Forskningsprosjekter

Stayer-studien


 

Stayer studien: Endringer i kognitiv fungering etter russtopp
Egon Hagen, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2012 - 2016
Deltakende helseregion: HV HSØ

Prosjektsammendrag
Studien inngår som en del av en prospektiv forløpsstudie i regi av Regional Senter for Rusmiddelforskning i Helse Vest. Tidsrammen for datainnsamlingen for dette prosjektet er satt til ett år. Kronisk rusmisbruk er assosiert med svekkede kognitive funksjoner. Dette antas å påvirke behandlingsutfall - enten direkte, eller som en medierende eller modulerende faktor. Mange behandlingsformer for rusmiddelavhengige er kognitivt krevende med implisitte krav til innlæring, konsentrasjon og evne til langsiktige konsekvensvurderinger. Vi ønsker å undersøke et bredt spekter av eksekutive funksjoner 1) ved behandlingsoppstart, 2) under ulike faser av behandlingen og 3) i perioder med samfunnsintegrasjon/stabilisering av rusfri livssituasjon etter avsluttet behandling. Målsettingen er å få en bedre timing mellom terapeutiske forventninger og pasienters kognitive status - for på den måten å redusere frafall i ulike behandlingsfaser. Den longitudinelle delen vil særlig fokusere på hva som kjennetegner den kognitive statusen til pasienter som klarer å leve rusfritt.

Hovedmål

Avdekke longitudinelle endringer av eksekutive funksjoner hos pasienter med rusmiddelavhengighet; i starten av behandlingen, under behandling og på ulike stadier av samfunnsintegrasjon, med fokus på graden og mønstre av kognitiv restitusjon. Dette kan bidra med informasjon som kan nyttiggjøres i.f.t. design og timing av behandlingsinitiativer for denne pasientgruppen.

Betydning for behandling

Prosjektet vil gi ny informasjon om langtidsforløp av kognitiv restitusjon og hvordan kognitive faktorer evt. kan ha modulerende effekter på behandlingsutfall. Mange av de tidligere omfattende RCT studiene har ekskludert personer med komorbide tilstander, bruk av flere stoffer samtidig osv. Konsekvensen kan være at man utvikler kunnskap og erfaringer knyttet til en populasjon som er et artefakt, og som ikke reflekterer den reelle heterogenitet i pasientpopulasjonen. Dette ønsker vi å unngå ved å inkludere pasienter med ulik misbruksanamnese og sammensatte sykdomsbilder, samtidig som vi ønsker å følge pasienter også dersom de faller ut av behandlingen.

 


Stayer-studien: Using SMS – monitoring and psychosocial factors to retain participants in long-term research on addiction
Thomas Solgård Svendsen, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Stayer-studien: Motivasjon og atferdsendring
Janne Årstad, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2013 - 2022
Deltakende helseregion: HV

Hvordan forstå og tilrettelegge for individuelle endringsprosesser i behandling av personer med en rusmiddelavhengighet? ​

Formålet med studien er å øke kunnskapen om individuelle endringsprosesser hos personer med en rusmiddelavhengighet. Vi vil undersøke hvordan variasjoner i endringsprosesser ved oppstart av behandling blir tematisert og hvilke konsekvenser det gir for videre behandlingstiltak. I behandling har endring hovedsakelig blitt forstått som endring i atferd, hvor bevisste prosesser som forpliktelse, beslutning og planlegging av endring vektlegges. Betydningen av planlagte endringer utfordres av forskning på røykeslutt. Videre har forskningen i stor grad fokusert på endringsprosesser som skjer i en behandlingskontekst eller som et resultat av en spesifikk behandlingsmetode. For å bedre tilpasse behandling til individuelle behov, samt forbedre behandlingsutfall, har det vært en økende interesse for å utforske pasienters årsaker til å søke behandling. Erkjennelse av problem fremheves som et av de viktigste funnene. Derimot er denne forskningen metodisk mangelfull med en hovedvekt av kvantitative studier. Kvalitative studier etterspørres. I denne studien vil vi utforske pasienters opplevelser av endringer som skjer i forkant av behandling, uavhengig av om endring relateres til behandling eller endring i atferd. Videre vil vi undersøke hvordan variasjonene i pasienters forståelse av egen endringsprosess blir tematisert ved behandlingsoppstart, og hvilke konsekvenser dette får for videre behandlingstiltak. Tematikken vil bli utforsket både fra et pasient –og et behandler perspektiv gjennom fokusgruppe intervju og individuelle dybde intervju.

