HIV behandling
Hiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået ditt så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer. Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
Alle hiv-positive i Norge blir tilbudt behandling så fort diagnosen er stilt og vi har fått litt oversikt over deg og livet ditt.
Målet med hiv-behandlingen er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig. Hvis man lykkes med å få virusnivået i blodet ned, noe de aller fleste lykkes med, vil immunforsvaret bli tilnærmet normalt igjen. Faren for hiv-relaterte sykdommer og plager vil da være veldig liten.
Medisiner som brukes til å redusere virusnivået ved en virusinfeksjon, kalles antiviral medisiner. Disse medisinene helbreder ikke virussykdommen, men bremser utviklingen av den. For å redusere virusnivået ved en hiv-infeksjon, brukes en kombinasjon av flere ulike antivirale medisiner.
Før
Hiv - behandling krever ingen spesiell forberedelse utover at du må innstille deg mentalt på å ta medisiner regelmessig livet ut. Regelmessig bruk er viktig for å unngå at viruset blir motstandsdyktig eller resistente mot medisinen.
Under
Moderne hiv-behandling er basert på ein kombinasjon av minst tre medisinar – såkalla kombinasjonsbehandling. Medisinane tar du heime. Behandlinga varer livet ut. Dei fleste greier seg i dag med ein–tre tablett(ar) éin gong dagleg, med eller utan mat. Dette er kombinasjonstablettar som inneheld fleire verkestoff i ein og same tablett. Ved kombinasjonsbehandling blir medisinar nytta frå minst to grupper av hiv-medisinar (oftast éin eller to NRTI + ein integrasehemmar).
Gjer det vondt?
Sjølve behandlinga gjer ikkje vondt, men du kan oppleve biverknader.
Biverknadar
I likskap med alle andre medisinar kan hiv-medisinar gi biverknader, men biverknadene er som regel få og milde. Dei vanlegaste biverknadene er at ein er trøytt, svimmel, kvalm, kastar opp, har diaré, slit med å sove og har hovudverk. Desse biverknadene blir mindre eller forsvinn som regel etter få veker. Enkelte hiv-medisinar kan gi biverknader som oppstår først etter lengre tids behandling. Dersom biverknadene blir for vanskelege å handtere, kan du i dei fleste tilfelle bytte ut éin eller fleire av medisinane i kombinasjonsbehandlinga. Snakk med legen eller sjukepleiaren din dersom du opplever biverknader.
Du skal aldri avbryte hiv-behandlinga på eiga hand utan å konferere med behandlande lege.
Kor lenge varer behandlinga?
Det er gjort store framsteg i behandling av hiv, men sjølv livslang behandling kurerer ikkje infeksjonen. Personar som lever med hiv må gå regelmessig til kontroll for å sjekke at behandlinga verkar, at den ikkje er årsak til biverknader, og for å få resept.
Etter
Hiv-behandlingen varer livet ut. Det er viktig å følge behandlingsopplegget nøye for å opprettholde et best mulig nivå av medisinen i kroppen, samtidig som det reduserer risikoen for resistensutvikling. Hvis det blir for liten mengde medisin i kroppen, vil ikke lenger behandlingen hindre viruset i å formere seg. Det kan føre til resistens, noe som innebærer at medisinene ikke lenger gir samme effekt.
Hvis du tar medisinene hver dag, er risikoen veldig liten for at viruset skal bli resistent.
Kontroll - oppfølging
Du må komme til kontroll ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk jevnlig i årene som kommer. I begynnelsen er det mange blodprøver, målinger og registreringer. Du trenger også en del informasjon og - ikke minst - muligheter til å stille spørsmål. Det første halve året blir det derfor hyppige kontroller, både hos lege og sykepleier. Etter oppstart av hiv-behandling er det ofte kontroll hos sykepleier etter 4 uker og til legen etter 6 uker. Hvis alt går på skinner, og du ikke har flere tilleggsproblemer, holder det ofte med kontroll 1-2 ganger per år. En av disse kan ofte være hos en sykepleier.
De viktigste blodprøvene er måling av virusnivået (=hiv-RNA) og antall CD4-celler. Virusnivået angir mengden hiv-virus i blodet. Målet med behandlingen er å komme ned til et ikke-målbart virusnivå (hivrna 0). Det betyr ikke at viruset er borte, men at virusnivået i blodet er så lavt at testen ikke kan påvise det. Antall CD4-celler viser hvor godt immunforsvaret fungerer. Når CD4 nivået er over 500 er det innenfor normalområdet. Det tas også en del andre klinisk kjemiske blodprøver årlig som lever/ nyreprøver, kolesterol osv.
Vi sender deg innkalling til time for rutineprøver to uker før kontroll. Du får en sms-påminnelse fire dager før lege/sykepleier-konsultasjonen, men dessverre får du ikke påminnelse før blodprøven. Det er likevel viktig at du kommer på riktig dag. På torsdager lager vi klar blodprøverekvisisjoner for hele kommende uke. Hvis legen har sagt du skal ta noen tilleggsprøver, eller du er med i et forskningsprosjekt, hekter vi dette på da. Hvis du kommet uten avtale blir det derfor veldig besværlig for oss å finne ut hvilke prøver du skal ta. Vi ber deg derfor om selv å legge inn en påminnelse på din egen mobil om timen du har for blodprøver.
Vær oppmerksom
Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
Forholdsregler
De fleste med hiv-infeksjon står på behandling, har et normal immunforsvar og behøver derfor ikke å ta spesielle hensyn i hverdagen. For å være best mulig beskyttet mot infeksjoner er det lurt å ta i mot vaksiner du får tilbud om.
Når du er i utlandet er god håndhygiene og beskyttelse mot myggstikk spesielt viktig. Det er også viktig at du ivaretar din egen seksuelle helse på en god måte. Lær deg detaljer om hvordan syfilis, chlamydia og gonore smitter, og hvordan du kan beskytte deg mot å få det. Du bør også kjenne til hvilke symptomer disse sykdommene kan gi. Oppsøk lege så fort du får sår eller plager som kan være tegn på kjønnssykdom. Da blir det ofte tatt en pinneprøve fra hals, anus og evt vagina, i tillegg til en urinprøve. Du kan også ha syfilis, chlamydia eller gonore uten å merke noe selv. Hvis du har et aktivt seksualliv med flere partnere bør du derfor teste deg jevnlig (hver 3.-6. mnd), selv om du ikke har plager. Vi sjekker rutinemessig alle for syfilis og hepatitt B og C en gang i året.
Hvis du ennå ikke står på hivbehandling er det spesielt viktig at du søker lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Hvis dette viser seg å være AIDS er det helt avgjørende at du kommer raskt i gang med behandling.