan er pasientsikkerhet og kvalitet koplet til simuleringsbaserte læringsaktiviteter?
  • Vise til forskning og Nasjonal helse – og sykehusplan, betydningen av kompetanse i ikke-tekniske ferdigheter.
  • Strukturen i helsefaglig simulering (prebrief – brief – scenario – debrief). 
  • Fasilitatorens rolle (ansvar, forberedelser, oppgaver og utfordringer).
  • Hvordan skape et trygt læringsmiljø.
  • De yrkesetiske retningslinjer for helsefaglig simuleringsansvarlige medarbeidere.
  • Presentere RegSim og InterRegSim som tilgjengelige ressurser.
 

Briefing

– (bidrar til læringsutbytter 1-4, 7-8, 11, 13, 18-21)
  • Hva er briefing? 
  • Tidsbruk på briefing i forhold til andre faser av simuleringen.
  • Hvorfor er briefing viktig? 
  • Hvordan etablere trygge rammer?
  • Hvordan kommunisere for å skape et trygt læringsmiljø?
  • Betydning av trygge rammer for læring.
  • Presentere eksempel på struktur for briefing.
  • Introduser gjerne kunnskapsbaserte verktøy eller huskelister for briefing.
  • Muligheter og begrensinger ved bruk av video.
 
 

Scenariobygging

– (bidrar til læringsutbytter 1-5, 7-12, 18-21)
  • Hva kjennetegner et godt scenario?
  • Hvem er i målgruppen og hvilken kompetanse har de?
  • Hva ønsker/trenger de å trene på? 
  • Læringsmål (SMART Spesifikke, Målbare, Attraktive (oppnåelige), Relevante, Tids angitt).
  • Hvilke ressurser og rammer gjelder? (Tid, utstyr, stab).
  • Beskrivelse for fasilitator og standardisert pasient/markør/simulator (kjøreplan).
  • Plan B, hva kan redde simuleringen når det tar en uventet retning
  • Presenter InterRegSim  Scenarioverktøy
 

Debriefing

– (bidrar til læringsutbytter 1-4, 6-9, 15-21)
  • Hva er debriefing? 
  • Hvorfor debriefe? Referere til forskning.
  • Hva kjennetegner de ulike fasene (reaksjon, beskrivelse, analyse og anvendelse) Det er flere måter å strukturere debrief på.
  • Hvordan lede samtalen strukturert gjennom disse fasene (uten at fasilitator tar for mye plass)? 
  • Hvordan inkludere alle og fordele taletid?
  • Hvorfor og hvordan bruke åpne spørsmål?
  • Hvordan lytte aktivt og bruke kommentarer og spørsmål fra deltakerne?
 

Voksnes læring

– (bidrar til læringsutbytter 1-21)
  • Relevante pedagogiske modeller som underbygger bruk av simulering som læringsaktivitet. For eksempel Kolb’s Experiential Learning Theory. 
  • Undervisnings-teknikker som stimulerer til aktivt engasjement og kritisk refleksjon 
  • Hvordan motivere voksne til læring
  • Hvordan planlegge undervisning – Didaktisk relasjonsmodell
 
 

Ikke-tekniske ferdigheter

– (bidrar til læringsutbytter 1,5,9-11, 13-15, 18, 21)
  • Presentere læringsmål med sesjonen og kort historikk for utvikling av pasientsikkerhet og ikke-tekniske ferdigheter.
  • Definer ikke-tekniske ferdigheter og se det i sammenheng med teamarbeid og pasientsikkerhet.
  • Presentere mekanismer bak uønskede hendelser i helsevesenet. 
  • Mennesker som ressurs og/eller risiko i helsetjenesten? 
  • Kombinere forståelsen av hvordan unngå uheldige hendelser med forståelsen av hvorfor ting går bra (safety I og safety II).
 
 

Praktisk simulering

– (bidrar til læringsutbytter 1-21)
  • Kursleder staben, eller andre erfarne fasilitatorer demonstrerer for deltakerne i plenum. Alternativt vise film av en simulering som eksempel.
  • Demonstrasjon bør komme tidlig i kurset, gjerne like etter introduksjonen.
  • Deltakerne får prøve seg som fasilitator for hverandre.
  • Deltakerne bidrar aktivt i tilbakemeldingen til fasilitator, på samme måte som en tilstreber at deltakere i en klinisk simulering skal være aktive i refleksjonsfasen.
  • Deltakerne får reflektere rundt deltaker-, og observatørrollen.
  • Implementering på arbeidsplassen – (bidrar til læringsutbytter 1-21)
  • Hvorfor sikre støtte og involvering fra ledere?
  • Avsatt tid til simulering.
  • Hvilke fasilitatornettverk finnes lokalt?
  • Hvordan motivere kollegaer? (Se også under voksnes læring).
  • Hvordan opprettholde eget engasjement og motivasjon?
  • Hvor skal en henvende seg hvis det blir behov for hjelp og støtte til simulering på sin avdeling? Evt. gjøre konkret avtale om oppfølging fra seniorfasilitator/fasilitatorveileder eller mentor.
  • Informere om nettside hvor en kan få tilgang til scenarioer, verktøy, maler etc. www.Interregsim.no ​
  • Informere om dato for første fasilitatorsamling i lokalt nettverk.​