How to understand and facilitate for individual processes of change in treatment of people with a substance use disorder?

 

Janne Årstad, Helse Stavanger HF

Project period: 2015 – 2021

Participating health region: HV

 The purpose of this study is to increase our knowledge about individual processes of change among persons with a substance use disorder. We will explore how variations in change processes are recognized at treatment entry and, and which implications it gives for treatment interventions. In treatment, focus has almost entirely been on motivation to change behaviour, and conscious processes as commitment, decision and planning of change are emphasized. The importance of planned changes is challenged by research on smoking cessation. Furthermore, focus in research has mainly been in change processes occurring in a treatment setting or when receiving a specific treatment.

In order to better adapt treatment to individual needs and improve retention and outcome in treatment, there has been a growing interest in patient's reasons to enter treatment. Strongest support is found for recognition of problem. However, the research is methodologically weak with an emphasis on quantitative designs. Qualitative studies are requested. In this study we will explore patient's experiences of wanting change prior to treatment, regardless of change being related to treatment or change in behaviour. Furthermore, we will explore how variations in patients understanding of their change process are recognized at treatment entry, and it's implication for further treatment. These issues will be explored through both a patient –and clinician perspective.


Stayer-studien: anerkjennelse, avhengighet og recovery
Inger Eide Robertson, Privat ideell institusjon
Prosjektperiode: 2013 - 2017
Deltakende helseregion: HV

Stayer-studien: døgnrytme, tidsopplevelse og dagliglivsorganisering
Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2012 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Alkohol-studien:


Alkoholidentifikasjon og intervensjon i somatisk spesialisthelsetjeneste
Ole Næss, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2021
Deltakende helseregion: HV HSØ

Alkoholidentifikasjon og intervensjon i somatisk spesialisthelsetjeneste

Formålet med studien er å utvikle kunnskap om måter somatisk spesialisthelsetjeneste benytter pasienterfaring og kunnskapsbasert praksis som grunnlag for kvalitet- og utviklingsarbeid. Det er solid dokumentasjon som viser sammenhenger mellom (skadelig) alkoholbruk og en rekke somatiske helseproblemer. Europeiske helsetjenester er bare i kontakt med ca. 20 % av befolkningen hvor alkoholbruken er av et slikt omfang at den fører til uhelse og tidlig død. Norske helsemyndigheter har pekt på den ordinære helsetjenesten (somatisk spesialisthelsetjeneste og fastlegen) som en naturlig arena hvor alkohol settes i sammenheng med somatisk sykdom og uhelse. Spørsmålet er hvordan. Forskningen peker på to mulige strategier. 1. Screening av alle pasienter som kommer i kontakt med helsetjenesten med påfølgende alkoholintervensjon ved positivt utfall (anbefalt strategi/evidensbasert).  2. Intervensjon basert på kliniske tegn på samvariasjon mellom somatisk uhelse og alkoholbruk. Det reises nå alvorlig tvil om hvorvidt alternativ 1 er den riktige strategien. Studier viser at strategien har mindre effekt (reduksjon av alkoholforbruket, virker først og fremst på middelaldrende hvite menn og reduksjonen har kort varighet) enn først antatt og den er dyr og vanskelig å implementere. Dette prosjektet tar utgangspunkt i diskrepansen mellom anbefalt strategi og klinisk praksis og spør hvordan somatisk spesialisthelsetjeneste (og fastleger) håndterer tjenesteutvikling innenfor et fagområde som spriker i flere retninger. For å forstå hvilke drivkrefter som gjør seg gjeldene i tjenesteutvikling innenfor et fagområde i en kontekst av ulike synspunkter vil vi ta utgangspunkt i klinisk praksis, forsking og pasienterfaringer. Studien har kvalitativt design. Sammenhengen mellom drivkrefter vil bli målt ved hjelp av fokusgruppeintervju (tjenesteutviklere), deltakende observasjon (forskning og tjenesteutviklingsarenaer) og individuelle intervju (pasienter).

