Epilepsi

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.

Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Medisinar

Epilepsi behandlar vi i første rekkje med anfallsførebyggjande medisinar, også kalla antiepileptika. I Noreg finst rundt 25 legemiddel mot epilepsi. Dei har alle noko ulik profil for effekt og biverknad.

Med dagens medisinar oppnår 60 til 70 prosent ein god kontroll over anfalla.

Les om ulike epilepsimedisinar (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant dei vel 30 prosent som ikkje får anfallskontroll med legemiddel, kan somme pasientar tilbydast epilepsioperasjon.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderast dersom det ikkje er mogleg å oppnå kontroll på anfalla med legemiddel, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Diettbehandling

Behandling med diett kan vere eit alternativ for personar med vanskeleg kontrollerbar epilepsi der medikament ikkje har gitt tilfredsstillande anfallskontroll.

Nye opplysningsfilmar om epilepsi

Norsk epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laga ein filmserie med korte opplysningsfilmar. Kvar episode skal svare på eit spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. Dei korte episodane kjem både på norsk og engelsk. Filmane er godt eigna i undervisning og som folkeopplysing.

Sjå filmane på nettsida til SSE (oslo-universitetssykehus.no)

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.