Forskning
InterRegSim ønsker å skape en plattform for simuleringsbasert forskning-, og kvalitetsforbedringsprosjekter. Her kan forskere og andre som er involvert i relevante prosjekter dele informasjon og resultater fra tidligere, pågående og kommende prosjekter. Dette er også en plattform der man kan invitere forskere og andre som jobber med kvalitetsforbedring om å delta i prosjekt, eller komme med erfaringer.
Dersom du ønsker å dele egne prosjekt, eller trenger hjelp til å invitere til samarbeid, ta gjerne kontakt med InterRegSim ved interregsim@ihelse.net
Prosjekter
Helse Nord finansiert forskningsprosjekt.
Dette prosjektet omhandler nyutdannede legers ikke-tekniske ferdigheter.
Flere studier har vist at leger må mestre ikke-tekniske ferdigheter.Utilstrekkelig bruk av ikke-tekniske ferdigheter er en medvirkende årsak i mer enn 70% av uheldige hendelser i sykehus. Ikke-tekniske ferdigheter kan defineres som en kombinasjon av kognitive og sosiale ferdigheter, som for eksempel situasjonsbevissthet, beslutningstaking, jobbe i team, ledelse og kommunikasjon. Det er mulig å forbedre ikke-tekniske ferdigheter ved trening. Dette gjøres spesielt ved simulering. Dette er trening som bør starte under studiet og fortsette i hele arbeidslivet. For å evaluere effekten av treningen og gi konstruktive tilbakemeldinger er det nødvendig å ha et verktøy for å vurdere disse ferdighetene.
Første mål i dette prosjektet var å lage et anvendelig verktøy for å måle medisinstudenters ikke-tekniske ferdigheter. Gullstandard ble satt som de ferdighetene nyutdannede leger bør ha når de starter som LIS1 i kommunen. For å avklare hvilke ferdigheter som var nødvendig ble det gjennomført fokusgruppeintervju med de som jobber med, og behandles av, nyutdannede leger: sykepleiere i akuttmottak og på legevakt, ambulansepersonell, erfarne fastleger og brukerutvalget ved Finnmarkssykehuset. Basert på disse intervjuene og eksisterende verktøy ble verktøyet NorMS-NTS laget. Dette ble publisert i Medical Teacher i november 2022.
Verktøyet har blitt validert for medisinstudenter, og artikkel om det planlegges publisert våren 2023.
Vi planlegger også å validere verktøyet for bruk for LIS1 på sykehus.
Prosjektet søker nå deltagere til å vurdere medisinstudenters ikke-tekniske ferdigheter med verktøyet. Vi har videoopptak av teamtreninger med medisinstudenter og sykepleierstudenter. Disse er fra ulike studiesteder, har samme læringsmål, men ulike læringsaktiviteter. Dette er planlagt gjennomført i løpet av våren 2023.
Kunne du tenke deg å delta? Ta kontakt!
Stipendiat:
Katrine Prydz, spesialist i allmennmedisin, fastlege Hammerfest kommune, stipendiat Finnmarkssykehuset.
Tlf: 97715764 E-post: katrine.prydz@uit.no
Prosjektleder:
Torben Wisborg, spesialist i anestesiologi, professor, overlege ved Akuttavdelingen, Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, Oslo universitetssykehus.