This study aims to develop knowledge about how general hospitals make use of patient experience and evidence-based practice as a basis tool of quality and development work. There is strong evidence showing correlations between (harmful) alcohol use and a variety of somatic health problems. European healthcare is only in contact with approximately 20% of the population where alcohol use is of such magnitude that it leads to poor health and premature death. Norwegian health authorities have pointed to the mainstream health care (general hospitals and GP) as a natural arena where alcohol should be seen in correlation with physical illness and poor health. The question is how. The research indicates two possible strategies. 1. Screening of all patients admitted in the health care system and brief alcohol intervention where positive outcome occur (recommended and evident strategy). 2. Intervention based on clinical signs of correlation between physical health problems and alcohol use. It is now raised seriously doubt whether option 1 is the right strategy. Studies show that the strategy has less effect (reduction of alcohol consumption, works primarily on middle-aged white men and the reduction is of short duration) than first thought, and furthermore it is expensive and difficult to implement. This project is based on the discrepancy between the recommended strategy and clinical practice and asks how general hospitals (and GPs) handle service development within a subject that diverges in several directions. To understand the forces that prevail in service development within a subject area in a context of different viewpoints we this projects starting point will be to examine clinical practice, research and patient experiences. The study has a qualitative design. The relationship between driving forces will be measured by means of focus group interviews (service developers), participant observation (research and service development arenas) and individual interviews (patients).

Alkoholintervensjon på somatiske avdelinger - pasientaksept
Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2017
Deltakende helseregion: HV

Tverrfaglig alkoholintervensjon
Kristian Oppedal, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2012 - 2016
Deltakende helseregion: HV
 
Adressing alcohol in general practice
Torgeir Gilje Lid, Helse Stavanger HF/UiB
Prosjektperiode: 2010-2016
Deltakende helseregion: HV

Arenaer og metoder for identifikasjon og intervensjon overfor personer med skjult alkohol-problematikk
Torgeir Gilje Lid, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2016 - 2020
Deltakende helseregion: HV

 
 

Tjenesteutvikling

​​


Bruker- og personalmedvirkning i tjenesteutvikling
Tone Larsen, Helse Førde HF
Prosjektperiode: 2008 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Co-produksjon; et samarbeid for organisasjonsutvikling og innovasjon​

Formålet med forskningsprosjektet har vært å tilrettelegge for et tjenesteutviklingssamarbeid mellom pasienter, personell og ledelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det har også vært et mål å utvikle en metode som muliggjør et likeverdig tjenesteutviklingssamarbeid.

Bakgrunn: Behovet for økt brukermedvirkning har vært forankret i nasjonale handlingsplaner siden 1988. I 2006-2008 oppfordret nasjonale opptrappingsplaner til økt brukermedvirkning, og henstilte til behovet for brukermedvirkningsmetoder.

Dette forskningsprosjektet siktet på økt brukermedvirkning på systemnivå i tjenestene. Med en forankring i egen personell- og brukererfaring ønsket initiativtakende forsker å bidra til brobygging mellom pasienter, personell og ledelse gjennom aksjonsforskning. De tre partene gikk inn i roller som medforskere i et samarbeid med forsker. Ved hjelp av opplæring og veiledning ledet medforskerne intervju- og dialogseminar, de reflekterte over funn og initierte endringer. I tillegg til økt pasientmedvirkning, resulterte forskingssamarbeidet i utstyrsoppgradering og nye tjenester som brukerstyrt plass, co-produserte undervisningstilbud og Co-produksjonsmetoden. Co-produksjon er definert som et komplementært og likeverdig samarbeid mellom pasienter/brukere/borgere og det offentlige, med mål om samskaping og samlevering av tjenester.

Co-produksjonsmetoden er en organisasjonsutviklingsmetode som muliggjør dette samarbeidet. Videre ble Tilrettelegging og Undervisningstemaet opprettet da medforskere og forsker så potensiale for innovasjon, co-produksjon og forskning. TUTeamet besto av tilretteleggere med pasient, personell, ledelse og forskningserfaring. I et samarbeid mellom Helse Førde, NAV og TUTeamet ble Co-produksjonsmetoden utprøvd i en oppfølgingstudie.