​​
​

Grunnkurs for fasilitatorer i helsefaglig simulering

 
Bakgrunn for å anbefale at det inngås intensjonsavtale
Formålet med en intensjonsavtale mellom deltaker og leder er å bidra til felles forståelse for gjensidig forpliktelse. Intensjonsavtalen er ment som støtte i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere simuleringsbaserte læringsaktiviteter (SBLA) på egen arbeidsplass. 
 
Å delta på grunnkurs for fasilitatorer i SBLA er forpliktende. Det forventes at det foreligger en plan for bruk av deltakerens fasilitatorkompetanse etter fullført kurs.
Aktuelle deltaker må være motivert og egnet til å lede slik trening. Leder må være villig til å gi deltaker tid til å gjennomføre grunnkurset og tid til planlegging og gjennomføring av påfølgende simuleringsaktiviteter.
 
Hvem er egnet til å bli fasilitator?
Egnethet blir i tillegg til erfaring og kunnskap, en subjektiv vurdering av den enkelte (1). Anbefalte egenskaper hos deltaker: 
 
  • Har evne til å motivere andre.
  • Tar initiativ og viser engasjement.
  • Har evne til å lytte.
  • Er god til å samarbeide. 
  • Er strukturert og løsningsorientert.
  • Har god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
  • Har troverdighet i fagmiljøet. 
 
Det ansees som svært viktig at kandidatene ønsker å bidra til en lærende kultur i avdelingen. Les mer om Yrkesetiske retningslinjer (PDF).​
 
 

Hva innebærer kurset?

 
Forberedelse 
Deltaker på grunnkurset gjennomfører et forberedelseskurs (e-læring) før oppmøte på selve kursdagen.(2) (Kommende leveranse fra InterRegSim) 
 
Kursgjennomføring 
Anbefalt varighet på grunnkurset er tre arbeidsdager eller 24 timer, krever fysisk oppmøte. Det er utarbeidet felles anbefaling for Læringsutbytter for grunnkurset.
 
Oppfølging etter kurs
Kursarrangør inviterer nyutdannede fasilitatorer til samtale eller samling noen uker etter gjennomgått kurs. Det anbefales at nyutdannet fasilitator deltar på dette. Hensikten med oppfølgingen er å utveksle erfaringer samt å få veiledning til å gjennomføre SBLA ved egen arbeidsplass. 
 
Kompetanseutvikling
For å opprettholde og videreutvikle fasilitatorkompetanse anbefales det at fasilitator deltar i lokalt faglig nettverk der dette finnes og på fordypningskurs i SBLA der dette tilbys. (3-5).
 

Tips for å lykkes med SBLA på arbeidsplassen

  • En felles plan mellom ledere og fasilitator for gjennomføring av SBLA skaper gjensidig forpliktelse og eierskap. 
  • Planlegg dato og tidspunkt for SBLA ved hjelp av turnus/bemanningssystemer. Sett av tilstrekkelig tid til planlegging.
  • Tilstreb å ha fasilitatorer fra ulike profesjoner som samarbeider om å utvikle, planlegge, kvalitetssikre og gjennomføre SBLA. 
  • Tilstreb å ha flere fasilitatorer ved samme avdeling. (3) Det gir større gjennomføringsevne, mulighet for videreutvikling og oppfølging av deres fasilitatorkompetanse. Det kreves mengdetrening for å bli en god fasilitator for SBLA  (4, 5). 
  • Leder og fasilitator tar ansvar for å fremsnakke SBLA og legge til rette for en lærende avdelingskultur. 
  • Det anbefales at fasilitator blir tildelt Kompetanseplan for fasilitator i helsefaglig simulering.
​
​Referanser 
  1. Hallmark B, Brown M, Peterson DT, Fey M, Decker S, Wells-Beede E, et al. Healthcare simulation standards of best practiceTM professional development. Clinical Simulation in Nursing. 2021;58:5-8.
  2. Rutherford-Hemming T, Lioce L, Breymier T. Guidelines and Essential Elements for Prebriefing. Simul Healthc. 2019;14(6):409-14.
  3. Bredmose PP, Roislien J, Ostergaard D, Sollid S. National Implementation of In Situ Simulation-Based Training in Helicopter Emergency Medical Services: A Multicenter Study. Air Med J. 2021;40(4):205-10.
  4. Peterson DT, Watts PI, Epps CA, White ML. Simulation Faculty Development: A Tiered Approach. Simul Healthc. 2017;12(4):254-9.
  5. Steinert Y. Faculty development: From rubies to oak. Med Teach. 2020;42(4):429-35.