Stillingens formål
Parkinsonsykepleie skal bygge på de til enhver tid gjeldende generelle faglige retningslinjer for sykepleietjenesten og god sykepleiepraksis. Parkinsonpasienten skal sikres et faglig forsvarlig behandlingstilbud i overensstemmelse med sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer, og lover og forskrifter som gjelder for helsetjenesten generelt.
Parkinsonsykepleieren skal bidra til at pasienten ved egne, eventuelt pårørendes ressurser og helsepersonellets tjenester skal oppnå et optimalt nivå av:
- livskvalitet
- mestring
- egenomsorg
Plass i organisasjonen /arbeidssted
Parkinsonsykepleieren har sin arbeidsplass i tilknytning til en nevrologisk poliklinikk.
Krav til kompetanse
Parkinsonsykepleieren skal inneha kompetanse til å kunne møte og ivareta de ulike og spesielle behov som parkinsonpasienten og eventuelt deres pårørende har for helsetjenester. Lang erfaring og et særlig engasjement for denne pasientgruppen er et godt grunnlag for å inneha nødvendig kompetanse. Av formell kompetanse bør minimumskravet være gjennomført klinisk stige med fokus på parkinsonsykepleie. Det bør også som grunnlag for å inneha en spesialstilling som parkinsonsykepleier kunne stilles krav til videreutdanning i nevrosykepleie, eventuelt videreutdanning i geriatri eller psykiatri med fordypning innenfor sykepleie til pasienter med Parkinsons sykdom eller deres pårørende.
Ansvar- og myndighetsområder
Klinisk arbeid
Parkinsonsykepleieren utfører sitt ansvar og sine oppgaver i nært samarbeid med nevrolog. For å kunne møte og ivareta de behov som kan oppstå hos pasienter med Parkinsons sykdom, er det nødvendig at parkinsonsykepleieren har solid kunnskap om sykdommen og medisinsk og kirurgisk behandling. En må ha kunnskap om sykdomsutvikling, symptomer og komplikasjoner av motorisk og ikke motorisk art som grunnlag for å samle nødvendige data, planlegge og iverksette sykepleie i nært samarbeid med pasienten. Parkinsonsykepleieren må ha spesialkunnskap om virkning og eventuelle bivirkninger og komplikasjoner som følge av medikamentell parkinsonbehandling og kunne iverksette nødvendige tiltak, eventuelt henvise til andre fagpersoner.
Parkinsonsykepleieren må ha god forståelse for ulike reaksjoner som kan oppstå for pasient og eventuelle pårørende i de ulike faser ved utvikling av en kronisk sykdom og må kunne bistå med emosjonell støtte i kritiske faser. Sykepleien må bygge på tilgjengelige og mulige ressurser hos pasienten og i omgivelsene. I rollen som parkinsonsykepleier vil en sjelden ha oppgaver knyttet til den daglige omsorg og oppfølging av pasienten. En vil derfor ha et spesielt ansvar for å informere, undervise, veilede og gi råd til pasienten og eventuelle pårørende om hvordan de på beste måte kan møte de utfordringer som sykdommen vil kunne medføre av forandringer i helsetilstand og daglige virke. Det vil av samme grunner være nødvendig å sette av faste trefftider på telefon både for pasienter og pårørende. All konsultasjon skal dokumenteres i henhold til gjeldende lovverk.
Det vises for øvrig til veiledende sykepleieplaner for mer detaljerte retningslinjer for sykepleie til parkinsonpasienter
Koordinatorrolle
Pasienten med Parkinsons sykdom vil kunne trenge hjelp fra ulike faggrupper i helsetjenesten. Parkinsonsykepleieren må derfor ha kunnskap om andre faggruppers kompetanse og har i samarbeid med nevrolog en sentral oppgave med å kartlegge og vurdere behovet for å trekke inn andre aktuelle fagpersoner som kan gjøre sine vurderinger og fremme forslag til behandlingstiltak. Parkinsonsykepleieren vil ha en sentral plass i et tverrfaglig team rundt pasientene og ha et særlig ansvar for å koordinere de tjenestene som tilbys innenfor spesialisthelsetjenesten og sørge for et godt samarbeid i det tverrfaglige teamet. Spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringssenter vil inngå som et viktig behandlingstilbud. Det vil også inngå som en del av ansvaret til parkinsonsykepleieren å informere om det tilbudet kommunehelsetjenesten kan gi og være behjelpelig med å søke om kommunale helsetjenester. Det må tilstrebes et godt og regelmessig samarbeid mellom pasient, parkinsonsykepleier i spesialisthelsetjenesten og aktuelle faggrupper i de kommunale helsetjenester. Parkinsonsykepleieren må ta ansvar for å vurdere om kravet til å utarbeide individuell plan er til stede.
Å leve med Parkinsons sykdom kan gi ulik grad av funksjonsbegrensninger. Det vil derfor være viktig å vurdere behovet for og retten til hjelpemidler og/eller økonomiske støtteordninger. Parkinsonsykepleieren må i samarbeid med andre faggrupper være behjelpelig med å søke om en slik hjelp. Parkinsonsykepleieren skal informere om aktuelle brukerorganisasjoner og selv bidra til å ha en god dialog med disse.
Veiledning og undervisning
Helsepersonelloven pålegger sykepleierne plikt til å veilede og undervise kolleger. Mange med Parkinsons sykdom mottar hjelp og tjenester fra fagfolk som har begrenset erfaring og mangler spesialkompetanse innenfor parkinsonsykepleie. Parkinsonsykepleieren har derfor et spesielt ansvar for å tilby undervisning og veiledning til de som har arbeidsoppgaver knyttet til parkinsonpasienter i kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det vil i særlig grad gjelde ansatte i ulike virksomheter i kommunehelsetjenesten. En må kunne bistå med praktiske råd og veiledning i konkrete pasientsituasjoner og i arbeid med utforming av pleieplaner. En må også ta ansvar for at de kommunale helse- og sosialtjenestene er kjent med rollen som parkinsonsykepleier. Parkinsonsykepleier må være tilgjengelig for annet helsepersonell ved bruk av faste telefontider.
Som spesialsykepleier vil en også ha et særlig ansvar for å tilby sin spesialkompetanse i utdanning av helsepersonell.
Fagutvikling og kompetanseoppbygning
Parkinsonsykepleieren må i samarbeid med overordnede ta ansvar for å videreutvikle sin fagkompetanse i tråd med samfunnets krav til kunnskapsbasert praksis. En må aktivt søke ny kunnskap og kunne nyttiggjøre seg det tilbudet av informasjon og kunnskap som er tilgjengelig ved bruk av IKT. Det forventes at en i utøvelsen gjør bruk av anerkjent og ny forskning som grunnlag for sykepleien til parkinsonpasienten. Parkinsonsykepleieren vil ha et særlig ansvar for å sikre god kvalitet på de sykepleietjenester som tilbys parkinsonpasienten, kritisk vurdere gjeldende praksis og være en pådriver i arbeidet med å utvikle retningslinjer for beste praksis. Som spesialsykepleier innenfor et avgrenset fagfelt vil det være nødvendig å bidra i nasjonale og internasjonale faglige sammenhenger / faglig samarbeid. Det vil også være aktuelt å delta i og initiere prosjekt- og forskningsarbeid innen egen faggruppe og i tverrfaglige grupper.
› Lærings- og mestringskurs