 

Medikamentfri behandling av tunge rusavhengige i spesialisthelsetenesta.

Hallbjørg Hage, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV
 
Formålet med denne studien er å undersøkje om behandling ved Floenkollektivet aukar sannsyn for at elevane oppnår betring i livskvalitet, og kor mange som blir rusfri.  Prosjektet søkjer å finne svar på kven Floenelevane er, og å undersøke ulike terapeutiske verkemiddel og faktorar elevane  vurderer har innverka på deira rusmestring  slik den står fram i dag. Prosjektet har som ambisjon å få fram ulike variablar som kan predikere utfall, og gje ny kunnskap i høve til faktorar som verkar inn på rusmestring over tid.

Bakgrunn: Innanfor rusbehandling er det fortsatt stor variasjon i kvalitet og resultat av ulike behandlingstilbod. Det er stort behov for systematisk kartlegging over tid, på pasientar med rusproblem. Floenkollektivet har 30 års erfaring med medikamentfri, relasjonsbasert langtidsbehandling av tunge rusavhengige, og vil såleis kunne gje utfyllande og alternativ informasjon om ei gruppe pasientar som det no blir forska mykje på i høve til substitusjonsbehandling og overdoseproblematikk.

I dette prosjektet vil vi kartlegge alle elevar som har vore i døgnbehandling ved Floenkollektivet sidan institusjonen vart overført til Helse Bergen HF i forbindelse med innføring av pasientrettigheit for rusmisbrukarar i 2004 og fram til 31.12.2014.

Prosjektdesignet er en retrospekt  studie.  Data blir innhenta ved bruk av eit strukturert spørsmålsskjema som inneheld spørsmål kring; Sosiale forhold , Rusmiddel kartlegging, Bustadssituasjon, Arbeidssituasjon og utdanningsnivå, somatisk og psykisk helse, Livskvalitetsindikatorar, kontakt med hjelpeapparatet, behandlingshistorikk ved Floen kollektivet, Rus- og belastningshistorikk samt behandlingsevaluering og rusmestringsvariablar.​


 

E-meistring
Linn-Heidi Lunde, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2017
Deltakende helseregion: HV


Veiledet selvhjelp via internett ved legemiddelavhengighet. En pilotstudie

Prosjektleder: Linn-Heidi Lunde, Avdeling for rusmedisin/Institutt for klinisk psykologi

Bakgrunn

Vi ønsker å teste om veiledet selvhjelp via internett for legemiddelavhengighet er gjennomførbart for selvhenviste pasienter, og om prosjektet egner seg for en større studie. Forskningsspørsmålene er: Hvilke faktorer bidrar/ bidrar ikke til gjennomførbarhet av behandling? Hvordan opplever deltakerne veiledet internettbehandling?

 Forskningsobjekter/utvalg

Inklusjonskriterier: Selvhenviste personer, 20 år og eldre, med daglig bruk av vanedannende legemidler mot angst, smerter og/eller søvnproblemer i minimum 3 måneder. Tilgang til PC med internettilkopling. Samarbeid med fastlege nødvendig.

Eksklusjonskriterier: a) alvorlige alkoholproblemer /illegal rusmiddelbruk, omfattende lese- og skrivevansker b) alvorlige psykiske lidelser c) kognitiv svikt/demens.

Rekruttering: 8-12 deltakere via avisannonse.​


 

Metode

Design: Pre-post design. Datainnsamling: Målinger før behandlingsstart, ukentlig underveis i behandlingsforløpet og etter avsluttet behandling.  Kvalitative intervju avslutningsvis.

 

Intervensjon

En kombinasjon av kognitiv atferdsterapi der mindfulnessøvelser inngår, samt systematisk gradvis nedtrapping av legemiddelet. Skriftlig nedtrappingsplan settes opp i samarbeid med fastlege. Behandlingen som går over 8-16 uker retter seg både mot selve legemiddelavhengigheten og det underliggende symptombildet (søvnproblemer, smerter og angst). Manualen består av 8 moduler på mellom 5 og 16 sider med tekst, illustrasjoner og lydfiler. Modulene blir lagt inn på nettplattformen SurveyXact som deltakerne får tilgang til via et personlig passord. Nettplattformen inkluderer selvhjelpsmateriell, selvrapporteringsskjema, øvelser og hjemmeoppgaver.

