Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Stavanger

Cochleaimplantat, voksne

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.

Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

 

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med cirka 15–30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset. Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet.

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning og høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er én person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd og at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.

Henvisning og vurdering

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

På SUS utfører vi også CI-kontroller på voksne for å avlaste andre sykehus.  

Henvisningen fra fastlege må inneholde:

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR-undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdommer og hørselshistorie

Henvisning fra spesialist må inneholde:

  • hørselshistorie (debut, eventuell årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc.
  • informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • øvrig helse og operabilitet
  • gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5–1mm og coronale rekonstruksjoner
  • informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)

Utredning

En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte.

Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat.

Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt.

I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.

Noen vanlige undersøkelser er:

CT av hodet (CT-Caput)
MR av hodet (MR-caput)
Hørselstest

 

Behandling

Resultata etter utgreiing blir vurderte tverrfagleg i ei gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.

Utgreiinga blir avslutta med ein samtale saman med lege. På denne samtalen kan ein gjerne ha med pårørande. Da går ein gjennom resultatet av undersøkingane.

Dersom det er funne indikasjon for CI, er det opp til kvar enkelt pasient å avgjere om han eller ho vil ta imot tilbodet. Denne avgjerda kan ein ta på sjukehuset eller etter at ein har komme heim og tenkt over tilbodet. Det er viktig å vere godt informert før avgjerd om kokleaimplantasjon blir tatt.

Dersom det blir vedtatt at det skal opererast inn cochleaimplantat, blir du sett på venteliste til operasjon.

Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanleg å vere innlagt på sjukehuset til neste dag, men dette kan variere.

Oppfølging

Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4–6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene.

Signalene som overføres til hjernen etter at man har fått operert inn et cochleaimplantat, er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet.

Kontakt

Østbygget Øre-nese-hals-avdelingen

Kontakt Øre-nese-hals-avdelingen

Oppmøtested

Østbygget, 2. etasje. Følg gule striper fra hovedinngangen. Bruk heisen bak kantina.

Betongbygg med skyvedør. Foto.

Østbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Kurs

  • Coclea implantat
    Kurs for personer med CI (coclea implantat) og for personer som vurderer CI. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Coclea implantat
    25.
    november
    2025