Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Stavanger

Behandling

Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

Hjertesvikt

Før

Hjertesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det flere bidragsytende faktorer til hjertesvikt hos én og samme person. De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) og høyt blodtrykk. Disse sykdommene regnes som livsstilssykdommer, altså sykdommer som i stor grad kan unngås gjennom en mer gunstig livsstil. 

Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre hjertesvikt er derfor å oppnå bedre livsstil i befolkningen generelt.

De viktigste tiltakene du kan gjøre for å unngå hjertesvikt i fremtiden er:

  • Mosjonere jevnlig
  • Holde kroppsvekten i normalområde (kroppsmasseindeks 18-25 kg/m2)
  • Spise normalt sunt med høyt inntak av grønnsaker og grove kornprodukter og lavt inntak av sukker, salt og fett
  • Slutte å røyke. 
  • Du behøver ikke være totalavholdende fra alkohol, men du bør unngå et høyt alkoholinntak (mer enn 1-2 enheter per dag for kvinner og 2-3 enheter for menn).

 

Under

Eigeninnsats er ein berebjelke i hjartesviktbehandlinga. Alle som har hjartesvikt, bør følge dei livsstilsråda dei får av legen, og for dei fleste vil det innebere ei omlegging av livsstilen. Sjølv om dette kan vere vanskeleg å få til, vil du få betra livskvalitet og mindre symptom dersom du klarer å følge råda under.

Vektkontroll

Vektkontroll med føring av dagbok kvar veke (ev. hyppigare i ustabile fasar) er noko av det viktigaste i eigenbehandlinga. På lang sikt er det anbefalt kontrollert vektnedgang dersom du er overvektig i utgangspunktet. Dersom du derimot er mager i utgangspunktet, bør du trene for å auke muskelmassen.

Unødvendige kilo er ei ekstra belastning for hjartet. Vektreduksjon ned mot idealvekt er anbefalt. Ved starten av hjartesviktbehandlinga vil vekta ofte gå ned på grunn av at det skiljast ut meir vatn. I stabile fasar er stabil vekt eit teikn på at sjukdommen er under kontroll. 

Vektoppgang kan vere uttrykk for væskeoppsamling og behov for å auke behandlinga med vassdrivande medikament (diuretika). Vektreduksjon som ikkje er planlagt, kan vere utrykk for væskeunderskot med fare for påverknad av nyrer og salt i kroppen. 
Kosthald
Anbefalt kosthald til deg med hjartesvikt er det same som blir anbefalt som sunt, hjartevennleg kosthald til befolkninga elles. Har du hjartesvikt, bør du unngå salt mat, og du bør ikkje bruke ekstra salt i matlaginga. Mindre væskeinntak er sjeldan nødvendig i stabile fasar av sjukdommen, men kan vere nyttig om du har hevelsar i beina.

Røykestopp

Røyking aukar innhaldet av karbonoksid (kolos) i blodet. Kolos binder seg sterkare til dei raude blodlekamane enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjartesvikt klarer ikkje hjartet å dekke alle behova for oksygen som organa har. Røyking vil forverre situasjonen ytterlegare. Røyking medfører òg at åreforkalkingsprosessen i kransårene til hjartet aukar. Har du hjartesvikt, anbefaler vi derfor at du sluttar å røyke.

Alkoholforbruk

Alkohol påverkar blodsirkulasjonen og har ein negativ verknad på hjartemuskelcellene. Det åtvarast mot dagleg alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol hos pasientar med hjartesvikt. Derimot inneber eit moderat forbruk av alkohol ingen risiko. Hos enkelte vil alkohol utløyse/forverre tilstanden, og avhald kan då «kurere» sjukdommen.

Fysisk aktivitet

Dagleg fysisk aktivitet er ønskeleg ved alle grader av hjartesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået blir tilpassa deg, og du må vere spesielt varsam dersom du har alvorleg hjartesvikt. Regelmessig trening på eiga hand er viktig. 

Dei fleste som har hjartesvikt, bør trene slik at dei blir sveitte og andpustne minimum tre gonger i veka. Det er lurt at du set deg eit konkret mål, for eksempel å gå ein bestemt tur (helst med nokre ordentlege oppoverbakkar) tre gonger i veka. Nokon synst det er nyttig å følge med på ein skritteljar (dei fleste moderne telefonar har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Nokre få grupper av pasientar med arveleg årsak til hjartesvikt bør unngå hardtrening og større påkjenningar. Spør legen din dersom du er i tvil. 

Seksuell aktivitet

Det er ikkje haldepunkt for at det er farleg å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjartesvikt. Mange som har hjartesvikt, slit med potensen på grunn av sjukdommen i seg sjølv, tilleggssjukdommar og medisinbruk. Du behøver ikkje å vere redd for å ta opp dette problemet med legen din!

Vaksinar

Pasienter med hjartesvikt, vil tole vanlege infeksjonssjukdommar dårlegare enn befolkninga elles. Fleirtalet av dei som har hjartesvikt, bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus (kvar haust), og enkelte bør òg få pneumokokkvaksine. Spør legen din om du bør bli vaksinert.

Etter

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjertesvikt og pårørende er det derfor viktig å ha kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager. Den enkelte må ta ansvar for egen sykdom og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste enkelttiltaket for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

Har du hjertesvikt trenger du vanligvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjelder i høyeste grad også livsstilsråd: En sunn og tilpasset livsstil både forbygger hjertesvikt, bedrer symptomene ved hjertesvikt og hindrer tilbakefall.

Kontakt

Sydbygget Kardiologisk poliklinikk

Kontakt Kardiologisk poliklinikk

Oppmøtested

Gå inn hovedinngangen. Ta til venstre og ned i U-etasjen.

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 15:00
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem

Transport

​Hvis du har time ved denne poliklinikken, har du mulighet til å sjekke inn digitalt – enten via mobil eller på en av automatene i velkomstområdet på SUS.

Du får en SMS på dagen du har time, med beskjed om å registrere deg når du har ankommet sykehuset. Når du kommer til sykehuset, registrerer du deg på mobilen din, eller på automat i velkomstområdet. Da får du beskjed hvilken ventesone du skal gå til.

I ventesonen venter du til du får en ny SMS, som sier at behandleren din er klar til å ta imot deg. Du får beskjed om romnummer du skal gå til. Etter timen kan du dra rett hjem, og betale når du får en SMS med beskjed om at fakturaen er klar. Du kan betale med Vipps eller faktura.

Hvis du ikke ønsker å betale på mobil, kan du også betale med kort i automaten som står i velkomstområdet. Hvis sykehuset ikke mottar betaling fra deg, vil du motta en faktura.

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller Vy for ruter og rutetider.

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.

Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

​Les mer om mattilbudet på Våland