Terapeutkontakt/veiledning er sekundært til selvhjelpsprogrammet. Ukentlig psykologkontakt per telefon (begrenset til 10 minutter).

 

Gjennomføringsplan

Samarbeid mellom Det psykologiske fakultet og Avdeling for rusmedisin, godkjent av REK.

Tidsplan: Oppstart datainnsamling er februar 2016, fullføres i løpet av 2016.

 


 
Lokal tjenesteutvikling i Norden
Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2014 - 2017
Deltakende helseregion: HV
 
Drop-out i behandlingssystemet
Anne-Lill Mjølhus Njå, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: H
Drop-out i behandlingssystemet​

Bevegelsesmønster i hele behandlingsforløp hos rusavhengige pasienter i rusbehandling.

 Formålet med denne studien er å undersøke i hvilken grad behandlingsforberedende tiltak i forkant av institusjonsbehandling kan ses i sammenheng med fullførelse av behandling i institusjon. Videre er formålet å se om tilbud i tidligere tiltak og fullførelse av behandling kan henge sammen med at pasienter med høy risiko for drop-out dropper ut allerede i de tidlige tiltakene, en slags silings-mekanisme.

Tidligere forskning har utelukkende sett på forekomst, årsaker til og konsekvenser av drop-out innenfor enkelt-behandlingstiltak. Moderne rusbehandling innebærer imidlertid ofte tiltak fra flere behandlingsinstanser i et lengre forløp.

Ved å gjøre en kvantitativ studie av alle innlagte pasienter i 2014 ved henholdsvis Veksthuset og Gauselskogen vil pasientenes behandlingsforløp, tiltak i forkant av behandling, drop-out og fullførelse av behandling kartlegges.

En av de mest konsistente faktorene relatert til vellykket behandling er gjennomføring av behandling. Behandlingsgjennomføring er assosiert med avholdenhet, lavere kriminalitet, færre tilbakefall og høyere grad av sysselsetting. På den andre siden, ikke gjennomført behandling, drop-out, er vanlig. Nyere internasjonale studier på temaet viser at drop-out tallene varierer fra omtrent 20% til nesten 70%. Tilsvarende tall har vi ikke hverken fra Norge generelt eller fra eget helseforetak, så vi vet ikke om overstående er representativt for oss. Men at drop-out tallene er høye, det er vi ikke i tvil om. Foreløpige resultater fra denne studien viser at omtrent 57% dropper ut av behandling.

LAR

Mental health and substance use in opioid users
Arild Opheim, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2014 - 2016
Deltakende helseregion: HV HSØ
Naltrekson eller buprenorphin-nalokson mot tilbakefall av opioidmisbruk etter utskriving fra institusjon

 

Optimal Prevention of Overdose Deaths and Opioid Relaps Following Discharge: A Multi-Center RCT.

Studien gjennomføres ved følgende sykehus: Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og Sykehuset i Vestfold.​​

Langtidsvirkende naltrekson (opioidantagonist) i injeksjonsform kan bidra til å redusere antall overdoser og gi redusert tilbakefallsrate hos opioidavhengige. Medikamentet utprøves for første gang i en multisenterstudie i (Vest) Europa, og dersom utfallet av studien er positivt, vil legemiddelassistert avholdenhet kunne vurderes som et behandlingsalternativ for opioidavhengige i Norge.

 

Langtidsvirkende naltrekson hindrer heroin og andre opioider tilgang til reseptorene i hjernen slik at mulighetene for ruseffekt og overdose blokkeres. Dette er viktig for pasienter med høy overdoserisiko, som pasienter nylig utskrevet fra avgiftning, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller fengsel. Langtidsvirkende naltrekson har fire ukers virketid og vil derfor beskytte mot rus og overdose på opioider selv om deltakeren skulle gå på en «sprekk».

 

Hva går studien ut på?