E-post: torben.wisborg@finnmarkssykehuset.no
Prosjektleder og nøkkel-samarbeidspartnere
Siren Rettedal MD PhD Prof, Hans Jørgen Guthe MD PhD, Joyce van der Weide MD, Fabian Bergqvist MD, Hege Ersdal MD PhD Prof, Helge Myklebust, Kjersti Engan PhD Prof, Elsa Søyland, Une Stømer PhD, Sigrun Qvindesland. Kari Holta, Ingebjørg Fagerli
Affiliasjoner
Stavanger universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger,Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Førde sjukehus, Laerdal Medical, Safer simuleringssenter, InterRegSim, RegSim, Sykehuset Østfold, Bodø Sykehus
Abstrakt
Bakgrunn: 3-4% av nyfødte i høy-ressurs setting trenger pustehjelp etter fødsel, og ifølge retningslinjer skal overtrykksventilasjon (PPV) startes innen 60 sekunder. Forsinkelse i oppstart av ventilasjon, langvarig lav hjertefrekvens og lav oksygenmetning er assosiert med økt risiko for død eller sykelighet. Nyfødt-resuscitering er teknisk krevende, og det er stor variasjon i praksis. Selv i høyressurs-setting som ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) følges retningslinjer kun i 1 av 3 tilfeller. Dokumentasjon er ofte mangelfull eller fraværende, og det lagres ingen objektive signaldata fra resusciteringer. Hver enkelt helsearbeider eksponeres for et begrenset antall resusciteringer, og med fallende fødselstall forsterkes behovet for å lære av reelle hendelser. Refleksiv læring gjennom klinisk debriefing ved bruk av objektive data samt målrettet simuleringsbasert trening basert på knowledge-do gaps identifisert fra reelle hendelser har potensiale til å forbedre nyfødt-resuscitering, og gjøre enhver resuscitering til en læringsmulighet.
Rasjonale og Innovasjon
Vi vil etablere et nasjonalt Safer Births nettverk for kontinuerlig kvalitetsforbedring innen nyfødtresuscitering. Det er i samarbeid med Laerdal Medical utviklet et utviklet et system for å systematisk ekstrahere, lagre og sammenstille informasjon fra nyfødt-resuscitering; nøyaktig tidspunkt for fødsel og avnavling, video av resusciteringsbordet med barnet og ansattes hender, signaldata som barnets hjertefrekvens og ventilasjonsdata – alt synkronisert i en tidslinje. Det vil implementeres et pedagogisk verktøy for data-drevet klinisk debrief, benchmarking og trending som ledd i kvalitetsforbedring.
Studie design
Pre-post observasjons studie.
Populasjon
Helsearbeidere som utfører nyfødt-resuscitering og nyfødte født på Stavanger universitetssjukehus, Haukeland universitetssjukehus, samt Haugesund og Førde sjukehus.
Intervensjon
Data fra nyfødt resusciteringer der foreldre har samtykket til deltagelse forut for fødsel, vil automatisert lastes opp i forskningsserver. Helsearbeidere vil få tilbud om og gi samtykke til deltagelse i data-drevet klinisk debriefing etter enhver nyfødtresuscitering. Strategi for regelmessighet og praktisk gjennomføring av klinisk debriefing utarbeides ved hvert sykehus i samråd med ledelse ved Kvinne- (KK) og Barneklinikkene (BUK). Opplæring av fasilitatorer i data-drevet klinisk debrief av reelle nyfødt resusciteringer vil utvikles og gjennomføres på Safer simuleringssenter. Målet er at data-drevet klinisk debriefing skal gjennomføres etter minimum 50% av resusciteringer hos nyfødte som ikke puster spontant etter fødsel.
Hoved utfall
1. Tid fra fødsel til start PPV før/etter implementering av Safer Births Data-Driven Debrief 2. Aksept og gjennomføring av Safer Births Data-Driven Debrief
Sekundær utfall: 1. Forekomst av ulike resusciterings aktiviteter.
2. Dokumentasjon av nyfødt resuscitering.
3. Andel der man følger nyfødt resusciterings retningslinjer (andel av ikke-pustende nyfødte som får evaluert HR og initiert PPV innen 60 sekunder fra fødsel).
4. Kvalitet på ventilasjon og andre resusciterings tiltak samt utfall (varighet av kontinuerlig PPV, hyppighet og varighet av suging fra luftveioverflytning til nyfødtintensivavdeling, perinatal død).
Varighet av studien: Treårsperiode, 2023-25.
Sist oppdatert 05.02.2024