I studien blir voksne opioidavhengige fordelt tilfeldig til å påbegynne enten langtidsvirkende naltrekson eller buprenorphin-nalokson, Suboxone, i 12 uker etter utskriving fra kontrollert miljø i rusbehandling eller kriminalomsorgen. Suboxone er det anbefalte førstevalget i LAR i dag. Etter 12 uker kan deltakerne fritt velge hvilket medikament de ønsker i de påfølgende 36 ukene. Deltakerne følges opp med ukentlige urinprøver og månedlige intervju. Studien varer totalt 48 uker.

 

Fremdrift i prosjektet

Inklusjon av pasienter ble avsluttet i juni 2015 og totalt 166 pasienter er inkludert. Alle pasienter vil ha fullført første del av studien i september (12 ukers randomisert periode) og i løpet av mars 2016 vil siste pasient ha fullført hele studien. Dataene fra studiens første del vil være klare i løpet av januar/februar 2016.

 


Prosjekt X: Pasienter i LAR med LAR X status
Marianne Fjæreide, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2014 - 2017
Deltakende helseregion: HV
 
Endringer over tid hos pasienter i LAR
Siv-Elin Leirvåg Carlsen, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2019
Deltakende helseregion: HV
 
Quality of life, abstinence motivation and treatment satisfaction
Zhanna Gaulen, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2019
Deltakende helseregion: HV HSØ

Primary objectives with this quantitative study are to describe and explore quality of life, treatment satisfaction, and abstinence motivation in both an RCT of extended-release naltrexone vs daily buprenorphine in long-term data (48 weeks). Secondary objective is to increase focus on research on opioid users' perspectives and opinions as research outcomes.

Background: Recovery from opioid addiction is a long-term achievement characterized by multiple treatment attempts over 5+ years.  As an alternative to the treatment with opioid agonists like methadone or buprenorphine or attempting medication-free psychosocial treatment in self-help groups or residential treatment, the third option has become available: supporting abstinence with 4-week formulations of the opioid-blocking medication naltrexone. While promising in supporting abstinence from opioids (heroin, methadone or others), there is considerable interest among both users and clinicians in how users experience the treatment. Partly this is due to the popular perception of the body's opioid signaling: Should not long-term opioid blockade negatively affect the body's natural mechanisms for relieving physical - and emotional pain and for experiencing reward, thereby reducing quality of life? Opioid users are known to have strong opinions about their treatment options, and many abandon treatments they are unsatisfied with. Thus there should be an interrelationship between quality of life and satisfaction with naltrexone treatment.

This project has elected to focus on the users' concerns directly by addressing questions on the relationship between naltrexone and life satisfaction. By focusing on users' feedback, we wish to increase awareness about the importance of including the users' perspective in research. 


 

Fysisk trening og kognitiv fungering blant LAR-pasienter
Sylvia Alpers, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2018
Deltakende helseregion: HV

Forståelse av komplekse traumer og opioidavhengighet som voksen
Marianne Fjæreide, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Polyvinylpyrrolidone deposition disease - pathology contributes to understand disease and death in injecting opioid drug users
Heidi Grønseth, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2019
Deltakende helseregion: HV HSØ
 
Søvnvansker blant LAR-pasienter
Berit Synnøve Stakland, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

 

Rus og helse

Rus, psykisk helse og trivsel i videregående skole
Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2014 - 2017
Deltakende helseregion: HV

Eldre og rusmiddelbruk
​Linn-Heidi Lunde, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Rus og folkehelse
Jens Christoffer Skogen, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2009 - 2025
Deltakende helseregion: HV HSØ HN HMN


Rus og folkehelse

Bakgrunn: Alkohol- og annen rusmiddelbruk anses å være viktige faktorer for den globale sykdomsbyrden, og det er godt kjent at rusbruk er assosiert med psykososiale problemer, mentale lidelser og somatisk sykdom.

Målsetting: Å undersøke alkohol- og annen rusmiddelbruk i forhold til viktige faktorer for folkehelsen, som for eksempel vanlige psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelse, uførepensjon, alderspensjon, og dødelighet. For alle disse sammenhengene, er både sammenhengene i seg selv, samt mulige mekanismer sentrale.

Design: Nasjonale og internasjonale populasjonsbaserte studier vil bli benyttet i dette prosjektet, og både krysseksjonelle og longitudinelle design vil bli benyttet.

Resultater: Prosjektet har så langt resultert i flere publikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, og hvor funnene inkluderer beskrivelser av sammenhengen mellom alkoholbruk og psykiske vansker hos ungdom og voksne, samt hvordan alkoholbruk henger sammen med uførepensjon.

 

 

Drug and alcohol consumption in a public health perspective

Background: Drug and alcohol-related problems are considered major contributors to the global burden of disease, and it is well-known that drug use and excessive alcohol consumption are associated with psycho-social problems, mental disorders and somatic illness.

Aims: To investigate drug use and alcohol consumption in relation to important public health factors such as common mental disorders, personality disorders, disability pensioning, retirement pensioning, and mortality. For all of these associations, the nature of the association and potential underlying mechanisms are considered relevant.

Design: Population-based studies in Norway and internationally will be employed for this project, and both cross-sectional and longitudinal designs will be used.

Results: The project has so far resulted in several publications in internationally peer-reviewed journals, and results have included descriptions of the association between alcohol use and mental health problems among adolescents and adults, as well as how alcohol use is related to disability pensioning.

Eldre og rus

Sverre Nesvåg, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV​

Alkohol, aldring og helse

Stavanger Universitetssykehus har siden 2008 tilbudt kartlegging og en kort oppfølging til pasienter som var innlagt for av en alkoholrelatert lidelse eller hendelse. De første årene var dette knyttet til akutte innleggelser, men de siste årene har tilbudet omfattet alle somatiske avdelinger. I 2011 gjennomførte Regionalt Kompetansesenter for Rusfmiddelforskning (KORFOR) en studie hvor fastleger ble intervjuet om sine erfaringer med pasienter som hadde fått en slik kartlegging og kort oppfølging under innleggelsen. Denne studien førte til at informasjonen til fastlegene ble bedret, og tilbudet på sykehuset ble mer målrettet. Studien ble publisert i Scandinavian journal of Public Health i 2012 (Alcohol-related hospital admissions: missed opportunities for follow up? A focus group study about general practitioners' experiences.Lid TG,Oppedal K,Pedersen B,Malterud K.).

Korfor planlegger nå en større studie både i allmennpraksis og på sykehus hvor vi ønsker å finne ut mer om hvordan vi best kan gjenkjenne og behandle alkoholrelaterte lidelser. Vi ønsker å fokusere på aldersgruppen 60+, fordi dette er det alderssegmentet hvor alkoholforbruket har økt mest siste årene, og andelen eldre i befolkningen øker. Omsetningen av alkohol i kroppen endres med økende alder, i tillegg samvirker alkohol med mange medikamenter på ulike måter. Alkohol kan spille inn ved svært mange sykdommer og helsetilstander generelt, og den eldre befolkningen har flere diagnoser hvor alkohol kan være en kompliserende faktor.

Vi planlegger nå i første omgang en studie om samarbeidet mellom fastleger og sykehuset om denne pasientgruppen. Vi ønsker å gjennomføre et fokusgruppeintervju med fastleger som har har pasienter som har hatt kontakt med ruskonsulent på SUS.

Prosjektet er et samarbeid mellom KORFOR og SUS.

Kontaktinformasjon:
Kristian Oppedal, larsenko@hotmail.com, tlf: 48 12 49 47

Torgeir Gilje Lid, fastlege Nytorget legesenter, Stavanger

Sverre Nesvåg, forskningsleder KORFOR


Rusrelaterte overdosar i akuttavdelingar
Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

The influence of illicit substance use on the effects of antipsychotics
Renata Alisauskiene, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2017
Deltakende helseregion: HV
 
Cannabis og psykose
Siri Helle, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Mental health and alcohol- and drug-related problems among adolescents
Ove Heradstveit, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2015 - 2018
Deltakende helseregion: HV HSØ


Skolefungering, utvikling, og bruk av helsetjenester hos ungdom  og sammenhengen med bruk av rusmidler

Bruk av rusmidler er utbredt blant ungdom. For mange av ungdommene fører bruk av rusmidler ikke til videre problemutvikling, mens andre ungdom utvikler rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske vansker.

I et forskningsprosjekt vil vi forsøke å øke kunnskapen om hvordan bruk av rusmidler påvirker skolemessig fungering hos ungdom i alderen 16 til 19 år, hvilke ungdom som utvikler problematisk bruk av rusmidler, og i hvilken grad ungdom med rusproblemer i kombinasjon med psykiske problemer gjør seg nytte av tilgjengelige helsetjenester.

Datagrunnlaget er fra Barn i Bergen-undersøkelsen, og det benyttes koblinger mot offisielle registerdata fra skoleregisteret i Hordaland, og fra Norsk pasientregister.

Prosjektet vil inngå i doktorgradsavhandlingen til Ove Heradstveit, og er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Kompetansesenter for rusforskning (KORFOR, Helse Stavanger), RKBU (Uni Research Helse), Folkehelseinstituttet, og Universitetet i Bergen.

 

Adolescents, substance use, and mental health

 

Ove Heradstveit, Center for Alcohol & Drug Research, Stavanger University Hospital

Project period: 2015- 2018

Professional affiliation: Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Uni Research Health

School-related impairment, development, and health service utilization among adolescents – and the use of alcohol and illicit drugs

Use of alcohol and illicit drugs is widespread among adolescents. For many of these adolescents, the use of substances do not lead to any prolonged difficulties, while some of the adolescents develop alcohol and illicit drug-related problems, often in combination with mental disorders.
In a research project we aim to increase the knowledge about how drug use affects school-related functioning in adolescents aged 16 to 19 years, which adolescents who develop problematic use of drugs, and to what extent young people with drug problems in combination with mental health problems will utilize and take advantage of available health care services.

The data are from the Bergen Child Study, with linkages to official registry data from both the school register in Hordaland municipality, and the Norwegian Patient Registry.
The project will constitute the doctoral thesis of Ove Heradstveit, and is a collaboration between researchers from the Center for Alcohol & Drug Research (KORFOR, Stavanger University Hospital), Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare (Uni Research Health), Norwegian Institute of Public Health, and the University of Bergen.


Barn og familie

 
Fedre, rus og vold
Henning Mohaupt, Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2009 - 2017
Deltakende helseregion: HV HSØ
 
Familieinvolvering i rusbehandling
Anne Schanche Selbekk, Privat ideell institusjon
Prosjektperiode: 2009 - 2016
Deltakende helseregion: HV HSØ
 
Barn eksponert for rus i svangerskapet
Eivind Sirnes, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2015 - 2016
Deltakende helseregion: HV

Barn eksponert for rus i svangerskapet: Morfologisk og funksjonell MR-undersøkelse av hjernen
 

Prosjektbeskrivelse:

Kunnskap om hvilke følger påvirkning av ulike rusmidler i svangerskapet kan ha for barns utvikling er fortsatt svært mangelfull, spesielt når det gjelder langtidseffekter. Formålet med prosjektet er å bidra med ny kunnskap om hvordan prenatal ruseksponering kan påvirke hjerneutvikling ved å belyse sammenhenger mellom biokjemisk miljø i fosterlivet og hjerneorganisk dysfunksjon senere i livet ved bruk av avanserte MR-undersøkelser. Studien er en hospitalsbasert oppfølgingsstudie av barn eksponert for rus i svangerskapet rekruttert gjennom Barneklinikken, Haukeland universitetssjukehus. Totalt 43 barn i alderen 10-14 år som er fulgt etter neonatal abstinens, eller senere henvist med spørsmål om rusrelatert skade, og tilsvarende antall kjønns- og aldersmatchede kontroller, er inkludert i studien. Av de ruseksponerte barna har omtrent 30 % vært utsatt for alkohol, mens 70 % har vært utsatt for andre rusmidler, hvorav de fleste er eksponert for opioider, inkl. barn av mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Man ønsker å kartlegge: 1) Gruppespesifikke forskjeller i hjernens morfologi med cerebral MR. 2) Gruppespesifikke forskjeller i funksjon med funksjonell MR (fMRI) med en oppgave som tester arbeidshukommelse og selektiv oppmerksomhet. 3) Assosiasjon mellom MR-funn og kognitivt funksjonsnivå.

 

Barn eksponert for rus i svangerskapet. Vekst helse og utvikling
Lisbeth Beate Sandtorv, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2009 - 2016
Deltakende helseregion: ​HV

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.